Derfor trenger alle retorikk

Begrepet retorikk er velkjent for de fleste og benyttes ofte i politiske debatter. I dagligtalen har det ofte fått en negativ klang. I politikken hører vi gjerne uttrykk som «det er bare retorikk» eller «farlig retorikk» - med en underforstått betydning av tomme ord uten innhold, eller et språk som skaper splid, konflikt, og polarisering. Retorikk blir ofte assosiert med demagogi, propaganda og manipulerende kommunikasjon.

Feil og skadelig

Men denne oppfatningen er både feil og skadelig. I en tid preget av massekommunikasjon, krigsretorikk, alternative narrativer, desinformasjon og økende polarisering, er behovet for retorisk kompetanse større enn noensinne. Fra frontlinjene i Ukraina, til den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina, rivaliseringen mellom stormakter som USA og Kina, og den anspente situasjonen mellom Israel og Iran. Språk former hvordan vi ser og oppfatter virkeligheten, fremkaller følelser og skaper assosiasjoner. Derfor blir retorisk kompetanse og bevissthet et viktig redskap for kritisk tenkning, dømmekraft og demokratisk deltakelse.

Denne teksten viser hvordan retorikken kan gi oss retorisk handlekraft – evnen til å bruke språk bevisst, forstå hvordan det former virkeligheten, avdekke hvordan makt utøves gjennom språket, og styrke vår dømmekraft.

Retorikk og propaganda

Den danske retorikkforskeren Jørgen Fafner har utfordret denne oppfatningen og skiller mellom retorikk og propaganda. Ifølge Fafner er retorikk dialogisk og oppmuntrer til meningsutveksling. Retorikkens formål er ikke å påtvinge publikum et bestemt syn, men å fremme innsikt, refleksjon og felles forståelse. Propaganda, derimot, er monologisk og kjennetegnes av ensidige og ofte manipulerende budskap.

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Kjeldsen, definerer retorikk som hensiktsbestemt og virkningsfull kommunikasjon. Det handler om å oppnå reaksjon eller respons hos motparten eller publikum.

Retorikk er en 2500 år gammel kunst og har sitt utspring i antikken. Det startet med sofistene Korax og Teisias, som mot betaling underviste i talekunst. Etter at Hieron, tyrann og konge av Sicilia, ble styrtet i et opprør, oppsto det en rekke rettsaker, spesielt om eiendomsrett til jord. Dette skapte et betydelig behov for å kunne tale overbevisende og uttrykke seg klart og tydelig i retten og i folkeforsamlingen.

Det er likevel Aristoteles som omtales som «retorikkens far» fordi han systematiserte retorikken på en gjennomgripende måte. Han definerte retorikk som evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale. Ifølge Aristoteles er det tre dimensjoner ved overtalelse: talerens personlige karakter (etos), publikums emosjonelle tilstand (patos), og argumentasjonens beviskraft (logos). Det er ifølge Aristoteles ferdigheter som kan læres og utvikles. Og det har han helt rett i.

Hvorfor trenger vi retorikk?

De fleste av oss bruker retorikk hver eneste dag – uten at vi nødvendigvis tenker over det. Det er ikke forbeholdt politikere, profesjonelle talere eller mennesker i maktposisjoner. Det er en del av vår hverdagskommunikasjon.

Du bruker retorikk når du formulerer en jobbsøknad, der du fremhever egen kompetanse og hvorfor arbeidsgiveren akkurat bør ansette deg. Du bruker retorikk i medarbeidersamtaler og i lønnsforhandlinger, der du må argumentere for eget bidrag og hvorfor du fortjener høyere lønn. Du bruker også retorikk når du ønsker å overtale din samboer til å velge et sunt måltid, fordi det er bra for helsen.

Vi bruker det daglig, fordi vi ønsker å oppnå noe. Men vi kaller det noe annet: å overbevise, å forklare noe, eller å påvirke. Retorikken gir oss muligheten til å ytre oss, fremme våre interesser og synspunkter, og være en del av en større prosess der viktige beslutninger tas.

Styrker demokratiet

Retorikken utvikler våre analytiske ferdigheter og formidlingsevne, og styrker vår evne til å vurdere andres ytringer kritisk. Derfor styrker retorikk også vårt retoriske medborgerskap. Vi blir mer opplyste, kritiske og reflekterte. Vi blir bedre rustet til å skille mellom saklig argumentasjon og manipulerende budskap - og vi blir aktive innbyggere som deltar i folkestyret.

Retorikk kan også styrke vår retoriske bevissthet. Vi forstår hvordan språk kan påvirke oss, og vi gjenkjenner strukturen, argumentasjonen og intensjonen bak ytringen. Blir vi opplyst? Vil noen overbevise oss? Eller blir vi utsatt for manipulasjon? Denne bevisstheten skjerper vår dømmekraft, gir oss bedre innsikt og gjør oss mer reflekterte.

Retorikk styrker demokratiet ved å skape mer opplyste, bevisste og aktive medborgere. Derfor må vi styrke vår retoriske kompetanse - Vi trenger mer retorikk, ikke mindre.