Banner
Krisekommunikasjon

Når krisekommunikasjon blir langvarig

I over ett år har de holdt på med krisekommunikasjon. De har fått kritikk for kanalkaos og hyppige pressekonferanser. FHI og Helsedepartementet forteller i Kommunikasjonspodden om endringene de har gjort i koronakommunikasjonen.

- Vi sover det, vi drømmer det. Det er vanskelig å legge det fra seg, innrømmer Christina Rolfheim-Bye, kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinsituttet. 

Selv om et drøyt år har passert, er det ikke roligere tider for de som jobber med korona-kommunikasjon. Men den langvarige krisen har medført omprioriteringer på kommunikasjonssiden.  

- Utfordringen vår er at vi har skiftet råd, at det er flere kanaler, at det er forskrifter og unntak fra forskrifter - det har vært vanskelig å kommunisere. I etterpåklokskapens veldig klare lys, er det ting vi ville gjort annerledes, forteller Rolfheim-Bye i podkasten. 

Jeg tror vi hadde fått mer kritikk om vi hadde hatt for få pressekonferanser.
Saliba Andreas Korkunc

Helsedepartementets Saliba Andreas Korkunc (bildet over), statssekretær med ansvar for covid 19-saker, istemmer: 

- Det er jo en kommunikasjonsutfordring å forklare alle disse endringene hele tiden. Men alternativet er jo verre: At folk i områder med mindre smitte skulle levd med altfor strenge tiltak fordi det er lettere å kommunisere. 

Klarere råd og flere svar i sosiale medier 

Tidlig så FHI at befolkningen ønsket seg tydeligere kommunikasjon. 

- Det man lærer om risikokommunikasjon i læreboka er at man skal gi folk informasjon om risikoen, så de kan treffe valg for seg selv. Men befolkingen ønsket seg påbud og forbud sterkere enn vi var forberedt på. Samtidig må vi gi en del råd basert på vårt beste faglige skjønn. Det åpner jo for mye diskusjon fra andre fagpersoner og fra folk flest, sier Rolfheim-Bye. 

FHI legger nå langt mer ressurser i å møte og svare folk i sosiale medier, enn de gjorde i starten av pandemien. 

- Vi er den aktøren på helsesiden som gjør det. Vi føler litt vi tar en for laget. Alle er på sosiale medier, men vi har noen som svarer ut hele tiden. Det er ganske tøft å stå i for de som har sosiale medier-vaktene, påpeker Rolfheim-Bye. 

IMG_3083.JPG
Realitetssjekk: Christina Rolfheim-Bye, kommunikasjonsdirketør i FHI, erfarte at lærebok-rådene om risikokommunikasjon ikke stemte.

Trappet ned på pressekonferansene 

Saliba Andreas Korkunc jobber tett på Bent Høie og resten av departementsledelsen, og han har det politiske hovedansvaret for pressekonferanser og pressemeldinger. Mens krisekommunikasjons-håndboka foreskriver informasjon også når det ikke er noe nytt å informere om, har myndighetene i det siste fått kritikk for at det blir for mange pressekonferanser, for mange ord.

- Vi skal ikke ha pressekonferanser for å ha pressekonferanser. Men jeg tror vi hadde fått mer kritikk om vi hadde hatt for få, sier Korkunc, som presiserer at de har trappet ned - til en eller to pressekonferanser i uken. 

- Men det kommer veldig mye koronanyheter hele tiden, og media er veldig opptatt av å få Bent Høie, Erna Solberg, Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog i tale. Så det er klart at vi må ha mange nok pressekonferanser til at vi kommer ut med de viktige nyhetene og gjør dem tilgjengelige, mener Korkunc. 

Opinions koronamonitor for mars viste at nordmenns tillit til informasjonen fra regjeringen og helsemyndighetene ligger på et av de laveste nivåene så langt i pandemien. Korkunc betegner det som krevende. 

- I starten av pandemien var det sånn at alle sluttet rekkene, og det var veldig høy tillit til kommunikasjonen fra fagmyndighetene og regjeringen. Etter hvert er folk blitt lei. Det skjønner jeg utrolig godt, jeg er jo lei selv. Det gjør at man stiller flere spørsmål, det er mye mer kritiske vinklinger i media – hvilket er positivt, men det bidrar også til noe mer forvirring. 

Krisekommunikasjon
Krisemaraton i kommunene – åtte lærdommer
Les mer

Kanalforvirring

Helsemyndighetene har også fått kritikk for «kanalkaos». Fire av ti nordmenn synes det er vanskelig å vite om de følger gjeldende råd, viser Opinions koronamonitor fra mars.

- Kunne dette vært løst bedre? 

- Vi har egentlig en kanal, helsenorge.no, hvor befolkningen skal kunne få svar på det de vil. Det skal holde lenge å gå dit, sier FHIs kommunikasjonsdirektør, men legger til at mange besøker FHIs nettsider isteden, trolig fordi organisasjonen er så synlig. 

- Det triste er hvis befolkningen ikke finner frem til helsenorge.no, som er inngangsporten. Vi kunne nok vært flinkere til å vise til det, medgir Rolfheim-Bye.

Vi føler litt vi tar en for laget.
Christina Rolfheim-Bye

- Ekstremt lav terskel i mediene 

Et kommunikasjonsvalg FHI ikke har endret på, er at det er fagpersonene som uttaler seg i mediene. 

- Vi skulle fortsatt gjerne klonet dem, det kan jeg si med en gang. Et valg som har preget oss hele dette året, er ønsket om å si ja så ofte som mulig, til så mange medier som mulig. Vi er i en pandemi, og vi føler et veldig sterkt ansvar for å informere, sier Rolfheim-Bye. 

Men det er ikke alltid koronainformasjon mediene er mest opptatt av. 

- Sms-er, uenigheter – det meste er å anse som relevant i media nå. Det er en ekstremt lav terskel for hva som når forsidene, mener kommunikasjonsdirektøren, som likevel har stor forståelse for medienes interesse. 

- Det er ganske naturlig, når vi er sentrale aktører som har vært uenige om sentrale råd vi har gitt.

Krisekommunikasjon
Korona-kommunikasjon: Ikke en spurt, men en maraton
Les mer

Siste saker

Har du lest disse?

Medlem
Teknologi og digital kommunikasjon

Fysisk bok styrket varemerket hos unge

Les Mer
Språk og retorikk

Nettverk trumfer patos

Les Mer