Beslutningsenergi for en ny kommunikasjonshøst

Hva slags handlingsrom du har, varierer kanskje ut fra hvor du jobber og hvilket ansvar du har i din portefølje.

Bruk høsten til å bevisstgjøre hvordan du får «beslutningsenergi», og hva den gjør med fremdriften i kommunikasjonsarbeidet.

Hvordan oppstår beslutningsenergi?

Kommunikasjonsmedarbeidere understøtter ikke bare beslutninger i en toppledelse, ofte tar også vi som fagpersoner beslutninger uten at vi er bevisste på det. Det er erfaringen, kompetansen og håndverket som sammen utgjør kommunikasjonsfaget, det er disse beslutningene som skaper fremdrift, som sikrer at formidlingen internt og eksternt er strategisk og faglig forankret, og ikke kun informasjon.

Poenget med å være bevisst sin egen beslutningsenergi, er at det både kan gi fart i kommunikasjonsarbeidet, øke motivasjonen, og gjøre at din faglige selvtillit og integritet vokser. Fordi du ser at dine faglige innspill er med å skape resultater, og at kommunikasjonsfaget gir merverdi til din arbeidsplass. 

Etikk og samfunnsansvar

- Vi må lage heis-historier

Skal vi bli kvitt fagets problematiske omdømme, må vi må lage heis-historier om hva vi gjør på jobben.

Les mer om - Vi må lage heis-historier

Eksempler på kommunikasjonsfaglige beslutninger

• Hvordan nå frem? Målgruppen for en artikkel eller post i sosiale medier om et tema er kanskje bestemt i en kommunikasjonsstrategi som er forankret i ledelsen, men ikke hvordan en skal nå den? Når du lager et utkast og velger ut kommunikasjonsvirkemidler gjennom ord, bilder, video, sjanger, tone-of-voice, beslutter du i praksis hvordan arbeidsplassen din skal nå frem til denne målgruppen.
• Timingen – at et budskap skal ut fra en bedrift er kanskje besluttet av ledelsen, men ofte kan du som kommunikasjonsrådgiver påvirke beslutningen for timingen av budskapet. Hvordan er mediebildet nå, når passer det å slippe denne nyheten? Når skal en holde igjen? Har de som skal få beskjed internt først, blitt informert – på hvilken måte? Å vite at dine faglige vurderinger gjør en forskjell for hvordan budskapet lander internt og eksternt, kan være med å øke beslutningsenergien innenfor dine ansvarsområder.
• Vektingen av budskap i krisekommunikasjon – når en organisasjon skal formidle hva en har gjort i en krise, er kanskje innholdet og hendelsesforløpet til uttalelsene klare, men ikke vektingen og rekkefølgen? Skal en beklage først, være offensiv eller defensiv? Skal noe av innholdet illustreres med eksempler, skal det være en appell til troverdighet, at krisen er løst etter beste evne? Eller innrømme feil og appellere til troverdighet på den måten? Skal noen takkes for innsatsen? Hva ville en gjort annerledes neste gang om en tilsvarende krise oppsto? 

Selv om det er tatt en beslutning om å sende ut en pressemelding, stille til intervju eller skrive en kronikk, er det fortsatt mange kommunikasjonsfaglige beslutninger som gjenstår, og som påvirker hva som blir etterlatt inntrykk av krisehåndteringen.

Ta vare på energien du får i arbeidet, og bruk den til å ta beslutninger!