ForskningPublisert 18. september 2017

Kan ikke nok om visuell kommunikasjon

Kan ikke nok om visuell kommunikasjon

Sosiale medier og mobiltelefoner dytter oss i en visuell retning. Kommunikasjonsbransjen er imidlertid ikke skodd for løpet.

Tekst: Øyvind Ihlen, professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Foto: Illustrasjon: iStock

Siste utgave av spørreundersøkelsen European Communication Monitor (ECM) viser til en rekke viktige trender innen kommunikasjonsfaget. Av de 3387 utøverne som har svart, tror et overveldende flertall (94 prosent) at visuell kommunikasjon vil bli stadig viktigere for europeiske virksomheter.

Veksten til sosiale medier som Facebook, YouTube og Instagram holdes uansett fram som eksempler på det enkelte forskere har gitt betegnelsen «det visuelle samfunn ». Selvsagt finnes det et forskningsfellesskap som har tatt for seg konstruksjon, bruk og betydning av visuell kommunikasjon. Relevansen for strategisk kommunikasjon er derimot mer eller mindre ubeskrevet. En kjenner lite til hva som er fremragende praksis.

Lav kompetanse

Det er imidlertid ikke bare forskere som må brette opp ermene. Sju av ti virksomheter opplever større etterspørsel etter visuell kommunikasjon. Langt de fleste (86 prosent) av virksomhetene legger da også mer vekt på dette enn for bare tre år siden. Og her kommer menet: Annenhver av dem som har besvart undersøkelsen, sier de har liten kompetanse på området. Situasjonen er noe bedre blant praktikere i private bedrifter og i de frivillige organisasjonene. Overraskende er forholdet motsatt for byråansatte. Mindre overraskende scorer de som jobber med sosiale medier og markedskommunikasjon, bedre enn dem som først og fremst jobber med medierelasjoner. Og ingen skvetter vel av funnet at unge behersker visuell kommunikasjon bedre enn eldre kolleger.

Hva innebærer dreiningen mot visuell kommunikasjon mer konkret? ECM-undersøkelsen viser til en økning i bruk og vektlegging av nettvideo, infografikk, tabeller, figurer, samt publisering av spontane, uredigerte bilder de siste tre årene.

Nordmennene i utvalget er riktignok ikke like overbeviste som sine europeiske kolleger om betydningen av økt visuell kommunikasjon, men skiller seg positivt ut i bruk av den sistnevnte bildetypen og behersker også å produsere og legge ut videosnutter. Det øvrige er det imidlertid så som så også hos de norske.

Lite strategisk tenkning

Derimot er det liten enighet eller klarhet i hvordan visuell kommunikasjon skal brukes strategisk. De aller fleste (80 prosent) har retningslinjer for sin grafiske profil, samt rutiner for hvordan de kan få støtte fra byråer eller frilansere til utforming (72 prosent). Men bare en liten minoritet har rutiner for evaluering, enten det dreier seg om kvantitativ måling eller systematisk sammenlikning med andre. Altså ses ikke den visuelle kommunikasjonen i sammenheng med verken behov eller suksess. Blant de norske respondentene var det bare ti prosent som rapporterte at de hadde målerutiner for visuell kommunikasjon. Det får ECM-rapportens forfattere til å konkludere generelt: De nødvendige ledelsesstrukturene er rett og slett ikke på plass.

European Communication Monitor

  • Forskningsprosjekt i regi av EUPRERA – The European Public Relations Education and Research Association.
  • Innhenter synspunkter og fakta om kommunikasjonsbransjen
  • Verdens største undersøkelse av sitt slag
  • 3387 deltakere fra 50 land

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 4 / 2017.

+ Del