Første mediehus til slusene!

fakta

Frank Langva
Frank jobber med neste generasjon digitale kundeløsninger i Innovasjon Norge. Han er fast blogger på PR-prat.

Vi har sett det lenge. Avisenes æra slik vi kjenner den er på hell, slik vi har sett det for film og musikkbransjen. Sosiale medier har blitt viktige trafikkdrivere for nyhetssaker, og det er nyheten og ikke avisen som lokker oss inn. Og altfor ofte – i det vi skal klikke oss inn på nyhetssaken glipper det fordi den ligger bak en betalingsmur. Glipper, ikke fordi vi er motvillig til å betale for nyheter, men fordi anstrengelsen med elendige betalingsløsninger oppleves som den digitale ekvivalenten av en fysisk mur å forsere.

Erfaringer fra film- og musikkbransjene viser at vi er villige til å betale for innhold, bare det er enkelt og brukervennlig. Men da er det en forutsetning at mekanismene for å gjøre betalingen ikke bare er en analog abonnementsmodell flyttet over på skjerm. Vi konsumerer i større grad enkeltnyheter, ikke hele aviser. Distribusjon gjennom sosiale medier styrker nemlig ikke den tradisjonelle lojaliteten til avisa du pleide å hente i postkassa.

Mikrobetaling på vei

Når vi har manglet en enkel måte å betale for litt, har mediehusene prøvd å få oss til å betale for alt, det har endt opp med at vi ikke betaler for noe. Nå ser det imidlertid ut til å løsne!

Miles slipper i februar pilot på sin Partikkel, som er en av flere mikrobetalingstjenester på vei ut i markedet. WideScribe sier de også vil lansere mikrobetaling for enkeltartikler i februar. DNB traff blink med sin VIPPS-tjeneste, og er i ferd med å utvide bruksmulighetene til å gjelde samme område. Netlife Research har sitt dugnadsprosjekt Slanter, som de etter sigende håper å få på lufta i løpet av seks måneder. Reneste ketchupeffekten med andre ord. Spørsmålet er da – er det plass til alle?

Fra det som har vært et vakuum i markedet virker det nå som det med ett blir mange parallelle løsninger, som sikter på å dekke det samme behovet. Vi har ennå ikke sett noen av disse i aksjon, og vi vet ikke i hvilken grad de kan kombineres. Det som blir spennende er å se hvordan dette tas i mot både av mediehus og forbrukere, og hvordan pengestrømmene vil gå. Der Partikkel vil ta en liten andel av hver transaksjon, sier WideScribe de vil lisensiere bruken uten å ta hensyn til volum som genereres gjennom deres løsning. Hvorvidt skatteetatens motstand om momsfritak for enkeltartikler vil påvirke dette bildet blir også interessant.

– Betalingsmurer og adblockers er symptomer på et digitalt økosystem som ikke funker! Alain Fassotte, Dappd

Dappd mener de har formelen for fortsatt å overleve på reklame uten å kreve brukerbetaling på toppen. De hevder å kunne gi oss reklame vi faktisk ønsker å se. Klarer de det kan annonsørene treffe akkurat de målgruppene som er interessert i deres produkter. Så interessert at reklamens lønnsomhet gjør brukerbetaling overflødig. Store ord, man kanskje ikke uten grunn de snart er på vei til prestisjefylte SXSW i Austin for å selge seg inn blant de store.

Arvesølv vs. kritisk masse

Den største av dem alle sitter selvsagt ikke avventende på sidelinjen. Facebook ruller ut Instant Articles, som lar deg lese hele nettavisa uten å forlate Facebook. De utvider sin arena der vi som konsumenter i stadig mindre grad trenger å forlate Facebooks økosystem. I stedet for å være en trafikkdriver til andre nettsteder, beholder de brukeren lengst mulig for å eksponere dem for reklame fra egne annonsører. Presentert gjennom Facebooks nye annonseformat Canvas Adds, som etter sigende tilbyr så flotte reklamer at de i større grad oppleves som berikende enn invaderende støy.

Mediehusenes dilemma blir ikke enklere med disse nye alternativene. Superenkle betalingssluser som lar oss betale med ett enkelt tastetrykk er det som må til for at vi skal betale for enkeltartikler. Om Dappd virkelig holder det de proklamerer finnes det kanskje nok annonsører til å holde liv i avisene. De fleste mediehus ønsker jo fortsatt å rendyrke eget arvesølv. Spørsmålet er om de må ofre arvesølvet til fordel for bedre synlighet og rekkevidde for å attrahere en kritisk masse av brukere, som for mange er ensbetydende med Facebook. Eller om de klarer å stå utenfor. Jeg tror utenforlandet holder en stund, men ikke særlig lenge. Den bærekraftige modellen for fortsatt god kvalitetsjournalistikk finnes, men om arvesølvet får være med på veien gjenstår å se.