Offentlig kommunikasjonspolitikk

Fra informasjonspolitikk til kommunikasjonspolitikk

Statens kommunikasjonspolitikk er en videreføring av informasjonspolitikken som var fra 1994, med en revidering i 2001. Kommunikasjonspolitikken fanger opp de endringer som er kommet i mediebildet, med de nye sosiale mediene, og at samfunnet er blitt mer mangfoldig, ikke minst på grunn av innvandringen.

Mål og prinsipper i statlig kommunikasjonspolitikk

Kommunikasjonspolitikken er en viktig ramme for de statlige virksomhetenes informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Det sentrale er tre hovedmål, syv forutsetninger for målene, fem hovedprinsipper og et gjennomføringsprinsipp. Prinsippene er i realiteten det sentrale i politikken.

Tre hovedmål:

Målene for kommunikasjonspolitikken er at innbyggerne skal:

1. få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter
2. ha tilgang til informasjon om statens virksomhet
3. inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester

Forutsetningene for å nå disse målene er at staten må:

• ha kunnskap om sine målgruppers behov, forutsetninger og synspunkter
• kommunisere og informere målrettet og effektivt slik at målgruppene nås
• bruke et godt og klart språk som kan forstås av alle
• utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi og nye kanaler effektivt og formålstjenlig
• sikre at offentlig informasjon og kommunikasjon er pålitelig og samordnet
• vise respekt og imøtekommenhet i sin kommunikasjon
• delta i samfunnsdebatten og understøtte økt demokratisk deltakelse

Prinsippene

Her er prinsippene sterkt forkortet. En nedlastbar versjon av hele kommunikasjonspolitikken finner du her

Åpenhet
I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten være åpen, tydelig og tilgjengelig

Medvirkning
Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester

Nå alle
Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte

Aktiv
Staten skal aktivt og i tide gi informasjon om rettigheter, plikter og muligheter.

Helhet
Statlig kommunikasjon skal oppleves enhetlig og samordnet

Det er også et prinsipp for gjennomføring av kommunikasjonspolitikken, som plasserer informasjons- og kommunikasjonsansvar på den enkelte fagavdeling (linjen):

Linjeprinsippet
Kommunikasjonsansvaret følger saksansvaret , både for ledere og medarbeidere.

Utdyping av politikken på utvalgte områder

I tillegg til målene og prinsippene omfatter politikken også utdypende tekster på 12 områder:

1. Lederansvar
2. Informasjon om rettigheter, plikter og muligheter
3. Elektronisk kommunikasjon
4. Språk
5. Tillit
6. Mediekontakt
7. Risikokommunikasjon
8. Krisekommunikasjon
9. Kampanjer
10. Frivillige organisasjoner, nettverk osv.
11. Politisk og administrativ kommunikasjon i departementene
12. Intern kommunikasjon

Kommunenes informasjon og kommunikasjon

Kommunene har ikke en tilsvarende felles informasjons- og kommunikasjonspolitikk, men har til gjengjeld §4 i kommuneloven om aktiv informasjonsplikt. I praksis har målene og prinsippene i den statlige informasjonspolitikken i høy grad vært fulgt også i kommunene.

I innledningen til den nye statlige kommunikasjonspolitikken står det at den gjelder for statlige forvaltningsoppgaver. Kommunene kan imidlertid, etter eget ønske, ta i bruk målene og prinsippene i kommunikasjonspolitikken og tilpasse disse etter eget behov og bruk.

I paragraf 4 i Kommuneloven heter det:

"Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning".

For kommunene er kommunikasjon et viktig og nødvendig virkemiddel for å redusere usikkerhet hos så vel innbyggere som ansatte i en tid med betydelige omstillinger i kommunal forvaltning. Offentlig sektor er til for innbyggerne, og målsettingen er at den til enhver tid tilpasses innbyggernes ønsker og behov, innenfor de lover, regler og økonomiske rammebetingelser som gjelder. Det forutsetter at innbyggerne får kunnskap om hva som skal skje og begrunnelsene for det. Det er like viktig for plikt- og rettighetsinformasjon.