- Kommunikasjonsrådgivere bør sette seg inn i kravene

FAKTA

Malin Rygg, leder for tilsynet for universell utforming av IKT i Difi. 

Hva betyr de, og hvilke konsekvenser får de? Kravene til universell utforming av nettsteder og automater trer i kraft allerede 1. juli i år. Hvordan skal kommunikasjonsrådgivere og nettredaktører forholde seg til disse? Vi stilte Difi spørsmålene som er relevante for alle som jobber med digital kommunikasjon.

– For mange fremstår begrepet «universell utforming» noe diffust, til tross for at det har eksistert lenge. Hvordan definerer dere begrepet og dets betydning i én eller to korte setninger?

– Du skal, uansett alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, på en god og enkel måte kunne bruke nettsider eller automater som du møter i hverdagen. Representanter fra IKT-bransjen uttrykte det treffende i et innlegg i Aftenposten i april: «Tekstede videoer er bra for hørselshemmede, men også for pendleren på toget. God lesbarhet er bra for synshemmede og de som «bare» har glemt lesebrillene hjemme. At nettsidene kan brukes med tastatur er bra for en med nedsatt motorikk og en med senebetennelse.», sier leder for tilsynet for universell utforming av IKT i Difi, Malin Rygg.

Nye løsninger nå – eksisterende løsninger fra 2021

– Difi fremholder at reglene gjelder for svært mange. Hva legger dere i «svært mange»?

– Reglene gjelder for alle virksomheter som har nettsider eller automater rettet mot allmennheten. Det gjelder derfor de fleste virksomheter både i privat og offentlig sektor. Vi snakker ofte om at vi skal drive tilsyn med over 80 000 virksomheter. Dette er virksomheter med mer enn 4 ansatte og som står for 84 prosent av samlet omsetning og 94 prosent av sysselsettingen i norske virksomheter. Reglene vil også gjelde for mindre virksomheter som har nettsider, automater eller begge deler, slik at det reelle tallet på virksomheter som skal følge reglene er høyere. I første omgang vil reglene bare gjelde for de som anskaffer nye ikt-løsninger eller gjør vesentlige oppgraderinger av eksisterende nettsider eller automater etter 1. juli 2014. Fra 2021 gjelder reglene også eksisterende nettsider og automater.

I en nylig utsendt pressemelding hevder Difi at "den digitale kvaliteten" blir bedre med universell utforming av IKT. Men hva betyr det? Rygg forklarer:

– Universell utforming bidrar både til bedre lesbarhet, intuitiv navigering, løsninger som fungerer med hjelpemidler, god kontrast, forståelig språk. Design, tekst og hvilken kode løsningen er bygget opp med, er det som skal utformes universelt. Det er kvaliteten i digitale tjenester, altså kvaliteten på nettsider og automater, som blir bedre, fastslår hun.

Gjør litt mer med enkle grep

Arbeidet med universell utforming er en kontinuerlig prosess.

– For å få til en godt universelt utformet nettside kan du gjerne gjøre litt mer enn bare det som forskriften krever. I vårt veiledningsmateriell på uu.difi.no, som vi kaller uu-skolen, har vi laget forslag til løsninger som møter kravene, men vi har også foreslått hva du kan gjøre i tillegg. Det handler ikke nødvendigvis om svært omfattende eller kostbare grep.

– Alle nettsider og automater som anskaffes etter 1. juli i år skal være universelt utformet. Er det ikke da et paradoks at eksisterende nettløsninger kan synde helt frem til 2021?

– Nei, det synes vi ikke. Det er nødvendig å gi dette såpass med tid. Fristen er satt langt frem i tid for å ta hensyn til at nettsider og automater skiftes ut til ulike tider. Innen 2021 vil de fleste løsningene ha behov for oppgradering eller utskifting, og da skal neste versjon følge kravene til universell utforming. Våre beregninger tilsier at flertallet av nettsider og automater uansett vil være skiftet ut eller betydelig oppgradert lenge før 1. januar 2021. Når du skifter ut eller gjør en betydelig oppgradering av en eksisterende nettside eller automat, vil vi regne den som en ny løsning og derfor bli omfattet av reglene tidligere enn 2021.

Lav kjennskap til regelverket

Er universell utforming for komplisert og tungt? Den lave kjennskapen til kravene kom blant annet til syne da Difi gjennomførte en spørreundersøkelse blant 1150 offentlige og private virksomheter. Resultatene er oppsummert i rapporten "Digitalisering for alle?" som ble lansert 3. juni.

– Er regelverket for komplisert og tungt, eller er det andre årsaker til den lave kjennskapen?

– Vanskelig å si. Sett fra vårt perspektiv er ikke regelverket komplisert eller tungt, men vi ser selvsagt at kravene krever teknisk innsikt. Vi har derfor lagt vekt på at veiledningen på tilsynets nettsted uu.difi.no forklarer kravene også for de som ikke har teknisk kompetanse. Nettstedet er godt besøkt og vi har hørt fra flere kanter at sidene er til god hjelp, så vi håper at enda flere vil bruke dem og hente ut kunnskap, motivasjon og verktøy, sier Rygg.

I norsk presse har overskrifter som «Staten tvinger alle over på nye nettsider», «Lar du vær blir du straffet» og «Prisen for nye nettsider blir 25–30 prosent dyrere» stått å lese. Rygg forteller at Difi jobber aktivt for å motvirke denne typen negative og lett sensasjonspregede oppslag.

– Vi snakker svært gjerne med journalister. Vi i tilsynet i Difi ønsker å være til stede i den offentlige debatten, både for å ta ordet og for å lytte til andre. Vi vil vise at loven har et positivt formål, som er likeverd og likestilling. Og ikke minst at gode, enkle og tilgjengelige løsninger er noe som er bra for oss alle. SSBs arbeidskraftsundersøkelse for 2013 viser at 17 % av landets befolkning har midlertidig eller varig nedsatt funksjonsevne. Så universell utforming er nødvendig for mange, men samtidig bra for alle. På uu.difi.no prøver vi å vise hva du kan gjøre for å følge kravene og at det ikke nødvendigvis vil være dyrt.

– Manglende oppfyllelse av kravene kan blant annet straffes med pålegg om retting og bøter. Hvordan planlegger dere å ha oversikt over de aller fleste nettsteder til enhver tid?

– Vi legger ikke opp til å ha en løpende oversikt over alle nettsteder. Vi vil først og fremst se på områder som er viktige for å delta i samfunnet. Vi kommer til å ta noen stikkprøver og vil konsentrere oss om noen utvalgte bransjer eller områder som er spesielt viktige for innbyggerne, som for eksempel offentlig tjenesteyting, bank og transport. Når vi er ute og snakker viser vi til at reaksjonen, dersom vi avdekker avvik ved en løsning, først og fremst er pålegg om retting. Vi fremhever at det er bare dersom en virksomhet ikke viser vilje til å rette, at det kan bli snakk om reaksjon i form av dagbøter.

Nettredaktør? Still krav og få kunnskap

Det er flere ting den jevne nettredaktør bør tenke på ved anskaffelse av ny nettløsning, men også i den daglige driften av nettstedet sitt.

– Still krav om universell utforming ved anskaffelse av et nettsted. Universell utforming er en prosess, følg opp at kravene faktisk blir implementert når utviklerne lager nettsiden. Ta inn universell utforming i redaksjonelle rutiner og i rutiner for feilretting, oppfordrer Rygg.

Det mange kommunikatører lurer på, er hvor mye kunnskap som faktisk trengs for å kunne gjøre en god jobb i å oppfylle Difis krav til universell utforming. Rygg mener at det viktigste er å ha en viss kjennskap, og samtidig være bevisst på at kravene er til for å sikre at alle brukere og målgrupper skal få tilgang til samme budskap.

– Jeg vil anbefale alle kommunikasjonsrådgivere å sette seg godt inn i temaet universell utforming. Det vil ikke være like viktig i alle stillinger å kunne alle detaljene og de nøyaktige kravene, men en viss kjennskap må de fleste ha, og jeg tror det vil være et fortrinn å ha kompetanse på universell utforming i fremtiden. Det er også viktig at kommunikasjonsledere kjenner dette godt, i tillegg til nettredaktørene og redaksjonene deres selvsagt. Kort fortalt er det ingen tvil om at det er en fordel for kommunikasjonsrådgivere å ha inngående kjennskap til universell utforming.

Her får du hjelp

Foreløpig har Difi opprettet veilederen uu-skolen på uu.difi.no som alle kan bruke. Men for å oppnå god universell utforming, bør du helst gjøre litt mer enn bare å følge visse suksesskriterier. I uu-skolen gis forslag til hva du kan gjøre utover å følge minimumskravene.

Difi har dessuten holdt flere informasjonsmøter, og flere vil komme til høsten. De holder foredrag på konferanser og prøver å være aktive og tilstede på Twitter (@uudifi). Brenner du inne med spørsmål? Kontakt Difi på e-post eller se uu.difi.no.

– På sikt vil vi også vurdere å tilby e-læringskurs. Vi ser at markedet har begynt å tilby kurs i universell utforming, og vi vil vurdere behovet etter hvert, avslutter Malin Rygg.