– Vi har ikke superkrefter, selv om noen kanskje klarer å fakturere for det

Fredagsstafetten er en spalte der vi i Kommunikasjonsforeningen hver fredag stiller de samme spørsmålene til mennesker som jobber med kommunikasjon.

Den vi intervjuer gir selv stafettpinnen videre. Susanne Moen Stephansen, kommunikasjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, foreslo Tor Livius Midtbø, som er fungerende kommunikasjonssjef i Samferdselsdepartementet .

Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?

–  Jeg er ikke kresen, en fredag der jeg kan forlate kontoret før kl. 18 og traktere meg selv med en skvett portugisisk rødvin, er nok til å kveike livsgnisten.

Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke kommunikasjonsfaget og jobbene våre fremover?

– De positive mulighetene er store, men synkehullene kan bli dype. Fra mitt perspektiv er det litt skremmende å erkjenne hvor fabelaktig godt norsk KI skriver, selv om den neppe har spist seg feit på norske tekster.

Vi som jobber med kommunikasjon i offentlig forvaltning må være bevisste på hvor kraftfullt verktøy KI kan bli. Jeg frykter at KI på sikt kan forsterke asymmetrien som allerede er i det offentlige rom, mellom de profesjonelle stemmene som snakker, og de som blir snakket til. Vi vet ikke hvordan KI kan bli brukt i fremtiden, men det er ikke utenkelig at noen ønsker et offentlig KI-system som kjenner alle irrganger i lover, regler, forskrifter, prosesser og prosedyrer, og som også kjenner hver enkelt borgers liv og levnet ut og inn. En slikt allvitende og autoritativ «serviceskranke» kan gjøre møtet mellom borger og stat enda mindre likeverdig enn mange opplever i dag. Drømmen om «dialog», som mange av oss statlige kommunikasjonsfolk har arvet etter PR-nestor James E. Grunig, blir ikke nødvendigvis til virkelighet gjennom KI.

Trenger vi et lobbyregister i Norge?

– Absolutt. Det vil bidra til at politikernes kunnskapskilder og beslutningsmotiver lettere hentes ut i lyset. Selv de som tviler på at vi trenger et lobbyregister, bør se at motstanden mot det er med på å svekke tilliten til politikerne og påvirkerne: «Hva ønsker de å skjule?»

Men: Et lobbyregister vil ikke være eneste saliggjørende verktøy. Slik «life finds a way» som vi påminnes om i Jurrasic Park, vil påvirkeren kunne finne en kronglete sidevei fram til målet, utenfor registreringspliktens omfang.

Og for all del: Lobbyvirksomhet skjer nok sjelden på vegne av mørkets krefter: Selv brillestøtte og andre gode formål kan trenge proff framsnakking.

Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?

– Mer åpenhet om hvem vi jobber for, er en god investering. Det finnes flere grunner til at kundelister ligger i låste skuffer, kundens egne krav blant annet. Og så tror jeg at hemmelige kundelister bidrar til å opprettholde noe av «mystikken» rundt vårt fag, en aura av smått gudommelige krefter i sving, en aura som mange i lauget kanskje trives med? Men selv elegant spinning handler om banale teknikker og en viss spisset evne til kreativitet. Vi har ikke superkrefter, selv om noen kanskje klarer å fakturere for det.

Fortell om en kommunikasjonsjobb du er blitt imponert over i det siste? 

– Enkelt! En av mine kolleger kom til meg i vår med en tale for en fiktiv veiåpning, som vedkommende påstod var skrevet av KI (som et lite eksperiment). Jeg nektet å tro at en amerikansk boks kunne skrive så nær perfekt norsk – og ville selv prøve. Jeg tenkte ut en litt bisarr oppgave; skriv en nekrolog over byråkraten, Bach-elskeren og det gode mennesket Tor Livius Midtbø. Sluttresultatet var hårreisende troverdig. Ikke veldig riktig i omtale av mitt livsløp, men nesten perfekt i sin sjangerforståelse. ChatGPT imponerte meg, og hadde boksen vært påkoblet nett og fått lov til å snoke i min Facebook-profil... – OMG.

Hva er ditt beste tips for å få en sak på i mediene?

– Når kommunikasjonsfolk ringer pressen, er det naturlig å prate mest om salgsobjektets smørside. Men det kan være lettere å vinne gehør, når du også påpeker flere av sakens sider. Vi skal ikke gjøre journalistens jobb, men vi kjenner ofte temaet bedre enn journalisten og vet at det kan finnes motstemmer. Vi kan dermed antyde mulige journalistiske vinklinger. Pressefolk har knapt med tid, og kan tenkes å velge bort en sak dersom det krever mye research å grave ut nyhetsverdien i den. Og til slutt: Ikke overselg en tam sak! Journalister som føler seg lurt eller forsøkt brukt som et mikrofonstativ, er tapt for oss.

 Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?

– Jeg fikk stafettpinnen fra min fantastiske eks-sjef, Susanne Stephansen. Med litt frykt for å bedrive nepotisme gir jeg den videre til min påtroppende sjef, superdyktige Camilla Pettersen, som i dag er ved Statsministerens kontor.

Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?

– Har du aksjer?

 – For det har du?

– Ja, én. I verdens flotteste bygdepub; Ettertanken på Finnskogen.