Banner
Måling og evaluering

– Løft verdien av håndverket

Selv om kommunikasjon står høyt på agendaen i virksomheter, oppleves kommunikatøren viktigere som støttefunksjon enn på strategisk nivå. Det viser forskningsprosjektet «Den kommunikativa organisationen».

– En hovedutfordring for kommunikatørene er derfor å gifte idealet om å bidra på strategisk nivå med virkeligheten, som er at det er kommunikasjonshåndverket som verdsettes og synes best i virksomhetene, sier Jesper Falkheimer (bildet), professor ved Institutionen för strategisk kommunikation, Lunds universitet. Han var en av foredragsholderne på World PR Forum 2018 i Oslo nylig.


Et av Europas største forskningsprosjekter

Sammen med forskerne Mats Heide, Howard Nothhaft, Sara von Platen og Charlotte Simonsson står Falkheimer bak forskningsprosjektet «Den kommunikativa organisationen». Studien er et av de største europeiske forskningsprosjektene om PR og strategisk kommunikasjon, og har gått over tre år. Forskningen er et samarbeid mellom Lunds universitet og Sveriges kommunikatörer.

Målet har vært å finne ut av hvilken betydning kommunikasjon har for virksomheters fremgang og måloppnåelse.
 
– Vi har tatt et bredt perspektiv på kommunikasjon og sett på hvordan både faget og kommunikatørenes rolle oppfattes, sier Falkheimer.

Ute i linjen oppleves kommunikatøren med liten «k»
Jesper Falkheimer

Resultatene viser at rollen kommunikatørene selv opplever de har kolliderer med oppfatningen fra andre i virksomhetene de jobber i.
 
– Både ledere og medarbeidere finner kommunikasjon avgjørende for deres virksomheter på et strategisk nivå, men at kommunikatørenes rolle i dette er uklar. Ute i linjen oppleves kommunikatøren med liten «k», sier Falkheimer.

Publikum som lytter til foredrag
Stor interesse for forskningsprosjektet "Den kommunikative organisationen" på World PR Forum 2018 i Oslo nylig.

Tradisjonelt syn på kommunikatører

Til tross for at kommunikasjon som fag ligger høyt på agendaen i virksomhetene, har både medarbeidere og sjefer et svært tradisjonelt syn på kommunikatørenes rolle. Den ses først og fremst i sammenheng med å være en støtte for ledelsen og produksjonen.
 
På den ene siden viser dette at det gjenstår en jobb for å få frem betydningen kommunikatørene kan ha på et strategisk nivå. Men kanskje aller viktigst gir dette et signal om at kommunikasjonshåndverkets verdi må anerkjennes mer og løftes av bransjen, sier Falkheimer.
 
– Det er for lite anerkjennelse av hvor viktig håndverket er og rollen kommunikasjon har som støttefunksjon. Jeg mener derfor håndverkets verdi må løftes enda mer, sier han.

For lite krutt på internkommunikasjon


Forskningen viser også at alle virksomhetene hadde utfordringer knyttet til kommunikasjon mellom ulike avdelinger og funksjoner internt.
 
– Her legges det for lite krutt. Det er for lite utvikling innenfor internkommunikasjon, sier Falkheimer.
 
Konklusjoner fra forskningen på dette punktet er knyttet til hvor viktig det mellommenneskelige aspektet er.
 
– Kommunikasjonen bør gå mer horisontalt i virksomheten. Evnen til å lytte og være mindre «informerende» er avgjørende, samt det å ha et åpent kommunikasjonsklima, som tillater ulike synspunkter og mer selvstendighet, sier han.

Les mer!

Du kan lese rapportene fra forskningsprosjektet her:

Delrapport 1 – En diskussion av begreppet
 
Delrapport 2 – Kommunikationsklimat: En verksamhetskritisk resurs

Delrapport 3 – Uppfattningar om kommunikation och kommunikatörer i organisationer
 
Delrapport 4 – Synen på ledningens, chefers och medarbetares kommunikation

Datagrunnlaget i "Den kommunikativa organisationen"

Forskerne har fulgt elleve virksomheter fra offentlig og privat sektor. Det er gjennomført 170 kvalitative intervjuer samt en spørreundersøkelse med 8000 respondenter.

Virksomhetene som har deltatt:
·      Eon
·      Göteborgs stad
·      IKEA
·      Länsstyrelsen Västernorrland
·      Malmö stad
·      NCC
·      Polismyndigheten
·      PostNord
·      Stockholms stad
·      Västra Götalandsregionen 

Siste artikler