Kommunikasjon og innflytelse

Funnene vil gi medlemmer av Kommunikasjonsforeningen et godt innblikk i mekanismene som fører til innflytelse gjennom kommunikasjon. Forskningsprosjektet skal avsluttes innen påske 2013.

– Gjennom å forske på faget ønsker vi å bidra til å løfte bransjen og profesjonen. Vårt mål er å generere ny kunnskap som bransjen og medlemmene våre vil få nytte av. Slik håper vi å kunne bidra til å profesjonalisere bransjen ytterligere, sier Astrid Mjærum, styreleder i Kommunikasjonsforeningen.

Det er Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Proba samfunnsanalyse som har fått oppdraget med å undersøke hvordan kommunikasjon gir innflytelse. Prosjektgruppen består av Trygve Gulbrandsen og Fredrik Engelstad fra ISF, samt Lars Erik Becken og Ingunn Marie Eriksen fra Proba samfunnsanalyse. Det er en godt sammensatt prosjektgruppe med spisskompetanse innen maktforskning, tillit, arbeids- og velferdspolitikk og eliter.

Empiriske undersøkelser

Forskningsprosjektet vil bestå av flere delundersøkelser og benytter seg av både kvantitativ og kvalitativ metode. I den innledende fasen av prosjektet, som vi er inne i nå, skal det gjennomføres dybdeintervjuer med sentrale personer i bransjen.

– I første fase av prosjektet kartlegger vi variasjonen i oppgavene til kommunikasjonsrådgivere. Deretter vil vi undersøke vilkårene for å ha innflytelse. Det er stor variasjon i kommunikasjonsrådgiveres oppgaver og innflytelse kan være både direkte og indirekte. Direkte innflytelse overfor arbeidsgiver i en etat, forening eller bedrift er noe annet enn når en kommunikasjonsrådgiver gir råd om hvordan en klient skal opptre for å få gjennomslag for sine ønsker i politiske saker. Dybdeintervjuene vil gi kunnskap om hvilke prosesser som gjør seg gjeldende i de forskjellige kommunikasjonsrollene, sier Trygve Gulbrandsen, forsker ved ISF og prosjektleder for studien.

Praktisk verdi for medlemmene

Det legges stor vekt på at forskningsprosjektet skal gi ny kunnskap som medlemmene i Kommunikasjonsforeningen kan bruke for å utvikleseg og sin virksomhet videre. Et av prosjektets siktemål er å få kartlagt hva som ligger til grunn for effektiv utøvelse av kommunikasjonsfunksjonen. Forhåpentlig vil studien kunne bli veiledende både overfor studenter, fagets utøvere og ledergruppen.

– Lykkes vi med å få noen tydelige svar, vil en norsk kommunikatør med studien i hånden kunne overbevise andre om hvordan kommunikasjonsfunksjonen bør organiseres, sier Nils Apeland, sentralstyrets faglige rådgiver i prosjektet og eier av Bedre kommunikasjon.

Prosjektet skal besvare et «hva så-spørsmål», med andre ord: Hva betyr funnene for den praktiske utførelsen av kommunikasjonsfaget?

Undersøkelsene vil avdekke noe om hva de gode kommunikasjonsrådgiverne gjør og hvordan de gjør det.

– Forskningsprosjektet vil gi innsikt i hva slags innflytelse kommunikasjon gir og hva som gir oss den innflytelsen. Mitt ønske som faglige veileder er at medlemmene skal ta kunnskapen inn i sin virksomhet og bruke den til å bli bedre. Faget trenger dokumentasjon på hvordan vi skaper verdi for våre oppdragsgivere, sier Apeland.

Kommunikasjonsyrkets betydning

Det moderne samfunnet blir stadig mer komplisert og vi bombarderes alle med informasjon. Informasjonsoverfloden kan lett føre til at folks tillit blir svekket.

– Det å kunne forvalte informasjon på en ærlig og redelig måte er avgjørende for at samhandling mellom ulike aktører skal fungere.

Hvis troverdigheten svekkes går det på tilliten løs. Kommunikasjonsrådgivere har en nøkkelrolle i så måte. Slik sett har vi også ambisjoner om å belyse kommunikasjonsyrkets betydning i det norske samfunnet i dag, sier Gulbrandsen.

Forskningsgruppen

Trygve gulbrandsen, institutt for samfunnsforskning

Gulbrandsen er forsker ved ISF og professor II i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har vært medforfatter og redaktør av bøker om eliter, skrevet en rekke artikler om samme tema og om familiebedrifter, kunnskapsbedrifter, lederlønninger, og har dessuten i det siste skrevet flere rapporter om frivillige organisasjoner i Norge.

Fredrik Engelstad, institutt for samfunnsforskning

Engelstad er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo fra 2008, der han underviser i organisasjonsteori og i kultursosiologi. En del av hans vitenskapelige publikasjoner er knyttet til arbeidsliv og arbeidsmarked, en annen del til kultur og kommunikasjon. Som medlem av ledergruppen i Makt og demokratiutredningen 1998 – 2003 var han utgiver og medforfatter av bøker om arbeidsliv, næringsliv, sosiale eliter, samt teori om makt.

Ingunn Marie Eriksen, Proba Samfunnsanalyse

Eriksen er kulturviter og har skrevet PhD-avhandling om utdanning, etnisitet og kjønn. Hun har inngående kjennskap til integrering, innvandring, ungdomsforskning, likestilling og utdanningsforskning.

Lars-Erik Becken, Proba Samfunnsanalyse

Becken er utdannet diplomøkonom (BI) med hovedvekt på markedsføring og organisasjonssosiolog fra Universitetet i Oslo. Han har betydelig erfaring med innsamling, bearbeiding, analysering og rapportering av både kvantitativt og kvalitativt materiale. Han er også lokalpolitiker og har blant annet siste 9 år sittet i et bydelsutvalg i Oslo.