Banner
Teknologi og digital kommunikasjon

Vil utfordre overvåkningskapitalismen

Det er tre gode grunner til at kommunikatører bør lese Shoshana Zuboffs bok om overvåkningskapitalismen, som nylig kom på norsk.

Skrevet av:
Factbox image

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. 

Har du tenkt over hva liker-knappen på Facebook egentlig gjør? Du vet den knappen du trykker når vennen din har lagt ut et fint bilde fra fjellturen? I tillegg til å gi et virtuelt klapp på skulderen til familie og venner, gir liker-knappen Facebook data, såkalt overskuddsdata (surplus data). Data som samlet sett kan fortelle mer om en person enn vi egentlig klarer å forestille oss.

Hun ber oss utfordre ubalansen i kunnskap og makt.

Endrer vår adferd 

Den amerikanske Harvard-professoren Shoshana Zuboff skriver at informasjonen vi gir fra oss ved å trykke liker-knappen og andre aktiviteter på plattformen, gjør Facebook istand til å overvåke og predikere menneskelig adferd. Zuboff har skrevet boken Surveillance Capitalism, som nå har kommet ut på norsk, og Zuboffs tese er at plattformselskaper som Facebook samler inn så mye personlige data om mennesker at plattformselskapet har evne til å overvåke mennesker, predikere adferd og – som en konsekvens – endre vår adferd. Helt sentrale aktører her er Google, Facebook, Amazon, Microsoft og Apple.

Teknologi og digital kommunikasjon
Datatilsynet: Partiene mangler retningslinjer for bruk av persondata i valgkampen
Les mer

Avhengig og overvåket

Siden oppstarten i 1998 har Googles verktøy, enten det er søk, e-post, kart, dokumenter, rutetider eller oversettelser, blitt så nyttige og populære at det kan være vanskelig å forestille seg arbeidslivet og hverdagen uten dem. Alle disse tjenestene er gratis og annonsefinansierte, som det heter. Zuboff argumenterer for at dette er en måte Google gjør oss «hekta» på, og alle de ekstra dataene som blir samlet inn ved vår bruk av tjenestene, er verdifulle råvarer for Google.

Googles annonsemodell har inspirert andre teknologiselskaper til å gå i samme digitale fotspor, og dermed har denne formen for overvåkningskapitalisme blitt verdensledende. Slagordet «data er den nye oljen» kjennes like klissete som svart olje etter å ha lest Zuboffs analyser.

En mulig løsning

Det er en murstein av en bok som kan virke skrekkinngytende på mange. Ikke bare fordi den er så lang, men også fordi den er så kritisk til kommunikasjonsteknologier mange av oss knapt klarer å leve uten.

Likevel er det (minst) tre grunner til at kommunikatører bør lese Shoshana Zuboffs analyse av overvåkningskapitalismen:

  1. Begreper:
    Hun utvikler et begrepsapparat for å beskrive den digitale sfæren som er nyttig for å forstå de største kommunikasjonsteknologiene. Overvåkningskapitalisme, dataoverskudd, predikasjonerer noen av begrepene Zuboff bruker for å beskrive makten og påvirkningskraften disse selskapene har.
     
  2. Personlige oppfordringer:
    Zuboff oppfordrer meg og deg til å være kritiske og stille krav til vår digitale fremtid. Hun ber oss utfordre den asymmetriske ubalansen i kunnskap og makt som nå er til plattformselskapenes fordel.
     
  3. Løsninger:
    Zuboff har store forhåpninger til at EUs GDPR (General Data Protection Regulation), altså personvernforordningen, skal klare å temme de amerikanske overvåknings-kapitalistene.

Det er interessant og betegnende at Zuboff har mer tiltro til at europeiske enn amerikanske lovgivere skal utfordre det hun kaller "illegitime markedsplasser for adferdspredikasjoner".

KILDE:
Zuboff, Shoshana (2020).Overvåkingskapitalismens tidsalder. Spartacus.

Siste saker

Har du lest disse?