Nytt etikkverktøy for sosiale medier
Uten redaktør og uten Vær varsom-plakat bruker organisasjoner sin egen stemme i offentligheten gjennom sosiale medier. Men de går ikke fri for etiske dilemmaer. Nytt verktøy veileder sosiale medier-ansvarlige gjennom dilemmaene.
Øyvind Kvalnes. Forsker, filosof og førsteamanuensis på Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Tenk deg denne situasjonen: Du jobber som sosiale medier-ansvarlig hos en entreprenør som holder på med et tunnelprosjekt. En fotokyndig byggeleder tar bilder underveis og sender dem til deg, og du legger dem fortløpende ut på virksomhetens Facebook-side. Det viser seg at et av bildene viser en medarbeider uten hjelm - et alvorlig brudd på HMS-reglene. Sinte følgere på Facebook kommenterer raskt overtredelsen.
Hva gjør du, og hva gjør din leder? Lar dere bildet ligge og svarer på kritikken, eller sletter dere bildet og håper at alt blir glemt?
250 dilemmaer
Slike sosiale medier-dilemmaer har forsker, filosof og førsteamanuensis på Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, Øyvind Kvalnes, fordypet seg i de siste årene. Når han har hatt undervisning for rundt 250 videreutdanningsstudenter har Kvalnes bedt hver student beskrive et dilemma fra sin erfaring som sosiale medier-ansvarlige i organisasjonen de jobber i.
Kvalnes har kategorisert dilemmaene i fem typer (se faktaramme nederst). Kategoriene kan hjelpe folk til å sortere og forstå hva slags situasjon de befinner seg i, mener han.
Støtte til daglige vurderinger
Forskningen som kom ut av dette er nå publisert av forlaget Springer under tittelen “Digital Dilemmas: Exploring Social Media Ethics in Organisations”. Boka kan lastes ned gratis.
- Dette er en litt annen måte å publisere forskning på. På den måten når vi så mange lesere som mulig, og det er noe alle forskere bør etterstrebe, mener Kvalnes.
Boken er tenkt som en støtte til dem som jobber med sosiale medier til daglig – og for deres ledere. Kvalnes har merket seg behovet for en slik bok.
- Jeg har gjennom årene merket frustrasjon hos mine studenter, de sosiale medier-ansvarlige, over å i stor grad bli overlatt til seg selv i organisasjonene sine.
Sosiale medier-ansvarlige opplever lite støtte og forståelse fordi lederne deres ikke skjønner hvordan sosiale medier fungerer. I tillegg finnes det få etablerte normer og regler for, og få tidligere eksempler på, hvordan problemstillinger bør håndteres.
Laget verktøy
I boka skriver Kvalnes at Immanuel Kants kategoriske imperativ er en grei huskeregel for publisering i sosiale medier. Altså at måten du selv publiserer på skal være noe alle skal kunne gjøre og være etisk forsvarlige.
Men han gir også leseren en løsning på mangelen på koder og regler. Han foreslår et verktøy, navigasjonshjulet, som kan brukes for å vurdere hver publisering man tenker å gjøre. Verktøyet veileder beslutningstakere gjennom seks vurderinger av lov, identitet, moral, omdømme, økonomi og etikk.
Fort og farlig
Kvalnes anbefaler sosiale medier-ansvarlige å ta seg tid til å reflektere etisk, gjerne ved hjelp av navigasjonshjulet, og dermed få en lengre beslutningsprosess.
- Er det realistisk? Og står man ikke da i fare for at andre da fyller tomrommet kjappere - og man pådrar seg bare flere problemer?
- Jeg beskriver dette som et paradoks. Høyt tempo er fascinerende. Det går fort, men kan være farlig. Så du kan komme til å ta bedre beslutninger hvis du tar deg tid til å tenke gjennom alternativene. Men hvis du tar deg god tid, så henger du ikke med i tempoet som kjennetegner sosiale medier. Det kreves kanskje en større toleranse for å gjøre feil. Det er høy risiko, og da må det tolereres at folk publiserer ting de ikke burde, sier Kvalnes.
Han henviser blant annet til de mange eksemplene fra «cancel-kulturen» som har dukket opp i USA og er på vei til Europa, der tidligere publiseringer i sosiale medier senere blir trukket frem igjen og byr på problemer for avsenderen.
Hva skjedde så i tunnelprosjekt-dilemmaet? Historien vil ha det til at bildet ble slettet så fort som mulig, og så roet hele saken seg fort ned.
Fem kategorier av etiske dilemmaer som kan oppstå for sosiale medier-ansvarlige i organisasjoner: Tempodilemmaer: Forekommer fordi kommunikasjon i sosiale medier skjer raskt, noe som gir høyere risiko for å gjøre feil. Integritetsdilemmaer: Handler om hvor lett eller vanskelig det er å forplikte seg til personlige verdier og moralske standarder når du representerer en organisasjon, og blir fristet eller presset til å handle mot disse. Ytringsdilemmaer: Oppstår i forbindelse med beslutninger om hva som er akseptabelt å uttrykke når man er aktiv i sosiale medier. Kompetansedilemmaer: Oppstår når ekspertene i sosiale medier kan utnytte kompetansegap til egen fordel, med lav risiko for å bli tatt. Slike dilemmaer oppstår på grunn av skjevheten i hvor godt folk forstår virkningen av sosiale medier. Kilde: Øyvind Kvalnes, Digital Dilemmas: Exploring Social Media Ethics in Organisations.Etiske dilemmaer, fem kategorier:
Rolledilemmaer: Aktøren i sosiale medier kan ha ulike roller, noe som skaper forvirring rundt etisk ansvar. Slike dilemmaer oppstår når det er uklart om en person opptrer som en profesjonell på sosiale medier, eller som en venn, klient eller konkurrent.
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
Medlem
