Dette lærte jeg i Representantenes hus
Hva som er fakta og autentisitet i Washington kommer an på hvem du snakker med, hva målet deres er, og hvor mye penger som ligger bak.
Hans Høeg endte som første nordmann i historien opp som stabssjef i den amerikanske kongressen. Han er gjesteblogger på PR-prat.
Å selge ligger i arvestoffet til amerikanere på samme måte som å gå på ski ligger i vårt. Salg dreier seg ofte om å fremstå best mulig, og da kan sannheten lide. Som ingeniør hadde mitt levebrød vært basert på harde fakta, og min kanskje vanskeligste oppgave i Washington var å tolke den voldsomme informasjonsstrømmen. Hva kunne jeg stole på? Hva var propaganda? Hva var tro forkledd som fakta? Hva kunne jeg bruke som grunnlag for analyse? På jakt etter Newtons lover i Representantenes hus ble jeg tvunget til å tenke igjennom hva ord som fakta og autentisitet egentlig betød.
Her er noen ting jeg har lært på veien:
1. Alt er ikke alltid det det ser ut til
Det første jeg lærte på et adgangsbegrenset hemmelig kurs om politiske krigsmetoder var følgende prinsipp: Hva er det første du skal spørre deg selv når en politiker sier noe? Svar: Hvordan gagner det dem hvis jeg tror på det?
I store systemer med mange variabler og usikker informasjon er det ofte umulig å se årsakssammenhenger. Dette er en ulempe for det amerikanske folket, men en fordel for Washingtoneliten. I løpet av mine første måneder i Representantenes hus fikk jeg en etterutdanning i optikk, noe jeg så langt hadde trodd var en gren av fysikk. Det skulle vise seg å være noe helt annet.
"Optics" i kongressen er linsesystemet som brukes til å formidle informasjon til folket på en måte som minimerer muligheten for misnøye. Verdien på informasjonen avtar på vei gjennom dette linsesystemet og “uheldige” fakta filtreres vekk. Det er så godt som umulig for folk som ikke har vært på innsiden å forstå hva som egentlig foregår - og noe av det er såpass sjokkerende at det ganske enkelt er vanskelig å tro. Bakgrunnen for denne filtreringen er konflikten mellom velgere og lobby. Velgerne sitter med stemmeretten, men lobbyen sitter med pengene, og pengene, de brukes til å maskere brutte valgløfter. Presset for å bli med på den tverrpolitiske innside-agendaen er så stort at løsningen for de fleste folkevalgte blir å ta imot lobbypenger for å beskytte seg mot misfornøyde velgere og politiske utfordrere.
2. Falske nyheter er ikke nytt
Flere år før Trump kom til byen ble min gode venn og sjef kongressmann Thomas Massie intervjuet av USAs største avis. Da artikkelen kom ble han tillagt et oppdiktet utsagn. Vi ringte avisen og ba dem fjerne løgnen. De nektet gjentatte ganger og prøvde å overbevise oss om at vår oppfatning av virkeligheten var gal. Heldigvis hadde vi vært paranoide nok til å ta opp hele intervjuet og truet til slutt med å spille opptaket. Etter noen øyeblikk med trykket stillhet ga de seg. Vi, som andre, hadde liknende opplevelser med de andre store avisene i USA.
3. Washington skapte selv grobunnen for Trump
Basert på omstendighetene beskrevet ovenfor, hva vi hadde opplevd på innsiden, tilbakemeldinger fra folkemøter på landsbygda, og våre egne tallanalyser, trodde ikke Thomas og jeg på prognosene i media og spådde sommeren 2016 at Trump kom til å vinne valget. Det skulle vise seg at vi hadde rett.
Jeg kommer til Kommunikasjonsdagen 5. mars for å snakke mer om falske nyheter, livet i Representantenes hus og hvorfor jeg ikke ble overrasket da Trump vant valget. Sees vi der?