Digital kommunikasjon Publisert 10. mai 2017, endret 11. mai 2017

Fagmøte i Tromsø

På nett med Generasjon Z?

Å være synlig i sosiale medier er viktig, men kan ikke erstatte dialog ansikt til ansikt. Heller ikke overfor ungdom og unge voksne.

Tekst: Torgunn Wærås / Foto: Julie Utler Gjengedal

Slik er det, skal vi tro både Jens Styve, Ingrid Bruun og Kjetil Undseth, som delte egne kommunikasjonserfaringer på fagmøtet i Tromsø 8. mai. Drøyt 40 kommunikasjonsfolk møtte opp da Kommunikasjonsforeningens lokallag i Nord-Norge inviterte til temaet På nett med Generasjon Z.

Jens Styve er kommunikasjonsansvarlig ved Tvibit, kulturhuset som er spesielt tilrettelagt for de unge i Tromsø. Innledningsvis i sitt innlegg Ungdommens språk?, stilte Styve spørsmålstegn om det er noen særlig forskjell på å kommunisere med unge kontra andre.

- Å kommunisere med ungdom er veldig likt det å kommunisere med folk for øvrig. Det handler om å forstå behov ved å være relevant, ha kompetanse og kjenne referansene, behandle med respekt ved å anerkjenne, være interessert og vise tillit og kommunisere tydelig, enkelt og forståelig, mener Styve.

Forenkler og rydder

Styve har vært i nåværende stilling i om lag ett år og har bakgrunn både som forfatter, tegneserieskaper og grafisk formgiver. Å designe er det samme som å rydde, mener han. Filosofien har han med seg inn i Tvibit-jobben, blant annet i arbeidet med nye nettsider hvor det å forenkle og rydde har vært i fokus.

- Ikke fordi målgruppa hovedsakelig er ungdom, men fordi det er viktig å gjøre budskapene på nett tydelige – uansett hvem innholdet er tiltenkt.

Begrepsbruk jobbes det også mye med på Tvibit. I stedet for å kalle et tilbud «Lær deg å produsere musikk», sier de heller «Bli den nye Kygo».

I tillegg til å ha egne nettsider, er Tvibit på Twitter, Instagram, Snapchat og Facebook. Sistnevnte redigeres ganske strengt av Styve, mens de øvrige sosiale mediene oppdateres av flere ansatte og har lavere terskel for hva som legges ut eller deles.

Erstatter ikke ansikt-til-ansikt

Selv om mye foregår digitalt, skjer den viktigste kommunikasjonen ansikt til ansikt. De faste tilbudene de har i for eksempel musikk og film, foregår fysisk på kulturhuset. Tvibit arrangerer også workshop i film for alle 9. klassinger i hele distriktet, 10. klassinger får seksualundervisning og ved skolestart i august, reiser Tvibit-medarbeidere rundt til alle de videregående skolene i området for å møte de ferske elevene på førsteåret.

- De fysiske møtene kan vanskelig erstattes, understreker Styve.

Kommunikasjonsrådgiverne Kjetil Undseth og Ingrid Bruun ved UiT var også til stede på fagmøtet. De fortalte om UiTxp, som inngår i UiT Norges arktiske universitets arbeid med studentrekruttering. Hensikten med UiTxp er å gi potensielle studenter informasjon om hvordan det er å studere ved akkurat UiT, og hvem er bedre til å kunne fortelle om dette enn studentene selv? UiT har hyret 16 studenter fra ulike fagområder og flere campus for å oppdatere profiler på Facebook, Instagram og Snapchat.

Ingrid Bruun fortalte om planleggingsverktøyet Trello som UiT bruker for å holde oversikt over hva som skal publiseres hvor. Studentene har fire teamledere som samarbeider tett med prosjektleder Bruun.

Troverdighet i fokus

- Føringene vi har gitt, er at det skal legges ut omtrent like mye stoff fra studier som fra fritid, og at innleggene skal være noenlunde jevnt fordelt mellom de ulike studiene. Studentene velger ellers innhold, form og kanal helt på egenhånd, forteller Bruun.

Studentene har blant annet laget flere filmer hvor de selv står for hele produksjonen, som for eksempel Noen ting du kanskje ikke vet om Svalbard? og En liten film om sykepleiestudiet ved campus Tromsø.

Håpet er at den planlagte tilfeldigheten som UiT legger opp til i UiTxp, framstår med troverdighet. Kjetil Undseth fortalte at UiT bruker så godt som ingen annonsering via sosiale medier. Dette har også med troverdighet å gjøre.

- Denne målgruppa er følsom, og vi tenker at UiT som aktør bør ha et føre-var-prinsipp når det gjelder annonsering. Hvor mye kan vi annonsere uten at det vil gå ut over troverdigheten, og hvordan vil for høy frekvens virke inn på omdømmet? Det er godt mulig vi tar feil med å være så restriktive og kanskje har vi tvilt oss fram til feil beslutning her, sier Undseth.

For å kunne være mest mulig aktuell overfor målgruppa, har UiT opprettet et eget brukerpanel med studenter via Facebook. Lurer de ansatte på noe, spørres panelet til råds.

Hater digitale spor

En erfaring både Tvibit og UiT har gjort, er at ungdom hater å legge igjen digitale spor. Via UiTxp har UiT sett en utvikling i seinere tid der potensielle studenter har gått fra mye privat dialog via Facebook, til heller å stille spørsmål via Snapchat. Endringen skjedde i løpet av et par måneder. De erfarer også at det i enkelte miljøer nå foregår en slags motreaksjon mot det digitale, og at flere og flere unge velger å gjøre seg utilgjengelige deler av dagen ved å skru av mobilen.

- 90 % av kommunikasjonen vår foregår ansikt til ansikt, men det er forventet at vi skal være til stede i sosiale medier. Hvis det kommer en ny plattform og den blir populær nok, vil det bli forventet at vi også er der, mener Kjetil Undseth.

- For et par år siden var det nok utenkelig både for UiT og mange andre å være på Snapchat, men nå er vi der, sier Ingrid Bruun.

Både Undseth og Bruun understreker at det å velge utdanning og utdanningssted, er en stor beslutning som mange bruker lang tid på å ta. Så selv om beslutninga kan bli påvirket av hurtige, digitale kanaler, går ikke ansikt-til-ansikt-kommunikasjon av moten med det første. UiT legger blant annet til rette for at enhver avgangselev i Nord-Norge skal ha mulighet til å treffe studenter eller ansatte på messer og skolebesøk.

+ Del