NyheterPublisert 28. november 2013, endret 12. desember 2016

stortinget_lobby

Prinsippdiskusjonen må tas

I DN 25. november etterlyste Anne Therese Gullberg, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, en diskusjon om hva slags lobbyregulering vi trenger i Norge. Jeg kunne ikke vært mer enig, og den siste tiden har Kommunikasjonsforeningen jobbet med nettopp dette. Les Therese Manus Hønningstads innlegg i dagens DN.

Tekst: Therese Manus Hønningstad, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen

Therese Manus Hønningstad 2

Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Therese Manus Hønningstad

lobbyregister_DN

Innlegget stod på trykk i DN 28.11.2013

I kjølvannet av hemmeligholdet rundt Sylvi Listhaugs kundelister har debatten om et lobbyregister nok en gang kommet opp. Mange taler for et register, men prinsipper og struktur for et slikt register har vært oppsiktsvekkende fraværende i debatten.

Kommunikasjonsforeningen har lenge vært for et lobbyregister i Norge. På landsmøtet i april ble det vedtatt at vi skal jobbe for innføring av et lobbyregister. Derfor satt vi tidlig i høst også i gang et arbeid med å se på hvordan rammene for et slikt register kan være. Skal vi komme videre i debatten, må det mer substans til. Ved hjelp av pr-byrået Zynk har vi nå fått gjennomført en analyse av eksisterende registre, blant annet i EU og i Washington. Denne analysen ligger til grunn for de prinsippene som sentralstyret i Kommunikasjonsforeningen skal behandle førstkommende torsdag. Skal vi ha et velfungerende lobbyregister, må det i realiteten gi mer innsyn og gjennomsiktighet, og ikke bare blir et register for registerets skyld. Samtidig må vi sikre at det ikke blir en begrensning for demokratisk deltagelse.

Kommunikasjonsforeningens mål med et lobbyregister er å gjøre Norge til et åpnere samfunn, med større tillit til demokratiske prosesser. Vi ønsker å bidra til tydelig å definere hvordan et eventuelt lobbyregister bør struktureres for å oppnå ønsket effekt om økt åpenhet og et styrket demokrati. Som representant for over 4000 kommunikatører i offentlig og privat sektor, er vi den største bransjeaktøren i Norge. Vi representerer en viktig del av bredden av profesjonelle aktører som søker å påvirke politiske beslutningsprosesser. Av våre medlemmer er det likevel bare 14 prosent som jobber med lobbying som en av sine hovedaktiviteter. Den gruppen medlemmer som skiller seg ut med mest lobbyaktivitet er frivillige organisasjoner, hvor hele 35 prosent oppgir å ha dette som en hovedoppgave. For at et lobbyregister skal gi innsyn i hvilke aktører som fremmer egne interesser, må det derfor ikke skille på hvor man jobber, men formålet med kontakten. Lobbyister finnes nemlig i mange bransjer, både internt i virksomhetene og som innleide konsulenter.

Venstres forslag om et lobbyregister er på mange måter et godt forslag. Partiet foreslår et offentlig tilgjengelig lobbyregister som bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer. Men det har dessverre også en svakhet, nemlig at vi kan risikere å ende med to ulike lobbyregistre: ett for Stortinget og ett for regjeringen. Dette fordi Venstre ber både Stortinget og regjeringen om å utarbeide sine respektive forslag til en registreringsordning. Derfor ønsker vi heller at det skal settes ned et utvalg som skal foreslå konkrete modeller for et register som både skal gjelde for Stortinget, regjeringen og departementene.

I dag skal Kommunikasjonsforeningen selv ta denne prinsippdiskusjonen, og sentralstyret vil da ta stilling til følgende spørsmål:

  • Skal det være en frivillig eller obligatorisk registrering?
     
  • Hvem skal være forpliktet til å registrere seg? Er det bare den som tar direkte kontakt med politiske myndigheter, som skal registreres, og/eller politikerne som lobbyisten møter, og/eller lobbyistens rådgivere?
     
  • Hva skal registreres? Skal man også registrere hvilken sak man ønsker å påvirke, hvilken politisk prosess som er målet for påvirkningsarbeidet?
     
  • Skal man registrere størrelsen på den investeringen som påvirkningsarbeidet representerer økonomisk?
     
  • Hvem skal håndheve reguleringen? Skal det være en myndighet tillagt et departement, eller en egen tilsynsmyndighet underlagt et departement? Alternativt kan myndigheten være underlagt Stortinget, eller myndigheten kan være uavhengig politiske institusjoner i Norge.
     
  • Hvor tilgjengelig og åpent skal registeret være? Skal det være elektronisk søkbart for publikum via Stortingets eller regjeringens nettsider, eller skal innsyn være knyttet til innsynsbegjæringer? Skal all informasjonen som legges inn i registeret, være offentlig, eller skal noe kunne unntas offentlighet?

Det er disse spørsmålene som nå må diskuteres for at vi skal komme nærmere en modell for hvordan et norsk lobbyregister kan se ut. Kommunikasjonsforeningen vil i hvert fall levere sitt bidrag i diskusjonen.

Innlegget stod på trykk i DN 28.11.2013

+ Del
comments powered by Disqus