Borte bra, hjemme best?

Senter for internasjonal utdanning (SIU) viser i sin rapport om studentmobiliteten inn og ut av Norge i 2010, til en betydelig økning i antall norske studenter som tar deler av utdanningen i utlandet.

Trine Larsen er rekrutteringsrådgiver og daglig leder i Norges-avdelingen til rekrutteringsfirmaet Hammer og Hanborg, som er spesialisert på kommunikasjonsfaget. Hun råder arbeidsgivere til å ikke la seg blende av utenlandserfaring uten å sjekke studiekvaliteten og hva slags miljøer det er ved universitetene kandidatene kan vise til utdanning fra.

– Jeg erfarer at det er store variasjoner i hvor bevisste bransjen er denne problemstillingene, både blant de som ansetter og de som rekrutterer, kommenterer hun.

Hun får støtte av Henrik Sandberg, daglig leder og rådgiver i Mediabemanning, som rekrutterer både til kommunikasjonsstillinger og andre jobber i mediebransjen.

– Jeg vil si at det generelt er dårlig kunnskap både blant kundene våre og ellers når det dreier seg om å skille mellom renommerte og ikke renommerte utdanningssteder. Også når det gjelder forskjeller i fagtradisjoner fra land til land er det stor mangel på kunnskap.

Sandberg understreker også at det er viktig å undersøke skolene og hva disse står for.

– Men det viktigste er og blir å undersøke kandidatene. Gjennom intervjuer og kontroll av resultater, attester og erfaring greier vi å danne oss et bilde det generelle faglige nivået til kandidaten, eller eventuelt mangelen på dette. Om mangel på kunnskap og ferdigheter skyldes utdanningens kvalitet eller lite engasjement fra studentens side spiller liten rolle, legger Sandberg til.

Engelskspråklige land mest populære

Australia, USA og Storbritannia peker seg ut som spesielt populære studieland for norske mastergradsstudenter i utlandet, også blant kommunikasjonsstudenter.

– Blant nåværende og tidligere studenter registrert hos oss i kategorien "medier og kommunikasjon" har flertallet studert i Australia og Storbritannia. Britiske og australske universiteter er generelt svært gode, og mange av universitetene som nordmenn studerer ved er rangert blant verdens beste læresteder, forteller Mariette C. Bøe i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA).

Både Lånekassens tall og tall fra SIU viser samme trend.

– Engelskkunnskaper ser ut til å være en nesten obligatorisk kvalifikasjon når våre oppdragsgivere leter etter nye medarbeidere. Språkforståelse blir stadig viktigere, siden virksomhetene blir mer globale. Engelsk er da også allerede blitt arbeidsspråket i mange norske og nordiske bedrifter, supplerer Larsen i Hammer & Hanborg.

Både hun og Sandberg påpeker at det er viktig å lære seg språket ordentlig.

Larsen poengterer at språkundervisning fra grunnskolen ikke er det samme som å ha språkforståelse, og at praktisering av språket over en lengre periode – enten gjennom jobb eller studier – ofte kreves. Hun får støtte av en av sine kunder, kommunikasjonssjef i Aker Solutions i Norge, Endre Johansen.

– Det er to vidt forskjellige ting å kunne snakket et språk og å virkelig beherske og forstå det. Her krever vi det sistnevnte. Som kommunikasjonsavdeling skal vi være de flinkeste i selskapet til å kommunisere, da holder det ikke med ungdomsskole-engelsk hvis man ønsker å fremstå som profesjonelle, sier han.

Fordelaktig, men ikke påkrevd med utenlandsopphold

Som kommunikasjonssjef i en av Norges mest internasjonale kommunikasjonsavdelinger er Johansen bevisst hva han ser etter hos potensielle medarbeidere. I kommunikasjonsnettverket til Aker Solutions i Norge har 13 av 16 ansatte hele bachelor- eller mastergraden sin fra utlandet. 9 av 16 har arbeidserfaring fra utlandet, og 4 av 16 har utenlandsk opprinnelse. Alle medarbeiderne snakker minimum to språk, men ferdigheter innen tre språk er heller ikke uvanlig.

– Vi er på jakt etter de beste, og da er erfaring og kommunikasjonsfaglig forståelse det viktigste. For å lykkes kommunikasjonsfaglig trenger man imidlertid gjerne kulturforståelse og derunder språkforståelse. Utenlandsopphold er ikke et must, men for å få virkelig språkforståelse må man til utlandet, og en kortere utvekslingsperiode i løpet av studiet er ikke nok. Da rekker man hverken å utvikle kulturell eller språklig forståelse, mener han.

Hodejegerne og Johansen er alle enige i at kulturforståelse er vel så viktig som språkforståelse. Imidlertid vurderer hodejegerne etterspørselen etter kandidater med utenlandserfaring noe forskjellig.

– De fleste oppdragsgiverne våre er på jakt etter kandidater med kultur- og språkforståelse. Tilfellene hvor utenlandsopphold ikke blir sett på som viktig representerer unntak fra hovedregelen, sier Larsen.

Sandberg på sin side mener at det er veldig varierende om språkforståelse ses på som spesielt viktig.

– Mastergrad fra utlandet blir sett på som en fordel, men etterspørres sjeldent spesifikt. Likevel oppfordrer vi kundene våre til å etterspørre dette, da disse utdanningene tradisjonelt gjerne er mer praktisk rettet enn kommunikasjonsutdanningene i Norge. Dermed lar også kandidatene seg ofte lettere fase inn i arbeidslivet, kommenterer han.

Johansen i Aker Solutions er delvis av samme oppfatning.

– De norske kommunikasjonsutdanningene er tradisjonelt mer teoretisk rettet enn de utenlandske, selv om det nå pågår en utvikling på dette området i Norge. Enn så lenge tror jeg at en god blanding av utdanning fra både inn- og utland kan være en fin løsning, kommenterer han.

Kommunikasjonssjefen har selv en bachelorgrad i Public Relations fra Leeds Business School som er en del av Leeds Metropolitan University; samt fire års erfaring fra PR-byråer i London.

Ser etter de som gjør det lille ekstra

Larsen råder de som vurderer å ta mastergrad i utlandet om å være kritisk til valg av utdanningssted, og ikke bare følge strømmen dit alle andre drar.

– Det er viktig å lære seg kulturen, ikke bare språket og faget. Kultur lærer man ikke av å ta mastergrad ved skoler med veldig skandinaviske miljøer. Søk deg gjerne til mer utradisjonelle steder, oppfordrer hun, og trekker fram Tyskland som et godt alternativ.

Sandberg påpeker at de ser etter de som kan vise til forsøk på å integrere seg i de lokale miljøene i løpet av studietiden.

– Det kan være gjennom en relevant bijobb, de nasjonale studiemiljøene, eller i lokalsamfunnet. Kort sagt er det like viktig å vise til engasjement ut over studiene ved utenlandsopphold, som det er ved studier i Norge.

– Vurderer du å studere i Australia eller på Hawaii sammen med ti andre nordmenn kan du like gjerne bli hjemme! spisser Larsen budskapet.

Ingen jobbgaranti

Utenlandsmaster er ingen garanti for jobb etter endt utdanning. Det fikk Tor Martin Nilsen erfare.

Han var ferdig utdannet med mastergrad i PR fra Leeds Business School ved Leeds Metropolitan University våren 2009. Til tross for aktiv jobbsøking, var det ikke før i september året etter han fikk tilslag på en relevant kommunikasjonsjobb. Da hadde han søkt på over 100 jobber i kommunikasjonsbransjen.

– Jeg visste at det som nyutdannet ville bli vanskelig å få jobb i konkurranse med erfarne mennesker, men at det skulle bli så vanskelig hadde jeg ikke trodd, kommenterer han.

Nilsen forteller om opplevelsen av mangelfull kunnskap om hva PR-studier innebærer blant de som skulle ansette. Han reagerer spesielt på at kandidater med erfaring fra andre bransjer tilsynelatende ble prioritert over de med dyptgående fagkunnskap.

– Selv hadde jeg med meg bachelorgrad i informasjon og samfunnskontakt fra Høgskolen i Hedmark, samt litt jobberfaring fra informasjonsavdelingen til Rieber & Søn, i tillegg til mastergraden fra Leeds. Likevel jobbet jeg et drøyt år i klesbutikk før jeg fikk tilslag på jobben som kommunikasjonsrådgiver i Nucleus.

Erfaring veier tyngst

Sandberg bekrefter også at erfaring i de fleste tilfeller veier tyngre enn utdanning.

– De fleste som kommer til oss med et ansettelsesbehov trenger vedkommende så fort som mulig. Mangelen på langsiktige ansettelsesstrategier gjør at spisskompetanse og erfaring verdsettes høyt ved rekruttering, da disse kandidatene raskere kan tre inn i arbeidsoppgavene, kommenterer han.

Mariette C. Bøe i ANSA kan vise til tall på at det tar noe lengre tid for utenlandsstudenter å få seg jobb i Norge etter endte studier, og peker på mangelen av norsk nettverk som en årsak.

– Samtidig har utenlandsstudentene høyere begynnerlønn når de først får seg jobb, sammenlignet med de som kun har studert i Norge, tilføyer hun.

Larsen føler for å nyansere bildet noe, og viser til det hun kaller en bortskjemt holdning blant enkelte.

– Mastergrad i seg sjøl er ikke utslagsgivende, men er en del av helhetsbildet, hvor også generelle fagkunnskaper, erfaring og kultur- og språkforståelse vurderes. Samtidig tror mange som har mange års utdanning at de skal få lønn for strevet med en gang de begynner i arbeid. Det er imidlertid ingen automatikk i å få høy lønn på grunnlag av utdanningen sin. Det er som ny i arbeidslivet en virkelig skal begynne å vise hva man kan, mener hun.

20 mest populære utdanningsinstitusjoner*
LAND	LÆRESTED	ANTALL STUDENTER
AUSTRALIA	BOND UNIVERSITY	62
AUSTRALIA	UNIVERSITY OF TECHNOLOGY, SYDNEY	60
AUSTRALIA	EDITH COWAN UNIVERSITY	48
AUSTRALIA	QUEENSLAND UNIVERSITY OF TECHNOLOGY (QUT)	42
AUSTRALIA	MACQUARIE UNIVERSITY, SYDNEY	40
AUSTRALIA	GRIFFITH UNIVERSITY	33
STORBRITANNIA	CARDIFF UNIVERSITY	28
AUSTRALIA	RMIT UNIVERSITY, ROYAL MELBOURNE INSTITUTE OF TECHNOLOGY	28
USA	HAWAII PACIFIC UNIVERSITY	25
STORBRITANNIA	UNIVERSITY OF WESTMINSTER LONDON	25
STORBRITANNIA	BOURNEMOUTH UNIVERSITY	23
AUSTRALIA	UNIVERSITY OF WESTERN SYDNEY	22
STORBRITANNIA	LONDON SCHOOL OF ECONOMICS AND POLITICAL SCIENCE, LSE, (UNIVERSITY OF LOND	21
STORBRITANNIA	GOLDSMITHS COLLEGE (UNIVERSITY OF LONDON)	19
STORBRITANNIA	CITY UNIVERSITY LONDON (INKL. CASS BUSINESS SCHOOL)	18
DANMARK	KØBENHAVNS UNIVERSITET	18
DANMARK	AARHUS UNIVERSITET, ÅRHUS	15
USA	ILLINOIS STATE UNIVERSITY	15
NEW ZEALAND	UNITEC NEW ZEALAND	14
AUSTRALIA	LA TROBE UNIVERSITY	12

*Tallene viser masterstudenter i journalistikk, mediefag og kommunikasjon med støtte fra Lånekassen fra 2000-2010.

FAKTA:

Det finnes ulike rangeringer av studier og studieplasser. En av de mest anerkjente er Times Higher Educations rangering av verdens 200 beste universiteter.

NOKUT er organet som kvalitetssjekker studier i utlandet, og avgjør om disse er godkjente i Norge eller ikke

Lånekassen kan betale støtte til studenter som er tatt opp ved læresteder godkjent av NOKUT

Det er også mulig å søke om såkalte tilleggsstipend. Disse gis gjerne til utdanninger som anses som spesielt gode eller har høye skolepenge-krav. Blant andre har SIU og Kunnskapsdepartementet sammen et slikt tilbud.

På www.studeriutlandet.no er alt studenter trenger å vite om studier i utlandet samlet. Siden inneholder informasjon og lenker som er nyttige i jakten på rett studie, samt praktiske tips før avreise.