Fakta og undersøkelserPublisert 15. mars 2016, endret 8. desember 2016

Illustrasjonsfoto fagforeninger
Fagforeninger

Flest organisert i Samfunnsviterne

Det finnes ingen egen fagforening for dem som jobber med kommunikasjon. Likevel er halvparten av medlemmene i Kommunikasjonsforeningen organisert. Her ser du hvilke fagforeninger flest er med i.

Tekst: Malin Sundby Revaa / Foto: Rikke Kjendseth

Litt over halvparten av Kommunikasjonsforeningens medlemmer er organisert i ulike fagforeninger og fagforbund. Det viser tall fra lønnsundersøkelsen som ble gjennomført i 2015. Særlig er det ansatte i statsforvaltningen som organiserer seg, mens langt færre av de som jobber i private virksomheter er organisert.

– Det offentlige har tradisjonelt en høy grad av organiserte arbeidstakere, så det er ikke overraskende at også offentlig ansatte kommunikatører er medlemmer av fagorganisasjoner, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

Individuelt valg

Som kommunikatør kan man høre hjemme i flere fagforbund, og Manus mener det viktigste er at man finner en forening eller et forbund som jobber for det som er viktig for en selv. Det er vanlig å melde seg inn i den foreningen som står sterkest på eget arbeidssted, eller en forening som er knyttet til bransjen man jobber i, utdannelsen man har, eller de spesifikke arbeidsoppgavene man utfører.

Flest i Samfunnsviterne

Det er særlig fire foreninger og forbund kommunikasjonsfolk er organisert i: Samfunnsviterne, Norsk Tjenestemannslag, Akademikerforbundet og Forskerforbundet. Disse har til sammen over 60 prosent av de fagorganiserte kommunikatørene som medlemmer. I tillegg er Kommunikasjonsforeningens medlemmer organisert i blant annet Fagforbundet, Parat, Finansforbundet, Handel og kontor, Lederne, Delta, Industri og energi, Negotia, Nito, Universitets- og høyskoleutdannedes forbund og Utdanningsforbunnet.

Kommunikasjonsforeningen har derimot ingen motpart og er derfor ikke en fagorganisasjon.

– Kommunikatører jobber i alle slags virksomheter innen både offentlig og privat sektor, så det finnes ingen naturlig motpart ved for eksempel lønnsoppgjør. Forhold knyttet til lønn og arbeidsforhold er derfor ikke en del av våre oppgaver, sier Therese Manus.

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 6/2015.

+ Del