Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati
Noen definerer hva som er viktig. De fleste prøver å følge med. Men noen faller utenfor.
Denne boka kan leses som en analyse av det norske folks medievaner og kunnskap om verden. Hovedpoenget til forfatterne er at vi tilegner oss informasjon gjennom ulike medier og gjennom våre ulike sosiale nettverk. Samtidig er denne boka en nyttig påminnelse om at ikke alle er like opptatt av samfunnsspørsmål som det en gjennomsnittlig kommunikasjonsarbeider er – og det er det gode grunner til.
Sett fra et demokratiperspektiv er det ikke avgjørende hvor mye informasjon hver enkelt klarer å håndtere, men at vi har tilgang til pålitelige nettverk. Hvis det er noe viktig som skjer, eller for å overvåke det politiske, kan vi få informasjon gjennom ulike kanaler. Det kan være tradisjonelle eller sosiale medier – eller gjennom folk vi kjenner. En utfordring kan være at noen har mindre kontakt (tynnere kobling) med offentlige debatter enn andre.
Disse opplever gjerne avstand til beslutningstakere og også mistillit til mediene, politikere og offentlige institusjoner. Forfatterne av denne boka hevder at de som klager over at disse mindre privilegerte gruppene er lite engasjerte, overser at deres tilgang til offentligheten kan være vanskelig. Noen har dårligere forutsetninger for å holde seg orientert og et svakere nettverk enn andre. Disse har gjerne lavere utdanning og inntekt, og de har nettverk med færre ressurser og lavere interesse for politikk, nyheter og kultur. De som betaler for nettnyheter og abonnerer på papiraviser, har også i gjennomsnitt høyere utdanning og inntekt.
De mindre privilegerte opplever ofte at ingen av partiene er opptatt av det de er opptatt av. Det som foregår i politikken, er derfor lite relevant for deres liv, og de føler derfor at de ikke har behov for å bli informert. Et viktig privilegium for de privilegerte er nettopp at deres interesser er bundet sammen med det som blir definert som viktig. Slik denne boka er skrevet som en nokså kjedelig forskningsrapport, med en lang innledning, forstyrrende sluttnoter, akademisk teori (mye Pierre Bourdieu) og en nokså langtekkelig gjennomgang av empiri. Men de som leter, vil finne mye interessant stoff. Kunnskapen om hvordan ulike typer mennesker forholder seg til politikk, offentlighet og medier, er nyttig for (privilegerte) kommunikasjonsarbeidere.