Hva skal vi egentlig med PR?
Når kommunikasjon brukes riktig, blir det lettere for oss innbyggere å bruke offentlige tjenester.
Anne-Lise Mørch von der Fehr Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.
Denne kronikken ble først publisert i fagbladet Kontroll & revisjon 2026 — 81. årgang nr. 4. Fagbladet gis ut av interesseorganisasjonen NKRF- kontroll og revisjon i kommunene.
Nytten av kommunikasjonsrådgivere er et stadig tilbakevendende debattema, og slik har det vært i mange år.
Derfor har jeg lyst til å legge fram noen eksempler som viser hva kommunikasjon kan bidra til i offentlige virksomheter.
Bedre ressursutnyttelse
God kommunikasjon kan gjøre det lettere å være pasient. En poliklinikk ved sykehuset i Haugesund slet med at 40 prosent av pasientundersøkelsene måtte gjøres på nytt. Årsaken var at pasientene enten ikke dukket opp eller ikke hadde forberedt seg slik de måtte for å gjennomføre en tarmundersøkelse. Ved hjelp av blant annet kommunikasjonsavdelingen gikk klinikken gjennom hele innkallingsprosedyren. De skrev om innkallingsbrevet og laget en instruksjonsvideo som viste pasientene hva de måtte gjøre før de kom på sykehuset. Resultatet ble oppsiktsvekkende bra! Målinger etter forbedringsprosjektet viste at kun tre prosent av pasienttimene måtte replanlegges. Det kaller jeg bedre ressursutnyttelse!
Mange nordmenn har kjæledyr som de ønsker å ta med seg på reise. Mattilsynet lanserte derfor nye nettsider og veiviseren «reise med kjæledyr» i februar 2023. De ville gi folk raske, tilpassede svar på hva som gjelder når de skal på tur. Veiviseren skulle gjøre regelverket mer tilgjengelig og bidra til at flere kjæledyreiere finner svar selv. Resultatene viser høy effekt: 90 prosent av brukerne finner informasjonen de leter etter, og løsningen bidrar til 75 prosent færre henvendelser til Mattilsynet om kjæredyr på reise. For å sikre at veiviseren faktisk tas i bruk, løfter kommunikasjonsavdelingen i Mattilsynet den fram før ferier og høytider.
Tryggere barn
Oslo Kommune, Ruter og Sporveien sto foran en kjempeutfordring da Majorstua stasjon ble stengt i flere måneder i 2025. 70.000 passasjerer bruker stasjonen hver dag. Hvordan skulle man sikre at passasjerene nådde fram til jobb og skole når det ble buss for bane? Svaret var målrettet og strategisk samarbeid på tvers mellom kommunikasjonsavdelingene. Og resultatet? Tre av fire opplevde ikke problemer med å komme seg til jobb og skole i forbindelse med stengningen.
Barn som skal behandles på Sørlandet Sykehus kan få se en video hjemme sammen med foreldrene sine før de legges inn. I videoen får de se hva som kommer til å møte dem. Målet er å gjøre de små pasientene så trygge som mulig før de møter helsepersonellet i hvite klær. Tryggere pasienter gjør jobben enklere for helsepersonellet.
Noen tenker kanskje at alt dette er vel og bra, men at mange kommunikasjonsoppgaver kan effektiviseres ved hjelp av kunstig intelligens. Det tror jeg også. Kunstig intelligens kommer til å endre jobbene våre radikalt. Og da snakker jeg ikke kun om oss som jobber med kommunikasjon. Jeg tror KI kommer til å påvirke arbeidsdagen til alle, men på ulikt vis. Samtidig vil det fortsatt være behov for oss mennesker og vår evne til å vurdere godt fra dårlig og feil fra riktig.
Det merkes når vi mangler
Det gjøres svært mye godt kommunikasjonsarbeid i offentlige virksomheter. Utfordringen for oss som jobber med kommunikasjon, er at du som innbygger ikke tenker over det når kommunikasjonen fungerer. Du merker det først når brevet fra sykehuset er uforståelig, når du ikke finner eller skjønner regelverket du leter etter på en offentlig nettside, når bussen ikke kommer og du ikke ante at ruten var lagt om eller barnet ditt nekter å samarbeide fordi hen ikke skjønner hva legen skal gjøre.
Neste gang du hører en politiker uttale seg kritisk om behovet for kommunikasjonsrådgivere, håper jeg du husker noen av disse eksemplene.