ProfilerPublisert 18. mars 2011
Viser fram NJ-bruden
I to år ivret Hilde Tretterud for at Norsk Journalistlag (NJ) skulle få kommunikasjonsrådgiver. Landsstyret ville ikke ha noen som ”sminket bruden.”
Tekst: SIV ELLEN OMLAND FOTO:BIRGIT DANNENBERG

Som kommunikasjonsrådgiver er Hilde Tretterud en ensom svale i Norsk Journalistlag (NJ). På kontoret hennes henger bilde av en ensom kvinne med ryggen til. – Bildet er ikke av meg. Jeg føler meg priviligert som får jobbe i denne samfunnsnyttige organisasjonen, sier hun.
Likevel gikk landsstyret inn for å opprette stillingen. Nå har 46-åringen selv hatt jobben i to år.
- Sminker du bruden?
- Begrepet er et uttrykk for at journalistene ikke vil ha noen som tildekker sannheten. Jeg må jo være ærlig å si at jeg har NJs målsettinger for øyet. Derfor hender det at jeg ikke spisser negative poenger i saker som publiseres på nettet, særlig når jeg vet hva som kan bli en sak. Men jeg har aldri holdt tilbake svar overfor journalistene. Først og fremst vil jeg skape åpenhet og vise frem bruden, hevder Hilde.
- Jeg vet at jeg kan irritere NJs ledelse fordi jeg er en pådriver for åpenhet i organisasjonen, men jeg behøver ikke vise frem hele skittentøyvasken av den grunn.
Åpenhet skaper tillit
Hilde mener mange medlemmer i NJ har vært glade for at hun er der for dem. Når ledelsen burer seg inn under lønnsforhandlingene, kan hun stå utenfor å banke på hvis medlemmene vil ha kontakt. Det er slik journalistene bør bruke andre kommunikasjonsrådgivere også, som døråpnere. Kommunikatørene skal hjelpe journalistene å få tilgang til primærkildene.
Åpenhet skaper tillit. Hilde tror den rådende oppfatningen blant kommunikatørene er at de vil jobbe for åpenhet og god service. Journalistene må innse at kommunikatørene har kommet for å bli. De to yrkesgruppene bør ha gjensidig respekt for hverandres jobb. Tillitskrise er ikke bra, heller ikke full harmoni. En viss spenning bør det være. Ellers gjør ikke journalistene jobben sin. Det er i samfunnets interesse at kritiske forhold avdekkes.
Skremmende
Fælt og skremmende er betegnelsene Hilde bruker etter en gjennomgang av medlemsstatusen i NJ og Kommunikasjonsforeningen. Mens NJ fikk 29 færre medlemmer i 2010, økte Kommunikasjonsforeningen med 410 medlemmer.
- Utviklingen går i feil retning på grunn av journalistenes viktige samfunnsoppdrag.
- Men er du ikke selv innmeldt i Kommunikasjonsforeningen?
- Jo, og jeg trenger Kommunikasjonsforeningen for å få andre faglige impulser. Samtidig er jeg heldig som får jobbe i et journalistfaglig miljø med mange, gode etiske og faglige diskusjoner. Likevel kjenner jeg sorg over å miste min journalistiske identitet, sier Hilde, og får i noen sekunder store, blanke øyne.
- For mange er det sårt å bryte båndene til journalistbransjen. Ja, det er nesten verre å bryte båndene til NJ enn å si opp stillingen sin. Identitetsskiftet er ikke alltid enkelt.
Forlot journalistyrket
Selv er Hilde utdannet ved Medielinjen på Høgskulen i Volda. I flere år jobbet hun i ulike redaksjoner i NRK. Hun har vært organisasjonssekretær i NRKs Journalistlag og tillitsvalgt i flere år.
- Jeg klarte ikke å holde meg unna fagforeningsvirksomhet, og det var naturlig å begynne i NJ for 12 år siden. I mange år var jeg "potet" i organisasjonen som faglig sekretær. Jeg bisto ledelsen, medlemmene, drev med kurs og forhandlinger, og ga juridiske råd.
Etter hvert som organisasjonen vokste ble oppgavene mer spisset. I tillegg til jobben som pensjonsansvarlig fikk hun ansvar for nettsider og brosjyrer. Hun så at behovet for en kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen ble sterkere, og jobbet i to år for å få stillingen opprettet. I tillegg til landsstyrets argumentasjon om sminking av bruden, var det mange interne motargumenter, som at alle må ha fleksible oppgaver i en liten organisasjon og at økonomien var stram.
Jeg brant for å opprette stillingen, men da den ble utlyst eksternt var jeg likevel ikke sikker på om jeg skulle søke. En karriererådgiver hjalp meg til å ta valget. Hun jobbet mye med journalister, og erfarte at mange var idealister som syntes det var vanskelig å jobbe i næringslivet der økonomisk inntjening er viktigst. Jeg kjente meg igjen. Jobben må være samfunnsnyttig, slik som her i NJ, sier Hilde Tretterud.
Påholden penn
Selv om hun følelsesmessig har begge beina godt plantet i journalistbransjen, har hun ikke tenkt å bli journalist igjen. Godt er det å slippe tøffe turnuser og nye saker hele tiden. Hun har lært seg å sette pris på normale arbeidsdager, mer ro sammen med mann og to barn, og overskudd til trening og friluftsliv. Interessant var det også å videreutdanne seg via nettstudiet "Kommunikasjonsarbeid" på Høgskolen i Bergen.
I jobben kan hun konsentrere seg om oppgaver over tid. Hun er blant annet redaktør for hjemmesiden.
- Den største forskjellen er likevel å skrive med påholden penn, og ikke være underlagt redaktørplakaten. Men heldigvis har vi jo ni medarbeidere i Journalistens papirutgave og èn i nettutgaven, alle underlagt redaktørplakaten.
Nå har NJ nettopp trådt over IPad verden, i likhet med flere andre medier. Mediebransjens rammebetingelser er i endring, både når det gjelder medievaner, bemanning og momsstøtten, som ble heftig debattert i mediestøtteutvalget. For Hilde Tretterud er det en viktig informasjonsoppgave å gjøre medlemmene klar over hvor mye NJ jobber med både internasjonale saker og journalistenes rammebetingelser.
Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 1/2011.

