Politisk påvirkning er en handelsvare

Denne teksten ble opprinnelig publisert hos Dagens Næringsliv, lørdag 1. november 2025.

Det nye Stortinget gir gode tider for salg av PR-tjenester. Det store spørsmålet er hvorfor landets tre største partier sier blankt nei til et lobbyregister.

Det er ikke alle aktører i det norske samfunnet som sitter ved maktens bord, slik LO gjør i Arbeiderpartiets sentralstyre. NHO og andre store næringslivsaktører kan ansette eksperter og rådgivere som vier arbeidstiden til politisk påvirkning.

Den muligheten har ikke alle.

Politisk påvirkning er en vare på lik linje med advokattjenester og andre konsulenttjenester. Byråene som selger slike tjenester, gjør det mulig for små aktører med begrensede budsjetter å kjøpe rådgivning når de kjemper for en sak som er viktig for dem.

Det nye Stortinget er satt sammen slik at det er rom for mange ulike flertallsgrupperinger. Du skal kunne mye om politikk for å lykkes med å vinne frem i et slikt system. Det skaper gode muligheter for PR-byråene, meldte NRKs Nyhetsmorgen denne uken.

Med jevne mellomrom blir PR-byråenes tjenester mistenkeliggjort og kritisert av dem som ikke liker at også kunnskap om politiske prosesser er en vare som omsettes. Kritikerne liker enda mindre at avgåtte stortingsrepresentanter og politiske rådgivere blir ansatt i PR-byråene.

Sist ut av maktens korridorer og inn i byrå er Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol, som er ny partner i First House.

Vi i Kommunikasjonsforeningen, Norsk Presseforbund, Redaktørforeningen, Norsk Journalistlag og Transparency International Norge har i ti år argumentert for at Norge bør få et lobbyregister. Dessverre er det kun Venstre, SV, Rødt og MDG som deler vårt syn.

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har stemt ned forslag fra Venstre gang på gang i Stortinget. Spørsmålet er hvorfor de sier nei til å bli kikket i kortene. Hvem er det de har møter med, som de ikke ønsker at vi skal få kjennskap til?

Motargumentene vi møter, er at et slikt register er vanskelig å administrere, at det ikke vil dekke alle møter, at møter vil flyttes ut av Stortinget og at enkeltpersoner vil kvie seg for å kontakte representantene med personlige saker.

I dagens teknologiske verden er det ikke vanskelig å utvikle systemer som er lette å bruke selv for stortingsrepresentanter. At møter flyttes ut, sier vel mer om behovet for et register, enn at man ikke bør ha det. 

Det er også mulig å lage regler som skjermer privatpersoner slik at de fortsatt kan kontakte representantene uten å «havne på en liste».

Stortingets administrasjon publiserte i juli 2024 et innsiktsnotat om lobbyregister i andre land. Minst 15 land i Europa, samt noen andre OECD-land og EU-organer, har en form for regulering av lobbyvirksomhet. Både Tyskland og Finland har innførte slike systemer.

Politisk påvirkning er viktig for at demokratiet skal fungere. Vi mener det er et gode at også de med mindre ressurser har mulighet til å kjøpe seg rådgivning når de har behov for det. Samtidig mener vi at åpenhet om politisk påvirkning er helt avgjørende for å bevare tilliten til demokratiet vårt.

Det er på høy tid at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet revurderer sine standpunkt. Det nye Stortinget viser at Norge bør få et lobbyregister nå.