Banner
Teknologi og digital kommunikasjon

Skriv bedre med kunstig intelligens

Professor Morten Goodwin (bildet) fra Center for Artificial Intelligence Research tror samtale og ansiktsuttrykk er det neste kunstig intelligens kommer til å beherske godt. Men allerede er det mye hjelp å få til å skrive bedre og mer tilpassede tekster, gode sammendrag og - nesten - hele historier.

Morten Goodwin er forfatter av den ferske boken «AI: myten om maskinene». Sammen med Olav Magnus Linge fra Zynk og Heather Broomfield fra Digitaliseringsdirektoratet snakket han nylig i Kommunikasjonspodden om mytene og mulighetene rundt kunstig intelligens.

Her får du en smakebit på hva de prater om:

Hjelp til skrivearbeidet

Goodwin forteller at det har skjedd veldig mye innen kunstig intelligens og tekstskriving de siste årene. Han trekker frem blant annet GPT3-algoritmen til Elon Musk. Det er en teknologi som kan skrive gode sammendrag av lange tekster, eller hjelpe deg å skrive de neste avsnittene i en historie på en ganske troverdig måte - hvis du selv skriver første avsnitt. Du kan altså selv skrive litt og verktøyet resten.

Goodwin legger til at programmer som Grammarly kan hjelpe deg å formulere tekster bedre, og at programmer for transkribering av for eksempel intervjuer gjør jobben omtrent helt perfekt. Man kan med andre ord bruke færre menneskelige ressurser på selve skrivearbeidet, og heller bruke mennesker til å kvalitetssikre innholdet.

Også Olav Magnus Linge, seniorrådgiver i Zynk, minner om at det i 2018 skjedde et skifte der språkalgoritmene slo mennesker i språkforståelse. Linge tror ikke at dette er fullt ut forstått av folk.

- Vi har allerede systemer som er like intelligente som oss i språkforståelse, og dette er et skifte vi kommer til merke veldig tungt de neste årene, sier Linge.

Embed imageEmbed image
Forsker på KI: Både Morten Goodwin og Heather Broomfield var gjester i Kommunikasjonspodden. De snakket om muligheter og utfordringer ved å bruke kunstig intelligens.

Forstår trender og markeder

Zynk bruker også KI-teknologi og stordata for å se trender som påvirker bedrifter, samfunnet og markedet.

- Ved å se på mange små ting i for eksempel klimadebatten kan vi få større og dypere oversikt over hva som har skjedd, og hva som kan være i ferd med å skje, forklarer Linge.

Ved hjelp av systemet Zentiment henter Zynk inn data fra millioner av åpne kilder som nettsider og sosiale medier i Norge og internasjonalt, og språklæringsalgoritmer utviklet av Google benyttes for å forstå innholdet. Språkalgoritmen deres er trent i norsk og kan forstå hva som er positivt og hva som er negativt i en setning. I for eksempel oljedebatten kan systemet gi en pekepinn om trender basert på setninger som «stenge ned» og «verne områder».

Mye av det arbeidet Zynk typisk gjør er analyser rundt bærekraft, klima og økonomisk omstilling, forteller Linge. Kundene er gjerne selskaper som påvirkes av endringer i verdensmarkedet eller klima- og miljøproblemstillinger som påvirker rammevilkår.

Vi har allerede systemer som er like intelligente som oss i språkforståelse. Dette er et skifte vi kommer til merke veldig tungt de neste årene.
Olav Magnus Linge

Må tenke på mangfoldet

Goodwin uttrykker imidlertid bekymring over kunstig intelligens som er trent opp på en måte som medfører feil eller skjevheter. For eksempel at det brukes mer data fra menn enn kvinner. Stemmeassistentene Siri og Alexa er for eksempel trent opp mest av mannsstemmer, og fungerer derfor bedre for menn. Når teknologien blir trent opp feil, kan den forsterke skillene som finnes i samfunnet, for eksempel mellom menn og kvinner, etnisiteter og dialekter. En ansettelsesalgoritme kan for eksempel favorisere CV-er skrevet av menn i stedet for kvinner.

- Tenk over mangfoldet i AI, oppfordrer Goodwin.

Heather Broomfield, seniorrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet, forsker på kunstig intelligens i offentlig sektor. I podkasten nevner hun en mengde positive muligheter, blant annet for å få et mer rettferdig og velfungerende velferdssystem. Men hun ser også utfordringer.

 - Vi må være veldig forsiktige med hva vi mater inn i teknologien, og hvem som gjør det, advarer hun. Offentlig sektor og privat sektor bør samarbeide om noe, men ikke om alt.

Utfordringene er blant annet all informasjon som kan hentes inn på personnivå, og at det er mange gråsoner og spørsmål som må avklares på forhånd.

Omdømme
Kunstig intelligens gir omdømmerisiko. Slik håndterer du det.
Les mer

Goodwin sier at et godt råd er å være oppmerksom på datainnsamlingen.

- Kunstig intelligens blir ikke bedre enn de dataene man putter inn. Kunstig intelligens kan fjerne hatefulle ytringer, men det er mennesker som må kvalitetssikre hva dette er, sier Morten Goodwin. 

Goodwin minner imidlertid også om at kunstig intelligens kan gi oss veldig god oversikt over skjevheter, bedre enn det mennesker klarer. Brukt riktig kan dermed kunstig intelligens bli en fordel for mangfold.

Teknologi og digital kommunikasjon
Hvor god er kunstig intelligens egentlig på kommunikasjon?
Les mer

Siste saker

Har du lest disse?

Teknologi og digital kommunikasjon

På TikTok har de uniform

Les Mer