Svenske kommuner sliter på nett

SVERIGE: Svenskt Næringslivs utgangspunkt for granskingen av Sveriges 290 kommuners hjemmesider er at innbyggerne er kommunens kunder. Innbyggerne er de som finansierer kommunens virksomhet gjennom å betale skatt. Kommunen skal til gjengjeld sørge for blant annet skole, hjemmehjelp og eldreboliger. I Sverige kan folk velge relativt fritt mellom ulike former for offentlig service. Svenskt Näringsliv mener kommunene har plikt til å informere på en lettilgjengelig måte om hvordan innbyggerne kan velge mellom skoler og ulike typer eldreomsorg. De bør også og dokumentere og informere om kvaliteten på de ulike enhetene. Det er en demokratisk forpliktelse fra kommunens side, mener Svenskt Näringsliv, som også ser dette i et likestillingsperspektiv. Valgmulighetene skal være lett å forstå for alle. Ellers favoriseres folk med høyere utdanning, som har lett for å snakke for seg, som har lett for å ta til seg vanskelig tilgjengelig informasjon og som er vant til å bruke Nettet. – Hvordan kan du velge skole eller eldre bolig hvis du ikke vet noe om kvaliteten på skolen eller boligen? påpeker utreder Monica Renstig, som har skrevet rapporten for Svenskt Näringsliv. Å gjennomføre holdnings- og brukerundersøkelser blant innbyggerne vedrørende ulike tjenester og legge resultatene lett tilgjenglig på kommunenes hjemmesider, er et annet krav forskerne har satt opp i granskningen.

Dårlig informasjon
Disse kravene er det svært få kommuner som kan oppfylle, ifølge undersøkelsen, som ble offentliggjort i midten av januar. Ingen av Sveriges kommuner, med unntak av Nacka kommune utenfor Stockholm, holder mål når det gjelder å legge ut bra nok informasjon om kvaliteten på skoler, barnehager, hjemmehjelp og eldreboliger. Forskerne brukte et system med poengsetting der kommunene kunne oppnå maksimalt 21 poeng. Høyest score fikk Nacka med 17 poeng, mens Göteborg fikk 15. 57 prosent av kommunene oppnådde en poengsum mellom 0 og 3, og snittet for kommunene var 3,27 poeng. Bare 25 prosent av kommunene hadde lagt ut informasjon om valgfrihet, og 65 prosent hadde ingen standardisert, sammenlignbar dokumentasjon av kvaliteten på tjenester ved ulike enheter i kommunen. 56 prosent gjennomfører ikke brukerundersøkelser blant elever og foreldre om skolen. Monica Renstig kaller resultatet middelmådig. Hun forklarer resultatet med at det ikke er noen tradisjon i Sverige for å stille krav til kommunene.

Lite brukervennlighet
Forskerne har også sett på språket på hjemmesidene og måten kommunene kommuniserer til innbyggerne sine på. De konkluderer med at bare i noen unntak blir informasjonen gitt ut fra et brukerperspektiv. Når det finnes kvalitetsinformasjon på sidene er den ofte gjemt i tykke pdf-filer, som det tar tid å laste ned og der informasjonen er vanskelig å finne. Ofte ligger informasjon gjemt under titler eller stikkord som er vanskelig å forstå for en vanlig innbygger. – Mange kommuner bruker hjemmesidene til å sende dokumenter internt, påpeker Renstig. De kommunene som utmerker seg i positiv forstand er Nacka kommune, sørøst for Stockholm, og Göteborg. Nacka har en standardisert presentasjon av hver enkelt eldrebolig. Göteborg presenterer en årlig dokumentasjon der elever, foreldre og pårørende kan sammenligne skoler, hjemmehjelpsordninger og boliger for eldre. Men utrederne understreker samtidig at de kommunene som er av de bedre, fortsatt har en vei å gå når det gjelder å gjøre informasjonen tilgjengelig for innbyggerne og i å standardisere kvalitetsdokumentasjonen.