Ressurskappløpet i Arendal

FAKTA:

Ketil Raknes (bildet) har sammen med Dag Wollebæk undersøkt hvem som deltok på Arendalsuka 2017, hvorfor de deltok og hva ressursene deres hadde å si for måloppnåelsen.

- Det er et entydig inntrykk at pengebruken har gått opp i år, sa Ketil Raknes om årets utgave av Arendalsuka, da rapporten ”Deltagelse teller, ressurser avgjør. Hvem vinner og hvem taper på Arendalsuka?” ble lagt frem i forrige uke.

- Det er et ressurskappløp å delta her. Båtene vil bli større, kakene høyere. Når NHO gjør mer, gjør LO mer. Hvis Universitetet i Bergen gjør mer, vil Universitetet i Oslo gjøre mer. Ikke alle har råd til å være med på dette ressurskappløpet, påpeker Raknes.

Høyskolelektoren ved Høyskolen Kristiania står sammen med Dag Wollebæk fra Institutt for samfunnsforskning bak studien der det er undersøkt hvem som deltok på Arendalsuka 2017, hvorfor de deltok og hva ressursene deres betydde for om nådde sine mål. En tredjedel av organisasjonene brukte minst 100 000 kroner på tilstedeværelsen under Arendalsuka, mens 23 prosent brukte mellom 40 000 og 100 000 kroner. Dessuten sa over 30 prosent av organisasjonene at de planla å bruke mer penger på Arendalsuka 2018.

Nettverksbygging med politikere viktigst

Den aller viktigste grunnen for organisasjonene til å delta på Arendalsuka sier de er å drive nettverksbygging med politikere. Dette er også noe over halvparten av fjorårets deltagere mener de lykkes med i ganske eller svært stor grad.

Yrkes- og næringslivsorganisasjonene og de private bedriftene lykkes best med nettverksbyggingen mot politikerne og ser også flest konkrete lobbyresultater. Samtidig er dette gruppen som bruker mest penger.

Gruppen som i minst grad selv mener at de lykkes med politisk påvirkning under Arendalsuka, er frivillige organisasjoner – festivalens klart største deltakergruppe.

- Forventningene er urealistiske når det gjelder det politiske gjennomslaget. Vi har i analysen skilt mellom innsidestrategier og utsidestrategier: ”Innsidestrategier” utøves av de med ressurser og politiske rådgivere, de som kjenner systemet og har tilgang til politikerne også utenfor Arendalsuka. ”Utsidestrategier” er de som står på stand, og som i mindre grad blir hørt og får gjennomslag. Men mange av disse sier de får mye ut av publikumskontakten, påpeker Raknes.

Private bedrifter får mest mediedekning

Bygge nettverk med mediene og å oppnå omtale i mediene er to andre viktige mål med deltagelsen på Arendalsuka, viser undersøkelsen. Dette er to av de målene deltagerne i minst grad mener de klarer å oppnå. Unntaket er private bedrifter, der 65 prosent mener de har lykkes med dette. Det er også en klar sammenheng mellom hvor mye penger virksomheten bruker på Arendalsuka, og mediedekning. Igjen er det de frivillige organisasjonene som trekker det korteste strået – bare 21 prosent mener de har lykkes med dette.

- Journalister vi intervjuet på Arendalsuka ga uttrykk for at de nærmest drukner i innsalg og at kampen om oppmerksomheten er knallhard, forteller forskerne i rapporten.

Hele 27 prosent av aktørene som deltok benyttet Arendalsuka 2017 til å legge frem en rapport eller undersøkelse.

- Da er det klart det blir vanskelig å få gjennomslag i mediene den uka. Noen har derfor endret strategien sin og har for eksempel flere en-til-en møter, forteller Raknes.

- Journalistene er blant dem som er aller mest fornøyd med Arendalsuka. De får gjort mye kildearbeid – i tillegg til at folk drikker og sier ting de kanskje ikke burde sagt, mener Raknes.

Bare 12 prosent av virksomhetene som deltok på Arendalsuka i fjor fikk hjelp fra et PR-byrå i forbindelse med deltagelsen. Selv om flere av de store PR-byråene har egne arrangementer der, spiller de en birolle, konkluderer forskerne:

- De viktigste lobbyistene i Norge er organisasjonene selv.

Ny studie med internasjonal ramme

Til neste år vil forskerne se på Arendalsuka i et internasjonalt perspektiv, sammenlignet med blant annet svenske Almedalsveckan og danske Folkemøtet.