Den store testen

«Getting the job done!» står det i digre bokstaver bak skrivebordet til Asal Farshidjam – student fra Høgskolen i Volda, på praksis hos Codan Forsikring.

– Det er helt tilfeldig at hun sitter her altså, ler veileder Mari Bræin Faaberg, informasjonssjef i Codan Forsikring. – Jeg har ikke lagt merke til at det står der en gang, innrømmer Asal – men at dette er et av selskapets «brand beliefs» – det vet hun godt.

Jobben har hun uansett fått gjort, etter snart sju uker her hos forsikringsselskapet med drøyt 200 ansatte, lokalisert i moderne kontorer på Skøyen i Oslo. Praksisstudenten har i hovedsak skrevet artikler til intranettet om hva Codans ulike ansatte arbeider med.

– Jeg visste at jeg skulle jobbe med internkommunikasjon, så det var helt fint. Jeg har intervjuet, fotografert og skrevet artikler. Skrivetreningen er jeg takknemlig for, for skriving er grunnleggende for alt informasjonsarbeid, og det er ikke alltid så mye tid til skrivetrening på skolen. Her har jeg blitt flinkere for hver dag, forteller Asal Farshidjam, som tidligere har vært på utveksling i Dublin – for blant annet å lære å lage nettsider, blogger og video, noe hun opplevde det var for lite av på studiet i Volda. – Asal har virkelig gitt meg avlastning, forteller Faaberg. – Artiklene har vært etterlyst av de ansatte, men vi har ikke hatt tid til å skrive dem selv.

Sommerfugler og prestasjonsangst
Noen dager før praksisstart fortalte Asal om sommerfugler i magen og frykt for å ikke prestere godt nok. – Den første uken var jeg helt utslitt fordi det var så mye nytt, så mye informasjon og så mange nye folk. Men det var ikke noe å være redd for. Folk har tatt mot meg med åpne armer – i tillegg til at veilederen min her har vært veldig tilstedeværende. Asal hadde på forhånd også et ønske om å få være med på møter for å få innsikt i Codans strategiarbeid i forhold til blant annet PR.

– Jeg har fått delta, og også blitt spurt om min mening der det har vært relevant. Men mest har jeg sittet og lyttet. Her har jeg hatt sjansen til å lære av mennesker som har vært i bransjen i 10 år – wow! sier hun engasjert.

Klar for arbeidslivet
– Praksisperioden blir testen på om vi har fått noe ut av tre år på skolebenken, erklærte Helge Ruben Bryhn like før han skulle ut i praksis.

Åtte uker senere møter vi studenten utenfor Miljøverndepartementets ærverdige bygninger like ved Akershus Festning. Han opplever at skolen har forberedt ham godt til jobben som kommunikatør.

– Det har gått overraskende bra. Jeg føler meg klar, konkluderer han, men skulle ønske han hadde fått utrettet enda mer i ukene i praksis. – Jeg har vært med på mange møter, foredrag og seminarer, men har for det meste vært flue på veggen. Jeg skulle gjerne hatt flere konkrete arbeidsoppgaver som ga større utbytte i forhold til fagene jeg har studert. Han har gjort research, skrevet en artikkel, laget to videoer til departementets nettsider og arbeidet med bildearkivet. Det meste har vært knyttet til informasjonskampanjen Klimaløftet. Kommunikasjonssjef Jon Berg i Miljøverndepartementet har vært godt fornøyd med å få inn en med Helges kompetanse - blant annet til å lage filmer. Men det er ikke enkelt å finne arbeidsoppgaver til praksisstudenter.

– I et departement er det ikke så mye en student kan gjøre. Det krever kunnskap om både fag og politikk som man trenger lenger tid til å sette seg inn i. Men jeg synes vi har klart å fylle Helges praksisperiode med aktiviteter som har vært meningsfulle for ham og til nytte for oss, mener Berg.

Flere bør åpne dørene
Faaberg oppfordrer flere arbeidsgivere til å åpne dørene for studenter – både for egen del og for fagets del. – Det er liten tradisjon for praksis i Norge, og det er noe næringslivet bør bli flinkere til. Jeg opplever at jeg får mer igjen for å ha en student her enn det krever av ressurser. De avlaster meg, og det er forfriskende at de stiller spørsmål ved hvorfor vi gjør som vi gjør.

Når jeg skal ansette ferske folk, er det dessuten positivt at flere har prøvd seg litt i arbeidslivet. Hun skulle gjerne sett at praksisperioden var lenger, for å kunne sette i gang større prosjekter og sette studentene bedre inn i selskapet.

Jon Berg derimot, har nok med å fylle de to månedene med oppgaver. Han har imidlertid flere grunner til å ta imot praksisstudenter. – Vi ser det som en del av vårt samfunnsansvar at studentene får erfaring fra et departement. De er våre fremtidige arbeidstagere, så vi oppfordrer flest mulig til å ta imot studenter. I tillegg til å gi studentene meningsfullt arbeid, vil vi gjerne vise dem hvordan vi jobber her.

Ønsker mer praksis
Begge studentene etterlyser lengre praksis – gjerne tidligere i studiet. Både for å lære mer, men også for å sjekke om man er på rett spor. De to arbeidsgiverne er derimot fornøyd med å få eldre og snart ferdigutdannede studenter i praksis.

– Kommunikasjon er et fag som krever mye refleksjon, så det er et poeng at studentene som kommer ikke er sylferske. De må være litt selvgående, for vi har ikke tid til å bare være en støtte i to måneder. Samtidig må arbeidsgiverne ta hensyn til nivået studentene er på. Oppgavene må ikke være for vanskelige. Studentene skal ha jobb, men også opplæring, poengterer Mari Bræin Faaberg, som selv ikke tar inn hvem som helst.

– Jeg undersøker alder, CV og ferdigheter i blant annet skriving før jeg tar i mot en praksisstudent. Så det kan du bare ta til deg, sier hun med et smil til Asal.

Hos miljøverndepartementet mener både student og veileder at kontakten mellom arbeidssted og skolen i forkant kunne vært bedre. Arbeidsgiver ønsker å vite mer om studentenes kvalifikasjoner, mens studentene vil vite mer om arbeidssoppgavene de ulike arbeidsstedene tilbyr.

Den ideelle praksisstudent
Kjennetegn på en god praksisstudent har begge de to veilederne klart for seg. – Sosial og uredd – det er viktig i kommunikasjon fordi man har kontakt med mange og jobben du gjør blir veldig eksponert. Selvstendig, samt god til å skrive - fordi skriving er grunnleggende i kommunikasjon. Utdanningen hadde hatt godt av mer skrivepraksis, påpeker Faaberg.

– Interessert, nysgjerrig, fleksibel, på hugget, engasjert. Tar utfordringer selv om man kanskje ikke har kompetansen. Respekterer spillereglene på arbeidsplassen og opptrer med diskresjon. Bidrar til det sosiale miljøet, ramser Jon Berg opp – og er ikke i tvil om at en praksisperiode avslører om man passer for yrket. – Det oppdager nok studenten selv også.

På rett vei
De to studiekameratene er vant til å ses hver dag – når de møtes nå er det med en god klem og brede smil. Begge har fått bekreftet at det er kommunikasjon de vil jobbe med etter å ha prøvd seg i arbeidslivet. Men mens de begge før praksisperioden var innstilt på jobb i det offentlige, har Asal fått øynene opp for at det private næringsliv også kan være aktuelt for henne.

Hva er så den største overraskelsen de to har fått i møtet med arbeidslivet? – Jeg har blitt mer oppmerksom på hvor mye kjøtt det er på benet bak alle politiske beslutninger som tas. Det er virkelig mye. Jeg er også blitt mer oppmerksom på mediedekningen, hvordan den kommer som et resultat av det vi gjør i kommunikasjonsavdelingen, sier Helge.

– Den største overraskelsen for meg var å stå opp tidlig hver morgen og jobbe åtte timer hver dag. Som student er man vant til å regulere tilværelsen selv, og jeg er ikke akkurat noe A-menneske, ler Asal.