InternkommunikasjonPublisert 24. september 2008, endret 19. januar 2009

Prioriterer du bort lønnsomhet?

Virksomheten gikk i den gamle tralten, med jevnt synkende lønnsomhet fra år for år. Kulturen var preget av vanetenking og byråkrati.

Tekst: Bente Erlien

Da styret stilte krav om økt inntjening, hadde bedriften med sine 70 ansatte valget mellom å foreta nedskjæringer eller å øke inntektene. Ledelsen valgte en offensiv satsing med vekt på intern kommunikasjon og aktiv medvirkning fra medarbeiderne. Ledelsen satte et ambisiøst mål om å øke inntektene med 20 millioner kroner – og bedriften greide nesten det dobbelte i løpet av ett år. De unngikk nedbemanning og fikk i stedet et arbeidsmiljø preget av trivsel, innsatsvilje og godt samarbeid. Ikke bare det: Året etter var de økonomiske resultatene enda bedre!

Når det kan være så lønnsomt å satse på intern kommunikasjon, kan man spørre seg hvorfor bare én av 10 virksomheter prioriterer intern kommunikasjon høyere enn ekstern kommunikasjon. I en undersøkelse blant Kommunikasjonsforeningens medlemmer, svarer 43,6 prosent at ekstern kommunikasjon prioriteres høyest, og bare 11,1 prosent svarer at deres bedrift prioriterer intern kommunikasjon. Litt under halvparten (45,3 prosent) svarer at intern og ekstern kommunikasjon er likestilt. Kanskje koker det ned til spørsmålet om hvordan du overbeviser ledelsen at det lønner seg å satse på intern kommunikasjon.

Internkommunikasjon er alt
Hvordan måles intern kommunikasjon, og hvordan kan man dokumentere at den interne kommunikasjonen påvirker resultatene? Det er greit nok å evaluere og måle tilfredsheten med internavisen eller intranettet. Men intern kommunikasjon er så mye mer. Intern kommunikasjon er summen av alle budskap som blir utvekslet mellom ledere og medarbeidere, mellom enkeltpersoner på kryss og tvers av nivåer og avdelingsgrenser. Det er allmøter og avdelingsmøter, og det er korridorprat og skravling i kantinen. For ikke å snakke om kommunikasjon uten ord: Symbolske handlinger som når sjefen smeller igjen døren til sitt store kontor. Eller når salgsavdelingen får premietur til høyfjellshotell, mens den interne budavdelingen ikke har råd til sommerfesten som ”alle andre” får være med på.

Alt kan måles
Det finnes eksempler på interne undersøkelser som viser stor grad av medarbeidertilfredshet, samtidig som virksomheten har dårlige resultater målt i produktivitet og økonomiske størrelser. Tilfredshet i seg selv er ikke ensbetydende med høy effektivitet og produktivitet. Det er andre faktorer også som påvirker de økonomiske resultatene. Men dårlig trivsel og lav medarbeidertilfredshet gir mindre sannsynlighet for at virksomheten skal nå sine mål og oppnå de ønskede økonomiske resultater.
Du får hva du måler, sier Angela Sinickas (www.sinicom.com). Hun reiser verden rundt og oppmuntrer kommunikasjonskollegaer til å bli mer resultatorientert. Hun innleder med tre spørsmål: Hvordan kan kommunikasjon påvirke virksomhetens resultater? Hva blir effekten hvis vi ikke kommuniserer? Hvordan kan kommunikasjon måles i økonomiske termer? God intern kommunikasjon starter med at lederen og ledergruppen formidler klart og tydelig hva som er målet og peker ut retningen for å komme dit. Det fortsetter med ledere som kan skape engasjement, inspirere og motivere.

De ansatte må delta
Historien jeg startet med å fortelle, handler om Telenor Global Services og lederen Bjørn Iversen som ble utfordret av styret til å gjøre noe med lønnsomheten i 2006. Telenor Global Services er et eget AS innen Telenor, som driver med salg av internasjonal trafikk med tele- og datatjenester til teleoperatører i alle verdenshjørner. Det er kort vei fra medarbeidernes innsats til synlige økonomiske resultater. Men det er ikke bare salgskorpset som skal motiveres. Støtteapparatet og alle ledd i organisasjonen må være motivert for felles laginnsats. Nøklene til den vellykkede snuoperasjonen var blant annet et tydelig bilde av en felles utfordring, tydelige felles mål og stor grad av aktiv deltakelse for alle medarbeidere. Det gikk sport i å bygge en kultur preget av positiv samhandling. Det ble rett og slett morsommere å jobbe, og morsomt å løfte i flokk. Og enda morsommere ble det da trivselen og innsatsviljen ga synlige utslag på resultatene.

Bente Erlien er en av Norges fremste innen fagfeltet internkommunikasjon. Hun har skrevet en omfattende lærebok om emnet som er revidert og utgitt i 4 utgaver. Erlien er en erfaren foredragsholder og har holdt kurs om interkommunikasjon for Kommunikasjonsforeningen i en årrekke. Til daglig jobber hun i Telenor.

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 2/2008.

+ Del