Krisekommunikasjon

Hvordan håndtere pressen, de ansatte og deg selv

Gi journalistene noe utover velforberedte og finpussa budskap, råder informasjonssjef i SAS, Knut Morten «Joss» Johansen - pressetalspersonen de norske journalistene liker best.

Maskinene kommer

Det er lett å drukne i data. Da gjelder det å ha verktøy for å bistå. Automatisert innholdsanalyse er på fremmarsj i krisekommunikasjon.

Artikler fra fagbladet

  • illustrasjonsfoto_mediehåndtering
    Hvordan håndtere pressen, de ansatte og deg selv

    Gi journalistene noe utover velforberedte og finpussa budskap, råder informasjonssjef i SAS, Knut Morten «Joss» Johansen - pressetalspersonen de norske journalistene liker best.

  • Dominique Kost foto BI
    Brukte terrorforsøk for å forstå virtuelle team

    Ved å simulere terrorangrep mot norskekysten har Dominique Kost funnet utfordringene for team som kun kommuniserer digitalt.

  • google
    Krisehåndtering i Google

    Selv lenge etter at krisen er over, kan negative saker om bedriften dominere treffene i Google. Heldigvis kan du gjøre noe med det.

  • Illustrasjonsfoto
    Krisekommunikasjon og sosiale medier

    Sosiale medier gir nye utfordringer og nye muligheter for kommunikasjon i kriser. Kommunikatørene får dermed en viktigere rolle i krisearbeidet enn før.

  • Krise i sosiale medier

    «Gi meg tid til å finne ut av det først.» Denne holdningen er den største feilen virksomheter gjør i sosiale medier når de står på tampen av en krise, forteller Caroline Sapriel.

  • Bratt lærekurve

    Ny jobb i ny bransje, Trond Bentestuen fikk et usedvanlig hektisk første år i DnB NOR.

  • BokTønsberg_Åpenhet
    Ønsker overdreven krisekommunikasjon

    Knut I. Tønsberg oppfordrer til overdrive i krisesituasjoner. Han argumenterer godt for dette synet, men det er synd at han ikke har levert manuset til et profesjonelt forlag.

  • Å fly eller ikke fly, det er spørsmålet

    Gardermoen er en av Europas beste flyplasser når det gjelder punktlighet på avganger. For den som konsumerer norske medier virker det ganske usannsynlig.

  • Svin svin!

    Svineinfluensaen kryper sakte inn over grensene våre. Derfor har vi nå endelig lært å vaske hendene våre ordentlig. Det måtte altså en pandemikampanjen til.

  • abrahamsen2
    Trives i rampelyset

    Med stoisk ro og velformulerte setninger praktiserer han kontinuerlig krisekommunikasjon. Politimannen Finn Abrahamsen er bevisst sin rolle.

  • Slik kunne det gjøres

    Det er lett å være etterpåklok etter krisehåndteringen av flodbølgekatastrofen i Asia. Etterpåklokskap blir ofte til kritikk, men det kan også gi verdifull lærdom.

  • Forbered en kriseweb

    Weben er en viktig kanal for å nå ut med informasjon ved en krise. Forankre dette i egen organisasjon og forbered en «dark site» – en web-side for kriseinformasjon med en teknisk og organisatorisk beredskap.

  • trond_small
    Kraftprøve i krisekommunikasjon

    Vannskyene med legionellabakterier som blåste over søndre Østfold i mai 2005, satte hele sykehusorganisasjonen på en ekstraordinær kraftprøve. Akuttmottaket ble overfylt, sykehuspersonalet måtte ta seg av over 350 mennesker med lungebetennelse og 10 pasienter døde.

  • lagadec_stor
    Krise i hverdagen

    Patrick Lagadec er midt opp i en kontinuerlig krise. Det er nemlig hans jobb å tenke på hva som skjer hvis en fryktelig krise oppstår. Og i følge ham er vi for dårlig rustet til å takle en slik ekstraordinær situasjon. I slutten av oktober deltok han på Kommunikasjonsforeningens høstseminar.

  • håndbok i informasjonsberedskap
    Mediene som ressurs i kriser

    To leseverdige bøker om kriseinformasjon fremhever mediene som en positiv ressurs i krisesituasjoner, hvor åpenhet og gode forberedelser er grunnlaget for vellykket kommunikasjon.

  • kaimyhre.com_DSC9869
    Medienes egen krisehåndtering

    PR-ekspertene påstår at sytti prosent av all krisehåndtering handler om kommunikasjon. En krise kan få store konsekvenser og formidlingen skjer via media. Men hvordan takler mediene at søkelyset rettes mot dem – og deres små og store kriser? Har de for eksempel kriseplaner?

  • Vi undervurderer andres behov for informasjon i kriser

    I fjor høst gjennomførte vi Norges største katastrofeøvelse, Øvelse Oslo 06, med utgangspunkt i et omfattende terroranslag mot hovedstaden. Over 40 organisasjoner og flere tusen personer, fikk muligheten til å teste ut samfunnets evne til å håndtere en stor krise - og ikke minst øve på samarbeid mellom mange aktører. I løpet av kort tid kommer resultatet av en grundig evaluering. Likevel vil vi trekke frem et viktig inntrykk fra øvelsen – fordi det er en særdeles viktig gjenganger i krisehåndtering både her hjemme og i utlandet: En nesten systematisk undervurdering av hvor viktig det er å holde hverandre informert.