Åpen påvirkning

Vi mener et slikt register vil bidra til å styrke demokratiet og øke tilliten til de politiske beslutningsprosessene. I dag er det nøyaktig en måned til presidentskapet skal gi sin innstilling til Venstres forslag om å innføre et lobbyregister i Norge. Dersom dette forslaget blir nedstemt, risikerer vi at det tar minst fire nye år før det på ny kommer en reell mulighet til å få innført en registreringsordning for lobbyvirksomhet. Derfor spør vi i dag: «Vil du fortelle oss hva du skal», og håper og tror at de fleste vil være positive til det.

I DN 28. november 2013 etterlyste Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen en prinsippdiskusjon om et norsk lobbyregister. Manus stilte en rekke spørsmål som man er nødt til å ta stilling til i utformingen av en lobbyregulering i Norge. I dag presenterer Kommunikasjonsforeningen, Presseforbundet, Redaktørforeningen og Transparency International Norge et konkret forslag til struktur for et norsk lobbyregister. Det håper vi vil kunne bidra til en opplyst og konstruktiv debatt om hvordan et slikt system kan se ut og fungere. For det er nå debatten må tas.

Sammen representerer vi flere sider av offentligheten: kildene, media og antikorrupsjonsarbeidet. Til tross for våre ulike formål, har vi et viktig felles mål: mer åpenhet. Vi tror at alle vil tjene på et politisk system som er mer gjennomsiktig når det kommer til politiske påvirkningsprosesser. Transparency International Norge sin rapport «Norges integritetssystem – ikke helt perfekt?» fra 2012, viste at det tross jevnt over gode resultater, ikke stod så bra til med Stortingets integritetsmekanismer. Dette er et varsku som bør tas alvorlig. Som et av tiltakene, foreslo Transparency International Norge at det burde innføres et norsk lobbyregister.

I forbindelse med maktutredningen ble det gjort en studie av stortingsrepresentanters og lederes holdninger til, og bruk av profesjonell lobbyisme (Gullberg og Helland 2003). 65,5 prosent av stortingsrepresentantene var helt eller delvis enig i at profesjonell lobbyisme kan bidra til at viktige saker blir grundigere belyst, samtidig som 88,4 prosent av storingsrepresentantene var helt eller delvis enige i at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres. I lys av disse tallene er det besynderlig at politikerne fire ganger siden år 2000 har nedstemt forslag om å få innført en registreringsordning for lobbyvirksomhet på Stortinget. La ikke dette bli tilfellet denne gangen også. Vi har tro på at mer kunnskap, større bevissthet og ikke minst et konkret forslag som kan diskuteres vil føre til at politikerne i denne runden fatter et annet vedtak.

Redaktørforeningen, Presseforbundet, Transparency International Norge og Kommunikasjonsforeningen er ikke nødvendigvis enige i alle detaljer rundt innføringen av et eventuelt lobbyregister, men vi er enige om det aller viktigste: Det er behov for et slikt register i Norge. Derfor fremmer vi et konkret forslag, et minste felles multiplum, til hvordan et lobbyregister kan se ut:

• Registreringen må være obligatorisk.
• Både personen og virksomheten som tar kontakt, samt de som har vært involvert i forberedelsene må registreres.
• Politikeren som møter lobbyisten må registreres.
• Det må oppgis hvilken interesse den som ønsker å påvirke representerer.
• Formålet med kontakten må oppgis, dvs. hvilken politisk prosess man ønsker å påvirke og hvilken sak det gjelder.
• Registeret må være elektronisk søkbart for alle.

Vi har tro på at en registreringsordning etter denne strukturen vil gi oss et godt innsyn i påvirkningen av politiske myndigheter som finner sted i Norge. Nå inviterer vi motstanderne til å forklare hvorfor de mener et slikt register vil være uheldig.

Therese Manus, daglig leder, Norsk Kommunikasjonsforening
Guro Slettemark, generalsekretær, Transparency International Norge
Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær, Norsk Presseforbund
Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening

Kronikken stod på trykk i DN 27. januar 2014.