– KI er ikke alltid like effektivt

Fanny skrev masteroppgave om forsvarlig bruk av teknologien i norske kommuner.

Utviklingen av KI har skutt fart, og dette reiser spørsmål om ansvar, etikk og konsekvenser. I kommunene er dette viktig fordi samfunnsverdier, demokrati og tillit fra lokalbefolkningen står sterkt, forteller Fanny.

Mange kommuner har behov for å effektivisere driften som følge av strammere økonomiske rammer. Dette gjør det interessant å undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes på en forsvarlig måte i kommunal sammenheng. KI har fått så stort fokus i offentlig sektor i Norge at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skriver i den nasjonale digitaliseringsstrategien for 2024 – 2030 at «Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI».

– Jeg bor i en liten kommune som heter Marker, i Østfold, der jeg jobber med kommunikasjonsarbeid for kommunen. Gjennom arbeidet mitt har jeg sett flere mulige fallgruver knyttet til bruk av KI i kommunene. Derfor ønsket jeg å intervjue ansatte i kommunikasjonsavdelingene i tre kommuner: Nordre Follo, Halden og Sarpsborg.

Masteroppgaven oppsummerer hennes hovedinteresser innen kommunikasjon, samfunn og moderne teknologi.

– Jeg undersøkte hvilke tiltak og vurderinger de gjorde rundt KI-bruk i arbeidshverdagen. Etter samtaler med ni ansatte og ledere fant jeg sju konkrete råd som andre kommuner kan bruke i sin arbeidshverdag.

De syv rådene er:

1. Ta i bruk et sikkert KI-verktøy.
2. Sørge for kontinuerlig kompetanseheving om KI.
3. Beholde faglig kunnskap hos de ansatte.
4. Legge til rette for erfaringsdeling i interne kanaler.
5. Kvalitetssikre KI-generert innhold.
6. Merke KI innhold som skal publiseres.
7. Unngå å legge sensitiv informasjon inn i KI.

Ikke revolusjonerende

Hun valgte å fokusere masteroppgaven på rådene kommunene hadde kommet med, men hun gjorde også et interessant tilleggsfunn.

– Det kommer frem i intervjuene av de tre kommunene at KI ikke har effektivisert kommunikasjonsarbeidet så mye som man kanskje skulle tro. Vi så at KI effektiviserte et fåtall av oppgavene til kommunikasjonsansatte, men ikke på noen revolusjonerende måte. Siden de må bruke en god del tid på å kvalitetssikre det som kommer fra KI, så går gevinsten ofte opp i opp med den tiden de ellers ville brukt på kommunikasjonsarbeid. Dette var et av de mer spennende funnene jeg gjorde, forteller hun.

Fanny understreker at hennes funn ikke nødvendigvis gjelder alle kommuner. 

Skikkelig motivasjonsboost

Fanny vant masterstipendet fra Kommunikasjonsforeningen, noe som ble en viktig motivasjonsfaktor i arbeidet.

– Det å få tildelt masterstipendet var veldig stort. Jeg tenkte jo at det var mange som søkte, så da jeg faktisk fikk det, ble jeg både overrasket og veldig glad. Det ga meg en enorm motivasjonsboost og en bekreftelse på at temaet mitt var relevant for flere i kommunikasjonsfaget.

– Dette var også veldig betryggende å ta med seg, siden jeg skulle skrive en masteroppgave for første gang. Det er også veldig fint med litt ekstra penger når man er en student med dårlig råd, det gjør at man kan unne seg en ekstra god lunsj innimellom.

– Jeg anbefaler absolutt alle masterstudenter å søke på masterstipendet hos Kommunikasjonsforeningen. Det er lærerikt å skrive søknaden, og får du stipendet, gir det deg en skikkelig motivasjonsboost i arbeidet. Så hvis du vurderer å søke så oppmuntrer jeg sterkt til det!

Fanny har nå en 100% stilling hos Marker kommune, der hun både jobber som kommunikasjonsansvarlig for kommunen, og digital markedsrådgiver i Visit Indre Østfold.

Vil du søke om 30 000kr i masterstipend?

Les mer her:
Søknadsfrist 1. desember 2025