Banner
Medierelasjoner

Oppfordrer til politisk dialog

Geir Lippestad fra partiet Sentrum ser med frykt på polariseringen av den politiske debatten i USA. Også her hjemme bør journalister være mer opptatt av dialog og mindre opptatt av konflikt, sier Lippestad i Kommunikasjonspodden.

Geir Lippestad (bildet over) gjester siste episode av Kommunikasjonspodden, "Maktens språk - er retorikk blitt viktigere enn politikk?". Der kommer frontfiguren i det nye partiet Sentrum med en klar oppfordring til mediene:

- Journalistene bør være mer opptatt av dialog og mindre opptatt av konflikt. De er opptatt av skillelinjene. Ta frem de som ønsker dialogen, oppfordrer Lippestad, og viser til karikaturstriden den senere tiden som et eksempel:

- Ta frem de som ønsker ytringsfrihet og religionsfrihet, og som tenker det er mulig å få til begge deler. Hvordan skal vi forholde oss til karikaturtegninger i disse dagene? Dette er interessant, og det tror jeg folk ønsker å høre. Men da må pressen være interessert i å ha de dialogene – ikke bare de som er mot eller for.

Lippestad ser med frykt på polariseringen av den politiske debatten blant annet i USA, og understreker at Sentrum ønsker å være dialogorientert.

- Men kan vi faktisk tro på at håp og dialog kan vinne fram i politisk debatt fremover?

- Hvis de som er ledere tør å tro på det selv. Å snakke om grunnleggende verdier, så man blir enige uten å gå i tottene på hverandre. Det er en lederoppgave å trygge innbyggerne, sier Lippestad.

- Blir veldig fort fanget

Retoriker Magnus Hoem Iversen fra Universitetet i Bergen (bildet under) er skeptisk til om det nye partiet klarer å ikke trekkes inn i det politiske spillet, hvor konfliktene råder.

- Det kan være et sug etter et parti som stiller seg litt utenfor det politiske spillet, og som vil kommunisere verdighet. Men så er det sånn at folk også er glad i å høre om politiske saker, så de må ha det, og da må de trekke opp noen skillelinjer, og plutselig blir det litt konfliktorientert. Så de blir veldig fort dratt inn i akkurat den samme smørja som alle andre, mener retorikeren.

Magnus Hoem Iversen med headset på hjemmekontor.
Skeptisk: Retoriker Magnus Hoem Iversen fra Universitetet i Bergen er med i Kommunikasjonspodden fra hjemmekontoret. Han tviler på om den politiske diskusjonen lar seg endre.

Uten mediestrategi

I podkasten forteller Lippestad også om lanseringen av Partiet Sentrum. Det skjedde på Politisk kvarter 30. september, og de neste dagene var de omtalt i de fleste kanaler. Dette til tross, Lippestad hevder de ikke hadde noen mediestrategi.

- Det ærlige er at det var ingen strategi. For hvis du skal legge en mediestrategi, så går den ofte feil, sier Lippestad.

- Vi hadde en plan om å starte et parti. Så hadde vi tenkt å bygge mer politikk, struktur, organisasjonsutvikling før vi gikk ut med dette. Men det går jo ikke, for dette blir jo kjent. Og da må man ta kommunikasjonen og sakene når det oppstår. 

- Begrepet «mediehåndtering» er kanskje misvisende? Det er ikke så lett å håndtere media?

- Jeg tror ikke man skal tenke at man skal håndtere media, jeg tenker at hvis media er interessert i et budskap, er det positivt. For oss handler det om å fortelle om dette engasjementet vårt og hvorfor tenker vi at det er plass til et nytt parti.

Jeg tror folk vil ha politikere som uttrykker seg slik at man kan stole på hvem de er og hvilken retning de vil ha.
Geir Lippestad

Et parti som vil bygge sin politikk rundt FNs bærekraftsmål, som å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. 

- Hadde Sentrum fått like mye oppmerksomhet uten Geir Lippestad som frontfigur?

- Det er jo sånn i samfunnet at oppmerksomhet trenger man jo for å få ting på plass. Så jeg har sikkert hatt en innvirkning på vår spede start, medgir han.

Advarer om politisk kommunikasjon

Mens han i Sentrum har et lite apparat rundt seg, har han tidligere, som byråd for Arbeiderpartiet, hatt et i overkant stort apparat:

- Når du skal ut og brenne for noe - så husker jeg at jeg ofte hadde noe jeg ville si, men så skulle det gjennom fire byrådsavdelinger og masse kommunikasjonseksperter, og så kom det tilbake, og så tenkte jeg «ja vel, hvordan skal jeg uttrykke dette?». Så noen ganger lot jeg den lappen ligge og brukte de ordene jeg selv ville valgt. Så fikk jeg heller forklare og forsvare meg litt når jeg kom tilbake, forteller Lippestad.

Man kan ende opp med å bli et produkt av formuleringer i et stort system, mener han, og advarer både andre politikere og deres kommunikasjonsrådgivere:

- Vær bevisst på den kverna der. Jeg tror folk vil ha politikere som uttrykker seg slik at man kan stole på hvem de er og hvilken retning de vil ha. Husk – folk er ikke opptatt av detaljer i politikken, de er opptatt av retning. Da må vi tørre å ikke alltid være helt korrekte på hva vi sier.


I Kommunikasjonspoddens episode 10, "Maktens språk - er retorikk blitt viktigere enn politikk?" hører du også de to tidligere NRK-ankerne Jarle Roheim Håkonsen og Cato Husabø Fossen fortelle om overgangen til politiske kommunikasjonsjobber.

Krisekommunikasjon
Nye spilleregler for politisk kommunikasjon og krisekommunikasjon
Les mer

Siste saker

Har du lest disse?