Råd og redskaperPublisert 15. april 2009
Rike og fattige kanaler
Kommunikasjonskanaler kan deles inn etter deres evne til å være bærer av ulik grad av kommunikasjonsrikhet. Med kommunikasjonsrikhet menes muligheten for å overbringe komplekse budskap som gir mottaker og avsender anledning til å oppklare misforståelser, sikre at budskapet er oppfattet riktig osv., dvs. bearbeide budskapet.
Grovt sagt kan det hevdes av en kanal er rikere jo større muligheten er for toveis kommunikasjon. Kanaler for enveis formidling av budskap, anses av samme grunner for å være kommunikasjonsfattigere kanaler
Eksempler:
-
Rike kommunikasjonskanaler:
- Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon
- Telefon
- Internett med muligheter for to- eller flerveis kommunikasjon
- E-post-utveksling, helst i sann-tid evt. med tidsavstand
- Personlig skriftlig korrespondanse (brev og lignende)
-
Fattige kommunikasjonskanaler:
-Enveis kanaler som fjernsyn, radio (uten innringning), aviser, etc
-Upersonlig standardisert skriftlig kommunikasjon som DM, brosjyrer,
nyhetsbrev uten viderekopling til nettsider eller personer
-Internett uten muligheter for tilbakemelding og dialog
Dette gjelder primært det offentliges og private bedrifters bruk av disse kanalene, som ofte dreier seg om betalt plass i form av annonse o.l. Komplekse budskap kan selvsagt formidles i disse kanalene f.eks. i artikler og programmer. Men muligheten for mottakeren til å bearbeide innholdet i kontakt med avsender, finnes ikke her.
Her kan du se dette illustrert, slik det er presentert i den såkalte "Media richness theory":
"Media richness theory" - er et rammeverk for å karakterisere kommunikasjonskanaler ved deres evne til å gjengi (reprodusere) den informasjon som sendes via kanalen. Teorien ble utviklet av Richard L. Daft og Robert H. Lengel (Wikipedia. Media Richness Theory). For eksempel vil en telefonsamtale ikke være i stand til å gjengi (reprodusere) visuelle sosiale signaler, så som gester og ansiktsuttrykk. Dette gjør den til en mindre rik kommunikasjonskanal enn for eksempel en videokonferanse eller nettsamtale med webkamera begge eller flere veier.
I følge teorien er det slik at jo mer sammensatt (kompleks) og ikke-entydig kommunikasjonsoppgaven (budskapet) er, desto rikere kommunikasjonskanal(er) er nødvendig. Med "ikke-entydig" menes at budskapet ikke er "gjør sånn" eller "ikke gjør sånn", men har elementer av skjønnsmessig atferd "hvis det er sånn, bør du helst ikke gjøre slik, hvis ikke..." osv. Innenfor livsstilskampanjer og lignende vil dette ofte være tilfelle.
Teorien er basert på det som kalles "contingency theory" og "information prosessing theory". I all hovedsak slår den fast at rikere, mer personlig formidlingsmåter og kanaler generelt er mer effektive for å kommunisere enn mindre rike, fattigere, medier og kanaler.
I teorien blir det pekt på at vi må være bevisst på kanalenes begrensinger og muligheter for tilbakemelding (feedback), mangfold av signaler, skreddersydde budskap og følelser
Dette kan settes opp i et diagram på denne måten:
|
Enkelt budskap |
Komplisert budskap |
|
|
Rik |
Mislykket kommunikasjon |
Effektiv kommunikasjon |
|
Fattig kommunikasjonskanal |
Effektiv kommunikasjon |
Mislykket kommunikasjon |
Dette skal ikke tas for bokstavlig, men fungere som en påminning foran kanalvalg.
Enveis og toveis
Det som egentlig sies her er vel at
-for noen typer budskap til noen grupper mottakere kan du klare deg med enveis kanaler,
-mens for andre budskap til andre grupper av mottakere må du benytte toveis kanaler.
Når det gjelder effekter av kommunikasjon vil denne teorien peke på at jo rikere kanalen er, desto større er sjansene for å oppnå holdnings- og atferdsendringer hos målgruppen. Jo fattigere kanal, desto større sannsynlighet for at effektene begrenses til oppmerksomhet og enklere kunnskap i målgruppen. Selvsagt vil også andre faktorer spille inn, for eksempel hvor massivt vi går ut med budskapet og hvor ofte budskapet gjentas osv.
Informasjonsrikhet blir av Daft og Lengel definert som "informasjonens evne til å forandre målgruppens forståelse innen et bestemt tidsrom". Tidsrom skal her egentlig leses som "et relativt kort tidsrom", for de påpeker også at kommunikasjon som tar lengre tid for å oppnå forandring, er mindre rike.

