«Inflanterende» ord i førjulstida
Mine søte studenter er en stadig kilde til språklig glede og overraskelse. Kjenner du for eksempel ordet «revasjere?»
Christine Calvert
Christine jobber som tekstdoktor og høyskolelektor ved Westerdals Oslo ACT. Hun er gjesteblogger på PR-prat.
For at de nye ordene ikke skal gå i glemmeboksen, har jeg skrevet ned en liste som jeg skikker på når jeg ikke har annet å gjøre. Det er alltid en sjelsettende opplevelse.
Det er lystbefengt å undervise, spesielt i språk. Studentene er takknemlige, og jeg er en skinnsyk kul lærer, vistnokk. Det er heldigvis sjelden at jeg får hjerneteppe når jeg står foran studentene, og mange sier at jeg er et skikkelig drivjern.
Jeg er forsovet enig med dem – det er alltid hyggelig å konstantere at språkundervisningen etter hvert funker. Vi har konkurranser om hvordan man staver priviligert/privilegert/privilligert/privligert/priveligert, og jeg fører statestikk for å ha kål på hvilken klasse som gjør det best.
KONTEKSTLØS PAUSE. Gammelt jungelord: Når det druser i badekaret, blir man ren.
Jeg blir heldigvis sjelden bedt på utrykningslag eller 20 års slag (det skulle tatt seg ut), og hvis det er uttrykk for regn, tar jeg mine forhåndsregler og holder meg hjemme. I vært fall i helgen.
De mannlige studentene lar flippskjeggene gro, og da får jeg også en pekepinne på det sykososiale miljøet i klassene.
Men, akk, tenk om jeg skulle bli gjensøkt av en sint student som vifter med fistneven? En som elger seg innpå meg og vil ha kjangs? Det skjer heldigvis aldri, godt voksen som jeg har blitt.
Til slutt vil jeg gjerne slå en bro over det hele med en stemmeskapende reklametekst for en bokhandel:
«Kan du tenke deg mørke, kalde netter med en skikkelig grøsser mellom bena?»
Ehm …
PS: Revasjere? Inflantere? Noen forslag?
