Fredagsstafetten med Hege Jørgensen Tunstad
– Jeg er innmari stolt av det sånne som oss bidrar med, og vet med meg selv at jeg kan stå for alt jeg har gjort, sier Tunstad, som mener vår største tabbe er å lytte til alle som stiller spørsmålstegn ved jobben vi gjør.
Ny stafettløper hver fredag. Samme spørsmål.
Tove Eivindsen, formidlingssjef ved NTNU Vitenskapsmuseet, ga stafettpinnen videre til kommunikasjonshodet som har imponert henne mest og oftest, Hege Jørgensen Tunstad.
Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?
– Så vi skal snakke om følelser? Det er jo strålende. Men da bør vi kanskje definere hvilke følelser vi faktisk snakker om, for jeg vet ikke hva andre folk mener med «fredagsfølelsen». Men det aner meg at vi snakker om hva som skal til for å få den deilige avslappede følelsen av å senke skuldrene, ha fri og noe å se frem til. Den følelsen får jeg når jeg tar med meg kaffekoppen ut på terrassen om morgenen og gjør meg mentalt klar for en ny skrivedag. Den mer oppglødde energiske følelsen kommer gjerne i forbindelse med bad i Trondheimsfjorden, for den er kald året rundt. Iskald. Og det er sykt forfriskende. Mye freshere enn sjampanje. Som du skjønner så er de fleste godfølelsene mine knyttet til utendørs opplevelser, i naturen.
Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke kommunikasjonsfaget og jobbene våre fremover?
– Vi kommer til å trenge god gammeldags menneskelig intelligens i mye sterkere grad. Sånn rent konkret vil KI bli et av de verktøyene vi tar som en selvfølge. En forlengelse av oss selv på alle områder av kommunikasjonsarbeidet. Men det KI ikke kan gjøre, er å forstå og analysere menneskelige relasjoner, og tenke strategisk kreativt. Det er en jobb for mennesker, og det er nettopp denne typen jobb som vil gjøre at kommunikasjonsarbeid blir både enda mer spennende og givende fremover – og at vi må være ekstra bevisst på det ansvaret vi har i den jobben vi gjør.
Trenger vi et lobbyregister i Norge?
– Det vi trenger er modige folk som tør å være åpne og ærlige om den jobben de gjør. Og hvorfor skulle vi ikke være stolte av det vi holder på med? Jeg tror et lobbyregister vil gi oss som jobber med påvirkning en enklere tilgang til å se hvem som jobber med hva, og det vil spare sånne som meg for en del jobb med kartlegging. Om et sånt register vil gjøre prosessene gjennomsiktige og hjelpe demokratiet? Tviler. De som ønsker å jobbe i skyggen vil nok fortsette å finne mørke steder å gjemme seg. På plussiden så vil vi se tydeligere hvem som er stolte og har integritet i den jobben de gjør. Frykten min er at de som trives med å jobbe skjult i dag, vil kunne lage et svart marked for skjult maktpåvirkning, og kanskje bidra til at det oftere brukes metoder vi tror bare finnes på film. Så jeg er delt i min oppfatning om et slikt register. Intensjonen er strålende, men det kan også få en nedside som er større enn bare å ha enda litt mer byråkrati. Var det litt dystert?
Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?
– Jeg tror den største tabben kommunikasjonsfolk gjør er å lytte til alle de som stiller spørsmålstegn ved den jobben vi gjør. Jeg er innmari stolt av det sånne som oss bidrar med, og vet med meg selv at jeg kan stå for alt jeg har gjort. Det tror jeg dere andre også kjenner på, hvis dere kjenner etter inni dere selv. Det er i hvert fall sånn jeg opplever de fleste kommunikasjonsfolk – fulle av integritet, og med solide verdier. Vi trenger aller mest å se oss selv i speilet å rette opp ryggen. Når vi er trygge på vår egen innsats, så vil de andre komme etter.
Gi eksempel på en kommunikasjonsjobb du mener har gjort en forskjell i folks hverdag?
– Me too. Og alle andre ganger der folk har valgt å fortelle en sannhet med betydelig risiko for seg selv. Du kan ikke gjøre en forskjell uten å risikere noe. Forskjell, utvikling, er endring - og vi vet alle at endring er vondt. Så HURRA for alle som våger å dele en sannhet som trenger å komme frem. Om det er en kommunikasjonsjobb? Tjah. Det fortjener å bli sett på som forbilledlig ihvertfall.
Hva er ditt beste tips for å få en sak på i mediene?
– Ha en god sak. En faktisk sak. Med gode case, bilder, tall og fakta. Finn ut hvilken menneskelig relasjon den handler om. Alle virkelig gode saker handler i bunn og grunn om (asymetriske) relasjoner mellom mennesker. Er det urettferdighet? Maktmisbruk? Vis frem ubalansen, og dokumentér den med solide fakta.
Vi jobber for faget! Som medlem får du mange fordeler og et landsdekkende faglig nettverk.Ikke medlem?
Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?
– Kjersti Lunden Nilsen. Hun jobber i Helseplattformen. Jeg tenker det er noe av det nærmeste man kommer å være under konstant skyts i Norge nå. Det må være en av de mest utfordrende kommunikasjonsjobbene for tiden. Dessuten er hun innmari kreativ og trivelig.
Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?
– Hvordan skal vi komme oss ut av hamsterhjulet? (jeg synes det burde vært et av de faste spørsmålene, og jeg tror vi har godt av å tenke litt på dette)
Og da svarer du?
– Dette er et sånt «nå nærmer vi oss meningen med livet»-spørsmål. Og jeg tror at det å oppsøke opplevelser som gjør at vi føler at vi har funnet meningen med livet i et enkelt øyeblikk – det er veien ut av hamsterhjulet. La meg ta et eksempel: Sen vårkveld. Jeg tar steg for steg ut i fjorden, mens alt jeg klarer å tenke på er å ikke kjenne etter hvor kaldt vannet er. Det er i ferd med å bli skumring. Himmelen er blågrå. Jeg ser ned på sandbunnen og ser en sjøstjerne. Står helt rolig, og jobber med å kontrollere pusten. Oppdager at bunnen er dekket av tusenvis av bittesmå stjerner. Babysjøstjerner. Som at det salte vannet har sugd ned alle himmelens stjerner og hentet kraften til å skape nytt liv fra bunnen av. Slike øyeblikk tar deg ut av deg selv, og lar deg kjenne i ærefrykt at vi er en del av noe uendelig stort og vakkert. Det er hverdagens reset-knapp. I hvert fall for meg.
Stilling: Tidligere jobber verdt å nevne: Utdanning:Hege Jørgensen Tunstad (52)
Siste saker
Har du lest disse?
