Crisis Communication
Mange gode råd - og litt falsk reklame
Iblandet falsk norgesreklame finnes det her mange gode råd for krisekommunikasjon.
Elleve eksempler på krisehåndtering illustrerer det Kjell Brataas kaller eksepsjonelt bra eller eksepsjonelt dårlig krisekommunikasjon. Den andre delen av boken gir generelle råd om kommunikasjon i kriser, med vekt på sosiale medier og topplederens ansvar.
Brataas fremhever at organisasjoner i krise bør ha en tydelig tilstedeværelse på sosiale medier og gå i dialog med publikum. Det er derfor avgjørende å bygge opp nettverket før krisen inntreffer, slik at man kan nå ut til journalister og et stort publikum under krisen. Men med mange kommunikasjonskanaler er det også viktig at alle er oppdatert. Det passer dårlig med en gladmelding som siste oppdatering på Twitter etter en flykatastrofe eller en annen krise. Endring av logoen i elektroniske medier til svarthvit kan være en fin måte å vise respekt på.
Brataas mener at spesielt offentlige representanter ofte velger feil ord og overser ofrene etter kriser eller katastrofer. Et innledende sjokk forandrer seg ofte til sinne, mens effektiv og direkte involvering fra ledelsen, kombinert med profesjonell kommunikasjon, kan i stor grad dempe konflikten.
Kjell Brataas har praktisk erfaring med krisekommunikasjon fra både tsunamien i Thailand i 2004 og Utøya i 2011, da han ble kalt inn for å bistå i kommunikasjonsarbeidet. Brataas var ansatt i Helsedepartementet i 2004 og i Næringsdepartementet i 2011.
Boka gis ut på det respekterte forlaget Routledge og vil derfor nå ut til et internasjonalt publikum. Tre av eksemplene på krisehåndtering omhandler norske forhold. Disse er mer norgesreklame og selvskryt enn en kritisk vurdering av krisekommunikasjonen. Spesielt historien om Utøya er lite kritisk. Ryktene om en muslimsk terrorist, den overfylte gummibåten og den kritiske 22. juli-rapporten blir ikke nevnt. I forbindelse med angrepet på Statoil i Algerie i 2013 blir vi fortalt at Statoil har et hovedfokus på miljø og gode verdier. Som kommunikasjonsrådgiver i Samferdselsdepartementet er Brataas med på å bygge opp under den internasjonale myten om Norge som en vennlig freds- og miljønasjon. Her er det roser, miljø og demokrati – ikke rasisme, konflikt og oljepenger – som blir fremhevet.