Økopanikken brer seg - bli miljøikon nå

- Vi skal spise sunt, økologisk, forbruke bærekraftig og Co2 fattig, redde regnskogen og vise internasjonal solidaritet når vi handler Fair Trade varer. Et vell av logoer skal vise oss veien i jungelen av velmente råd. De ulike slagordene slår hverandre i hjel, og hvem kan fastslå at det ene rådet er riktigere enn det andre? Hvorfor er det mer korrekt å spise en økologisk biff fra Argentina, enn en vanlig norsk biff når den argentinske forårsaker C02 slipp under den lange transporten over havet? spør Marius Jensen.

2007 var økopanikkens år. FNs klimapanel la fram skremmende forskningsresultater, og snøen kom sent. I 2008 ønsker forbrukerne løsninger som er miljø- og klimariktige. Men en rekke miljøbarrierer kan bidra til at engasjementet erstattes med økoavmakt. Forbrukerne har ikke nok kunnskaper om hvordan de kan "redde verden". Mediene gir utydelig informasjon fra ulike aktører. Folk blir apatiske av å bruke mye energi på å lete seg fram til de riktige varene, for det er ikke enkelt å finne ut om sjampoen er laget av barnearbeidere.

Venter på noen som tar ansvar
Marius Jensen mener det fleste nordmenn venter på at myndighetene, næringslivet eller organisasjoner skal ta et overordnet ansvar for å hjelpe dem i jungelen av velmente råd. Myndighetene bør legge de overordnede føringene, og næringslivet bør stå for miljøvennlig innovasjon. Selv har forbrukerne problemer med å legge press på myndighetene fordi de ikke har nok kunnskaper om "korrekt" forbruk. Derfor finnes det nå store muligheter for aktører innen de fleste bransjer, som våger å fremstå som miljøikon og gi klare svar. Aller helst bør de kommunisere at de tilfredsstiller så mange krav som mulig til "korrekt" forbruk.

- Via Internett kan man finne utenlandske veiledere om hvordan vi kan være "korrekte" forbrukere. Jeg ønsker meg gode norske veiledere i tillegg, sier Marius Jensen. Han fremhever bedriften Volvo som eksempel på hvordan en virksomhet kan rage litt over andre. Bedriften har produsert en oversikt over hvilke former for energi man kan kjøre bil med. Jensen mener dette er et ærlig forsøk på å gi forbrukeren oversikt. Samtidig ser han faren for såkalt "grønnvasking." Det er grepene markedsførere og PR-bransjen bruker for å fremstille virksomheten som miljøvennlig, uten at den er det. 

Forvirrende for kommunikatorer
Jensen tror økopanikken- og avmakten er like forvirrende for kommunikatørene. Han spør; Hvordan skal de forholde seg til målgruppene når det er vanskelig å gi klare svar? Og hvordan kan de være lojale mot egen arbeidsgiver, samtidig som det er åpenbart at mange aktører bør samarbeide for å bli tydelige i kommunikasjonen?

- Det "korrekte" forbruket bør også gi forbrukerne en symbolsk verdi i form av en attraktiv identitet og status.
- Hvorfor skal forbrukeren kjøpe økologisk biff som koster 30 prosent mer hvis biffene ser helt like ut? Produsentene bør gi forbrukerne noe ekstra i form av estetiske varer og emballasje som viser at de har betalt mer, forutsatt at emballasjen ikke forårsaker økte miljøkostnader, sier Marius Jensen.