Banner
Medierelasjoner

Positiv til Kildeutvalgets rapport

- Det er veldig viktig med høy tillit mellom kildene og mediene. Derfor er vi grunnleggende positive til Kildeutvalgets rapport, sier styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Gro Bogen Nilsen (bildet). Men ett punkt er foreningen særlig kritisk til.

I fjor la Kildeutvalget frem sin rapport om kildebruk og mulige endringer i Vær Varsom-plakaten, pressens eget etiske regelverk. Målet er å bedre tilliten mellom kilde og redaksjon.  

Flere av forslagene vil få innvirkning på kommunikasjonsrådgivernes hverdag, dersom de blir vedtatt. Blant tiltakene som foreslås er strengere krav til presis gjengivelse av sitater, at sitatsjekk kun gis til den som faktisk blir intervjuet og færre skriftlige intervjuer. 

Rapporten har nå vært ute på høring, og Kommunikasjonsforeningen har gitt et høringssvar.

- Kildene er viktige for at journalistene skal kunne gjøre sitt samfunnsoppdrag. Har du tillit til den som intervjuer, er det større sjanse for at man deler informasjon. Vi ser det derfor som veldig positivt at de har gjort dette, sier Gro Bogen Nilsen om rapporten.

Medierelasjoner
Kildeutvalget: Vil stramme inn på sitatsjekk og skriftlige intervjuer
Les mer

Mener ikke sitatsjekk trenger være personlig

Ett av forslagene er Kommunikasjonsforeningen imidlertid særlig kritisk til, nemlig det at kildens rett til sitatsjekk skal være personlig. Altså at det eksempelvis ikke kan være kommunikasjonssjefen som gjennomfører sitatsjekk av et intervju med topplederen.

– Vi tror at hvis man fjerner dette, kan det bidra til at man i mindre grad stiller i intervju. Det beste vil selvfølgelig alltid være at personen selv gjør det. Men vi som jobber med toppledere, vet at det kan være en tidsmessig utfordring å få til. Vi tror at det er klokt at en tredjeperson kan gjøre det for å luke bort faktafeil - ikke for å redigere meningsinnholdet, poengterer Bogen Nilsen.

Hun mener denne åpningen gjør at man ikke trenger å basere seg på skriftlige intervju i så stor grad - noe Kildeutvalget tar til orde for å begrense.

- Vi er enige, det er en uheldig utvikling. Men vi er opptatt av at det er en rett til å se på og korrigere feil. 

Poenget er hvor medievant man er, ikke hvilken posisjon man har.
Gro Bogen Nilsen

Større hensyn til urutinerte kilder

Kommunikasjonsforeningen mener også at retten til sitatsjekk bør være videre enn det som fremgår av Kildeutvalgets foreslåtte formulering: «I kontroversielle saker bør urutinerte kilder gjøres oppmerksomme på muligheten for å få sitatsjekk.» 

Kommunikasjonsforeningen presiserer for det første at det bør stå at kilden har rett til sitatsjekk. De mener for det andre at urutinerte kilder bør gjøres oppmerksomme på dette i alle saker. 

I Kildeutvalgets rapport begrunnes skillet mellom kontroversielle og andre saker slik: "Svært mange intervjuer er av en slik natur at det vil virke som en unødig ekstrabelastning å måtte tilby sitatsjekk."

- Jeg tenker ikke at det er et gyldig argument. Man må ivareta hensynet til kilden, og tillit mellom kilde og journalist bidrar til at kilden i større grad deltar i et intervju og bidrar til god journalistikk, mener Bogen Nilsen.

Kommunikasjonsforeningen mener også at hva som regnes som «urutinert» og «rutinert» kilde må defineres.

– Poenget er hvor medievant man er, ikke hvilken posisjon man har. Så det bør defineres for å oppnå det som er forslaget i rapporten, sier styrelederen.

Medierelasjoner
Et anstrengt forhold
Les mer

"Presist" er ikke helt presist

For øvrig er Kommunikasjonsforeningen også positiv til følgende forslag til endringer i Vær varsom-plakaten:

  • Alt som framstår som et muntlig sitat i en tekst, må være uttalt muntlig.
  • Alt som utstyres som et sitat i en tittel, må kunne gjenfinnes som sitat i teksten.
  • Alt som siteres, må være kildens egne ord, ikke bekreftelser på spørsmål fra journalisten.

Foreningen støtter også utvalgets tolkning av ordet «presist» når det gjelder gjengivelsen av sitater. Tolkingen innebærer at man i sitater fortsatt kan ta bort overflødige enkeltord og setninger, legge til fulle navn, fjerne lydhermende ord, ta vekk uriktigheter og så videre.

Begrenset støtte

Redaktørforeningen gir bare delvis støtte til forslagene fra Kildeutvalget, mens både VG og Dagbladet mener at så godt som alle forslagene bør avvises, skriver Journalisten. En rekke mediehus og presseorganisasjoner har levert høringssvar, mens det fra kildesiden er kun Kommunikasjonsforeningen. 

- Rapporten er såpass grundig at jeg hadde antatt at flere ville ha synspunkter på den. Og det er jo en debatt man trenger for å komme til best mulig resultat, sier Gro Bogen Nilsen, men legger til:

- Til gjengjeld kan det være at man oppfatter dette som en god og grundig rapport – slik også Kommunikasjonsforeningen har gjort.

Du kan lese alle høringssvarene her.

FAKTA: KILDEUTVALGET

  • Oppnevnt av Norsk presseforbund mars 2019 for å undersøke utfordringer med kildebruk i et presseetisk perspektiv.
  • Har kartlagt bl.a. medienes omgang med både rutinerte og urutinerte kilder, sitatpraksis, kildevern og bruk av anonyme kilder.
  • Medlemmer: Svein Egil Omdal (leder), Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre.
  • Rapporten «'Sa hun virkelig det?' Medienes forhold til kildene», med forslag til endringer i pressens Vær Varsom-plakat, ble lagt fram oktober 2019. Rapporten kan leses på presse.no. Høringsfristen er 1. oktober 2020.