NyheterPublisert 13. oktober 2009, endret 26. oktober 2009

Illustrasjon - web for alle
Speil speil på veggen der…

Hvem er best i klassen her?

– Kvalitetsvurderinger setter nettkommunikasjon på agendaen. Det er kjempeviktig, for offentlige nettsider skal brukes av alle, sier kommunikasjonssjef Lars Gillund i Kongsvinger kommune.

Tekst: Hans Petter Fosseng

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) evaluerer i disse dager rundt 700 kommunale og statlige nettsteder. Målet er å få offentlige nettsider til å oppfylle krav om godt innhold, universell tilgjengelighet og brukskvalitet. Evalueringen er en sentral del av Difis arbeid for økt kvalitet, blant annet basert på føringer i Stortingsmelding nr. 17 (2006- 2007) «Eit informasjonssamfunn for alle». Resultatet av årets kvalitetsvurdering offentliggjøres på konferansen «Kvalitet på nett» i Oslo 3. desember. En foreløpig evaluering blir gjort tilgjengelig for de involverte nettstedene i uke 46.

3 hovedkategorier
Kvalitetsvurderingen vektlegger de viktigste sidene ved offentlig nettkommunikasjon innen kategoriene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Tilgjengelighetskategorien sjekker om nettstedet skiller mellom form og innhold, om HTML er korrekt kodet, bildene har alternativ tekst og lenker skiller seg ut fra øvrig tekst. Den andre kategorien, brukertilpasning, handler om hvor raskt nettstedet laster, om det har søkefelt, konsistent menystruktur og beskrivende sidetitler og adresser. Tredje og siste kategori ser på om nettstedet har nyttig innhold, slik som lett tilgjengelig kontaktinformasjon og informasjon om virksomheten. Innsyn i postjournal, saker og møter er også blant punktene som blir vurdert.

- Vi har basert våre retningslinjer både på føringer fra Web Accessibility Initiative (WAI), etablerte standarder innen nettkommunikasjon i tillegg til at styringsdokumenteri form av lover, forskrifter og politiske ambisjoner, forklarer Frank Fardal, som er fagansvarlig hos Difi.

Tilgjengelighet er viktig
Kongsvinger kommune startet arbeidet med nye nettsider for litt over to år siden. - For oss var det uaktuelt å bruke kvalitetskriteriene som utgangspunkt for nettutviklingsprosjektet. Vår prosjektgruppe valgte å følge WAI-retningslinjene og Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) i arbeidet. Kvalitetskriteriene for offentlige nettsteder kom som en «bieffekt» av arbeidet vi gjorde med de nye sidene og målene vi satte oss, sier Lars Gillund, kommunikasjonssjef i Kongsvinger kommune. Kongsvinger, som også er pilotkommune for universell utforming, har vært bevisste på at ikke alle kriteriene til Difi var ønskelig å følge.

- Et prosjekt må styres etter egne mål, ikke andres. Skal vi nå ut til folk, må nettsidene oppfylle tilgjengelighetskravene. Det vil gjelde uavhengig av om Difis kåring hadde eksistert eller ikke, supplerer Audun Wangen, nettredaktør og webutvikler i Kongsvinger kommune. Som følge av arbeidet med nettsidene gikk Kongsvinger kommune fra en skåre på to stjerner i 2007-kåringen til seks stjerner, som er toppskåre, i 2008.

Kåringen har status
Morten Tollefsen i MediaLT mener den årlige kvalitetsvurderingen gradvis har ført til økt fokus på tilgjengelighet på offentlige nettsteder. MediaLT har spesialisert seg på tilrettelegging, opplæring, forskning og utvikling innen IKT for utviklingshemmede.

- Kåringen har rett og slett fått en status blant nettkommunikatører i det offentlige. Jeg ser også et annet sikkert tegn på at kåringen betyr noe, nemlig at vi får en del henvendelser fra offentlige nettkommunikatører med spørsmål om vi kan hjelpe dem til å gjøre det bedre i kåringen, sier Tollefsen.

Informasjonsarkitekt Bente Skipenes Meen i Halogen mener også det er positivt at det offentlige Norge gir temaer som brukskvalitet og tilgjengelighet oppmerksomhet.

- Kvalitetsvurderingen gjør at disse temaene blir mer og mer vektlagt av ulike etater på nett, og det er noe de skjeler til ved videreutvikling og arbeid med nye nettsider. Men jeg er usikker på i hvor stor grad kriteriesettenetas inn i webutviklingsprosjekter fra dag til dag, sier Skipenes Meen.

Alt er ikke like relevant
Skipenes Meen mener det er positivt at Difis kriteriesett er relativt enkelt og understreker at hun har stor sans for kriteriene generelt. Hun stiller likevel spørsmål ved enkelte punkter.

- Kriteriene for et godt søkeresultat sier blant annet at det skal være mulig å sortere treffene på relevans, dato og alfabetisk. Avhengig av hva slags nettsider det er snakk om kan andre sorteringskriterier være mer interessante. Et nettsted kan slik sett oppnå dårligere skåre enn fortjent på enkeltempunkter, selv om det ikke er direkte relevant, sier Skipenes Meen.

Funksjonshemmede brukere
- Web er et kreativt medium som brukes på så mange måter. Testing av nettsteder bør derfor også inkludere eksperter på brukervennlighet, design og koding, sier Morten Tollefsen. Tollefsen mener også at Difis testopplegg ikke måler grundig nok hvor brukbare sidene er for funksjonshemmede.

- En god skåre i kvalitetsvurderingen er ingen garanti for at det er et godt nettsted. Men for all del, normalt sett er det selvsagt en sammenheng mellom et bra resultat i kåringen og et velfungerende nettsted, sier han.

Difi anslår tiden de bruker på testing til i overkant av en time per nettsted. Vurderingene utføres av ansatte hos Difi i tillegg til innleide eksperter.

- Dette kan nok høres lite ut, men fordi vi har mange objektive kriterier og at mangem nettsteder har samme system og leverandør gjør at evalueringene blir effektive, forklarer Fardal.

Mangler i kriteriesettet
 - Retningslinjer om delbarhet og gjenbruk av innhold, er viktige kriterier jeg savner. For eksempel kan et krav om RSS-strømmer for innhold vurderes. Et eksempel fra vår virksomhet er en dialog vi har hatt med NAV for å kunne vise fram ledige stillinger i Kongsvinger-regionen på våre nettsider. Det viser seg dessverre at det ikke er noen enkel måte å hente ut dataene på, og vi kan derfor bare lenke til stillingene på NAVs nettsider, sier Audun Wangen.

- Kanskje burde kategorien «nyttig innhold » bli endret mye mer i takt med utviklingen enn den har blitt til nå. For eksempel er ikke sosiale medier og tilstedeværelse på eksterne nettjenester med som et punkt. Kriteriene må speile utviklinga som er i gang, og sosiale medier er viktig nå, sier Lars Gillund.

Tidligere ble kvalitetskriteriene revidert av en egen faggruppe med medlemmer fra både statlig og kommunal sektor. Dette er endret i år, og Fardal forteller at de fremover satser på en mer dynamisk evaluering hvor tilbakemeldinger både via blogg og e-post blir tatt inn i utviklingen av kriteriesettet for offentlige nettsteder.

Hva bør bli bedre?
Bente Skipenes Meen framhever brukerperspektivet når Kommunikasjon spør om det er noe offentlige nettsteder generelt kan bli bedre på.

- Mange virksomheter er veldig organisasjonssentriske og tar utgangspunkt i hvem de er selv og hva de ønsker å si. Her har offentlige virksomheter noe å lære av ehandelsnettsteder, som tar bort alt innhold som ikke er interessant for brukerne for å framheve det de vil selge, sier hun. Hun anbefaler offentlige nettkommunikatører å forenkle enda mer og våge å prioritere.

- Vi snakker ikke akkurat om «quick wins» her, men mer en endring av tankemåte. Jobb mye med det viktigste innholdet og sørg for tilpasning til nettmediet. Prioriter det som er viktigst for flest mulig først, og gjør dette bra.

 

Difis kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder

Innhold:

  • Årlig kåring av kommunale og statlige nettsteder
  • Evaluerer ca. 700 nettsteder hvert år
  • Tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold blir vurdert
  • Kriteriene bygger på retningslinjer fra Web Accessibility Initiative (WAI)

Fullstendig kriteriesett for 2009 og en oversikt over metoder og verktøy finner du på http://kvalitet.Difi.no

 

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 5/2009.

+ Del