Korrekthets-kommunikasjonen er her

Winni Johansen, professor i kommunikasjon

 

 

— Det er en klar tendens til det jeg har sett noen kalle for «korrekthets-kommunikasjon», sier professor i kommunikasjon, Winni Johansen.

Hun er dansk og både tilknyttet Universitet i Århus og Handelshøyskolen BI, i Oslo. Hun er også tilknyttet NORA, Nordic Trends in Communication Research. Johansen utdyper:

— Det er åpenbart at europeiske kommunikatører er opptatt av å leve opp til de til enhver tid gjeldende tendensene i samfunnet. Men det er ikke alltid lett, for man skal samtidig unngå å bli beskyldt for green-, woke- eller pinkwashing. Dessuten er tendensene i konstant utvikling.

Hun ler litt og forklarer:

— Det er litt sånn: «Å! Nå vet vi hva sustainability betyr!», «Å , nei, nå er det noe annet som er politisk korrekt!», «Oj, der kom det en ny abortlov i USA, hva betyr det for folkeopinionen?»

Tillit – først og fremst

Hvert år intervjues noen tusen europeiske kommunikasjonsarbeidere, i år fra 43 land, om hva de tenker med hensyn til ulike kommunikasjonsrelevante temaer. I år er det kun 50 prosent av respondentene, og drøyt 1600 mennesker, som har svart på spørreundersøkelsen, som heter European Communication Monitor (ECM).

— Man skal selvfølgelig ha den forholdsvis lave svarprosenten i bakhodet når man tolker resultatene, sier Johansen.

Likevel ser hun interessante tendenser blant spørsmål om alt fra de mest strategisk viktige fagområdene innen kommunikasjon, digitalisering, psykisk helse blant kommunikasjonsarbeidere, kommunikasjonslederes ledelsesstil, samt lønnsnivå og turnover-rater.

— Jeg vil nok trekke frem de strategiske målene frem mot 2025 som det mest interessante punktet i undersøkelsen, sier Johansen.

Her svarer de fleste, 39,3 prosent, at det å bygge tillit er det aller viktigste fremover. Dette er tett fulgt av oppgaven om å befeste kommunikasjonavdelingens rolle i selskapets måloppnåelse (37 prosent), samt og arbeidet med Corporate Social Responsibility (CSR) og bærekraft (34,5 prosent).

— Sammen med de andre resultatene i undersøkelsen, ser vi at det vi kan kalle «korrekt» kommunikasjon om sosiale, politiske og miljømessige emner får stor oppmerksomhet. Emner som håndtering av mangfold, likhet og inkludering kommer riktignok lenger ned på listen.

— Men tillit troner øverst?

— Ja, og det er kanskje ikke så overraskende. Uten tillit blir det vanskelig å nå frem med budskapet sitt uansett. Men det interessante, særlig for meg som sitter og jobber med de nordiske resultatene av undersøkelsen (presenteres i et eget program i september, anm.red.) er at tillit er en enda viktigere målsetning for nordiske kommunikasjonsarbeidere (46 prosent) enn det vi ser for Europa forøvrig.

— Hva handler det om, tror du?

— Det kan ha noe å gjøre med at tilliten på flere punkter fikk en knekk under koronakrisen. Tillit til politikere og myndigheter begynte å vakle, og vi fikk plutselig demonstrert, også i vår del av Europa, hvor viktig tillit er for å få gjennomført noe som helst. Det er vi ikke helt vant til.

Påvirket av krigen?

Johansen synes det er interessant å merke seg at ECM ble besvart i månedsskiftet februar/mars i år. På samme tid som krigen i Ukraina brøt ut.

— Det kan ha påvirket hvordan respondentene tenkte rundt samfunnsansvar, sier hun og trekker igjen frem koronakrisen:

— Covid-krisen viste samfunnet hvor viktig kommunikasjonsarbeid er for å nå frem med livsviktige budskap til flest mulig. Det ga bransjen drahjelp med å befeste sin posisjon som viktige spillebrikker for en organisasjons måloppnåelse. Dette er noe kommunikasjonsavdelinger i hele Europa jobber videre med.

Innad i kommunikasjonsavdelingene har pandemien også satt sine spor. Undersøkelsen viser at kommunikasjonsledere, ifølge sine medarbeidere, er blitt mer empatiske i kjølvannet av utfordringene med Covid 19.

Strategisk kommunikasjon

Å bygge tillit blir det aller viktigste de neste årene

Les mer

Oppbrukt før middag

Om det så betyr at medarbeiderne har det bedre på jobben er likevel ikke sikkert. Under 40 prosent av de spurte svarer at de ikke føler seg oppbrukt («used up») etter endt arbeidsdag. Det betyr at de fleste faktisk føler at det går på stumpene løs.

—  Ja, dette er veldig interessant, sier Johansen, og viser til at hun og NORA også her har spennende forskjeller mellom de skandinaviske land å presentere neste måned.

—  Generelt ser vi at mange føler seg slitne og oppbrukt etter endt arbeidsdag, men at de samtidig føler at de blir anerkjent for jobben de gjør og at de ser en mening med jobben de gjør. Andelen som faktisk blir utbrent er ikke veldig høy.

—  Hvorfor er de så slitne, tror du?

—  Det må igjen handle om et enormt arbeidstrykk i forbindelse med Covid, tror jeg.

Vil du lese mer om lønnsnivåer, forskjeller mellom lander eller hvordan det står til med digitaliseringen innenfor bransjen?