Skip header

Hvilken jobb skal kommunikasjonen gjøre?

Et budskap kan være godt skrevet, godt produsert og publisert i riktig kanal, og likevel bomme.

PUBLISERT: 19. november 2026
Skribent:

Roy Aulie Jacobsen Doktorgradsstipendiat i politisk kommunikasjon

Foto: Høyskolen Kristiania
Roy Aulie Jacobsen. Foto: Høyskolen Kristiania

Mye kommunikasjonsarbeid begynner med spørsmål om formulering, format og kanal. Hvilken overskrift fungerer? Skal vi lage video? Bør dette på LinkedIn eller Instagram?

Det er relevante spørsmål. Men de kommer etter et viktigere valg: Hva skal kommunikasjonen faktisk gjøre?

Her er fem spørsmål det kan være nyttig å avklare før budskapet går ut.

Hva skal mottakeren sitte igjen med?

Noen budskap skal gjøre en vanskelig beslutning forståelig. Andre skal redusere usikkerhet, bygge tillit, tydeliggjøre en retning eller få mottakeren til å handle.

Det ble særlig tydelig i kommunikasjonen under koronapandemien. I starten kan oppgaven være å gi klare råd og tydelig informasjon. Når en situasjon varer lenge, blir det også viktigere å forklare beslutninger, begrunne endringer og være åpen om usikkerhet.

Det samme gjelder ved en omstilling. Først trenger medarbeiderne kanskje å forstå hva som skjer og hvorfor. Senere trenger de å vite hva endringen betyr for dem og hva de skal gjøre.

Forskning på langvarig politisk krisekommunikasjon viser også hvorfor det er viktig å skille mellom hva kommunikasjonen skal oppnå, og hvilken respons ulike budskap får i digitale kanaler.

Begynn derfor med mottakeren:

Hva skal vedkommende vite, forstå eller gjøre etterpå?

Hva binder budskapene sammen?

En organisasjon kommuniserer sjelden om bare én ting. Den lanserer en strategi, gjennomfører endringer, presenterer resultater og kommenterer enkeltsaker. Hvert budskap kan være tydelig. Summen kan likevel bli uklar.

Jonas Gahr Støres bruk av trygghet viser hvordan ulike saker kan knyttes sammen. Krig, økonomi, helse og regulering av digitale plattformer kunne inngå i en større fortelling om beskyttelse, styring og kontroll.

Poenget var ikke bare ordet trygghet, men hva det gjorde: Det organiserte politikken.

En virksomhet kan stille det samme spørsmålet. Hva gjør at en ny strategi, et digitaliseringsprosjekt og en omorganisering oppfattes som deler av samme retning?

Budskapene trenger ikke være like. Men mottakeren bør kunne forstå hvordan de henger sammen.

Spør derfor: Hva skal mottakeren forstå at budskapene våre har til felles?

26. november 2026
NETTKURS: Kommunikasjon som speiler mangfold
Microsoft Teams

Hvem bør si det?

Kommunikasjon handler ikke bare om innhold. Den som snakker, påvirker også hvordan budskapet blir forstått.

Mot slutten av stortingsvalgkampen i 2025 kommuniserte Erna Solberg og Sylvi Listhaug gjennom ulike roller. Solberg la større vekt på erfaring og statsministerrollen, mens Listhaug la større vekt på endring og maktskifte.

Det samme gjelder i en virksomhet. En direktør, fagperson og prosjektleder møter ulike forventninger. Direktøren kan forklare retning og ansvar. Fagpersonen kan forklare risiko eller faglige vurderinger. Prosjektlederen kan være den rette til å fortelle hva som faktisk skal skje.

Velg derfor ikke avsender bare etter hvem som er tilgjengelig.

Spør: Hvem trenger mottakeren å høre dette fra?

Hva trenger kommunikasjonen å gjøre akkurat nå?

Timing handler ikke bare om når noe publiseres. Kommunikasjonen må også endres når situasjonen endrer seg.

Det ble tydelig i den svenske valgkampen i 2026. Mot valgdagen fikk mobilisering og regjeringsspørsmålet større plass. Tidligere kunne partilederne bruke mer plass på saker og politiske posisjoner. Da valgdagen nærmet seg, ble oppgaven i større grad å tydeliggjøre alternativer og få velgerne til å handle.

Det samme gjelder ved en omstilling, en lansering eller en krevende sak.

Før en beslutning trenger mottakeren kanskje bakgrunn og forklaring. Under gjennomføringen trenger de å vite hva som skjer, når det skjer og hva de skal gjøre. Etterpå trenger de oppfølging og svar på nye spørsmål.

Kommunikasjonsplanen bør derfor ikke bare vise når noe skal publiseres. Den bør vise hva kommunikasjonen skal gjøre før, under og etter en viktig hendelse.

Hvordan vet vi om det virket?

Digitale kanaler gir oss tall nesten umiddelbart: visninger, rekkevidde, reaksjoner, kommentarer og delinger.

Det er nyttig. Men tallene forteller ikke automatisk om kommunikasjonen gjorde jobben sin.

Et innlegg med 10 000 reaksjoner er ikke nødvendigvis mer vellykket enn et med 1000.

Hvis målet var å forklare en endring, bør vi undersøke om den ble forstått. Hvis målet var påmelding, bør vi se på hvor mange som faktisk meldte seg på. Hvis målet var å få ansatte til å følge en ny rutine, bør vi undersøke om de gjør det.

Det samme gjelder kommunikasjon i sosiale medier. Respons forteller oss hva mennesker reagerte på. Den forteller ikke alene om de forsto budskapet, fikk større tillit eller gjorde det kommunikasjonen ba dem om.

Det som er lettest å telle, er ikke nødvendigvis det viktigste å måle.

Bestem derfor hvordan kommunikasjonen skal vurderes samtidig som dere bestemmer hva den skal gjøre.

Strategien begynner før teksten

De fem spørsmålene kan brukes som en enkel sjekkliste: Hva skal mottakeren sitte igjen med? Hva binder budskapene sammen? Hvem bør si det? Hva trenger kommunikasjonen å gjøre nå? Hvordan skal vi vite om den virket?

Ingen av spørsmålene gir oppskriften på det perfekte budskapet. Det er heller ikke poenget.

Strategisk kommunikasjon handler om å forstå oppgaven før man velger løsning.

Så neste gang kommunikasjonsmøtet begynner med overskriften, videoformatet eller spørsmålet om hva som vil skape mest engasjement, kan det være verdt å begynne ett steg tidligere:

Hvilken jobb skal kommunikasjonen gjøre?

Det er der strategien begynner.