Fraværende på nettbrett

Drøyt 100 000 nordmenn sveiper seg allerede gjennom nettsider, blader, spill og annet på et nettbrett, og mange flere vil det snart bli. Medienes brettsatsing har fått stor oppmerksomhet, og Dagbladet,Dagens Næringsliv, Bonytt og Henne er blant de som er på plass, mens VG og Aftenposten er blant de som kommer. Men foreløpig er det svært få muligheter for nettbrettbrukerne til å finne andre norske bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser på sin iPad eller sin Samsung Galaxy.

– Kommunikasjonsbransjen er fremdeles relativt avventende når det gjelder nettbrett. Mediehusene er ledende når det gjelder hvordan dette skal utformes. Men når mediene er med, kommer kommunikasjonsbransjen halsende etter, tror Bjørnar Sølvik-Jensen, seniorrådgiver i Burson-Marsteller med teknologi- og forbrukerområdet

som spesialfelt. – Mediene er desperate etter å få solgt. Kommunikatørene er ikke like avhengige av å komme seg på iPad, påpeker teknologiskribent og medieutvikler Anders Brenna, som heller ikke har sett noe til kommunikasjonsbransjen på nettbrett.

Øyvind Solstad, kommunikasjonsrådgiver for digitale medier i Carat, mener årsaken til den manglende nettbrettsatsingen er at det foreløpig er for få som har nettbrett til at det vil lønne seg. – Når dette blir noe folk flest har, kan det bli utrolig interessant

Nye opplevelser
iPaden blir brukt både hjemme og ute, men mest hjemme. Mer  konkret: i stua på kveldstid. Det viste TNS Gallups Interbuss for  tredje kvartal 2010. Øyvind Solstad mener nettbrettet er perfekt  til å se gjennom alt fra bakgrunnsstoff til tilbudsaviser, medlemsmagasiner  og kataloger – særlig i sofakroken.

– Dette er jo allerede pdf-filer, så det er ikke noe i veien for å legge  dem ut på brett. Men man bør ikke si seg ferdig med det. Dette er et  nytt medium, og man må gjøre ting på en ny måte, påpeker Solstad,  som tidligere har jobbet med markedsføring, strategi, sosiale og  digitale medier i NRK.

Ettersom man på nettbrettet kan smelte sammen lyd, bilder,  video og applikasjoner, kan det gi en både mer intuitiv og rikere  opplevelse for brukerne.

– Man kan la leseren bytte farge på møblene i en annonse. Skal  man fortelle om et nytt boligfelt, kan man lage en slider som viser  prosessen der byggene blir oppført. Dette vil være mye lettere i en  app eller en nettapp. Også sydenkataloger vil være genialt på et  nettbrett, fordi man kan vise helt andre ting enn i en papirkatalog.  Brukerne kan også enkelt dele innholdet til Facebook eller sin blogg  med en deleknapp.

Kommunikasjon + tjenester
At nettbrett gir mange nye, gode muligheter for å kommunisere med kunder, medlemmer eller andre målgrupper, er heller ikke Anders Brenna i tvil om. iPad-entusiasten har selv utviklet apps for iPhone og iPad.

– Hvis man blander kommunikasjon og tjenester, blir det bra. Eksempelvis vil mange foretrekke den banken som lager en iPadapplikasjon som gir bedre oversikt, interaktive tjenester og dialog gjennom sosiale medier, uten masete reklame. Banker, eiendomsmeglere eller andre som gir folk gratis tjenester som har en reell nytteverdi, sørger for at man føler seg ivaretatt, sier Brenna – som foreløpig har til gode å se slike løsninger han mener fungerer godt, også når han ser til utlandet.

– Perfekt for kundeblad
TNS Gallups undersøkelse viser at bruken av iPad er mer preget av avslapping. Derfor vil bruken være med lik det å se på tv, lese aviser og blader enn det å jobbe på pc'en. iPaden har bedre leseropplevelse enn vanlig pc-er og mobiler, er enklere å ta med enn en pc og har vesentlig lengre batterikapasitet. Brenna er derfor forundret over at ikke flere har sett på muligheten for å lage nettbrettversjoner av medlems- eller kundemagasiner.

– I mine øyne er det tilnærmet perfekt. Eksempelvis på flyet, når man må slå av telefonen, ville det vært glimrende å lese kundemagasiner på iPad. De ville også kunne vært mer oppdaterte. Fagpressen, hvor 80 prosent av de rundt 230 medlemsmagasinene er organisasjonsblader, lanserte i september sin iPad-løsning i samarbeid med den digitale magasindistributøren Zinio. De forventer at 20 av medlemsmagasinene er tilgjengelig på iPad innen jul. Revmatikeren, medlemsbladet for Norsk Revmatikerforbund, Finansforbundets magasin Finansfokus, og Hus & Bolig, medlemsmagasinet til Huseiernes Landsforbund, er blant magasinene som er på plass.

Når nye grupper
– Først og fremst tror jeg vi kan nå ut til nye lesere. Ikke minst er dette en kanal til ungdom som er vokst opp med, og kanskje også foretrekker, å lese på skjerm, sa redaktør Nina Granlund Sæther da de lanserte. Hun påpekte også at bladet har vært vanskelig å få tak i for ikke-medlemmer, og at det får økt tilgjengelighet digitalt.

Prisen er også lavere – 19, 50 kr mot 49 kr i løssalg. Fagpressens blader betaler 1000 kroner pr utgivelse for å tilgjengeliggjøres i Zinio – og dermed også på iPad. Kjartan Tyvand, økonomi- og IT-ansvarlig i Fagpressen, mener mange blader kan leve lenge med en slik løsning, hvor utgangspunktet er en pdf fra printutgaven. Eventuelt kan det legges til lyd, bilder eller videoer. Samtidig forteller han at flere av bladene har planer om å lage sine egne løsninger utenom Zinio.

Kundemagasiner kan slå godt an på nettbrett, tror Anders Brenna. – Greia er: Hva vil folk ha på et lesebrett? Jeg er ikke sikker på at det er dagsaktuelle nyheter, det får man andre steder. Det er lesestoffet man er ute etter, og kundeblader kan være vel så interessant som rene redaksjonelle produkter. Bjørnar Sølvik-Jensen, fremhever at nettbrettet gir nye muligheter i årsrapporten.

– Årsrapporter tilpasset dette formatet er en kjempeidé! Man kan legge opp til interaktivitet, og leserne kan drille ned i detaljer de er interessert i. Det handler om strukturering og tilgjengeliggjøring av informasjon, tilpasset målgruppene. Og nettbrett ser ut til å bli vinneren der.

Ingen iPad-planer
NetCom er blant de norske bedriftene som har utviklet iPhone-apps. Én for privatpersoner, én for bedrifter, samt spillet «Den hemmelige parken». De er også sterkt tilstede i sosiale medier, men heller ikke de har noen iPad-apps på agendaen.

– Det kan hende det kommer noe lignende «Den hemmelige parken» fra NetCom igjen. Vi oppfordrer jo andre til å benytte mulighetene som finnes der det er riktig, så vi må ta egen medisin, i tillegg til å vise at vi er innovative. Men NetCom skal ikke være noen app-fabrikk, påpeker Øyvind Vederhus, kommunikasjonssjef i NetCom.

Vederhus mener utvikling av teknologiske løsninger ikke er det sentrale for kommunikatører.

– Det viktigste er å vite hvordan kanalene påvirker kommunikasjonen med målgruppen, og tilpasse innholdet deretter. Jeg tror mer på økt tilstedeværelse og tilgjengelighet enn det å lage en app – man trenger ikke apper for alt mulig.

Kommunikasjonssjefen mener den viktigste endringen for kommunikatørene er at nettbrett sammen med et mobilnett med høyere hastighet gjør noe med folks brukervaner.

– Brukerne kan nå få tilgang på innhold hvor som helst og når som helst. Mer konkret betyr det for eksempel at kundeservice ikke lenger kan begrenses til tidsrommet 8 - 16.

En del av miksen
Øyvind Solstad mener imidlertid egne apps kan være midt i blinken for å kommunisere med målgruppen.– Av og til er det kun en app som skal til, andre ganger bør apps være en del av miksen sammen med eksempelvis papirmagasin, en stand og PR. Verden er fragmentert. Det er slutt på den tiden man kunne nå alle ved å trykke på én knapp. Sølvik-Jensen tror imidlertid kostnadene gjør at apps vil bli utviklet kun av de store. – Spill og lignende kan fungere bra. Men det er de store som TINE og Orkla som kan ta sjansen på å lage en app for ett av produktene sine. De kan gjøre noe risky og kult, fordi de har råd til en backup-plan hvis det ikke fungerer.

Nytt i pressepakken
Nettbrettenes utbredelse kan også få konsekvenser for hvordan kommunikatører forholder seg til mediene for å få solgt inn saker. Anders Brenna påpeker at de fleste redaksjoner ikke har en egen nettbrettredaksjon, men heller en dedikert desk som tilpasser stoff fra nett eller papir til det nye formatet.

– Da hjelper det ikke å selge inn en sak til den desken. Unntaket kan være for eksempel 360 graders bilder, slike som både Wired og Bonytt på iPad har benyttet. Det vil jeg tro er nøyaktig hva en slik desk er ute etter, og den muligheten bør kommunikasjonsrådgiverne benytte. Bjørnar Sølvik-Jensen understreker at «gullet» med nettbrett
nettopp er at man kan kombinere ulike medier på ett sted. – Det som er interessant med nettbrett når det gjelder medier og kommunikasjonsbransjen, er at man etter hvert vil lage multimediesaker av alle saker.

– Risikerer å bli frakjørt
Hva er så ekspertenes råd til kommunikatører som sitter på gjerdet - hvor lenge er det tilrådelig å bli sittende? – Har du en god idé, bør du gjøre det nå. Men for guds skyld, ikke hopp i det før du vet hva du skal gjøre. Man må tilby noe unikt, noe moro eller nyttige og lure løsninger. Det er ikke noe poeng å ha en app som viser det samme som nettsiden, eller innhold som like gjerne kan formidles i en blogg, påpeker Brenna.

Solstad mener man bør hoppe i det, ettersom det ikke er noe som tyder på at nettbrett ikke blir en suksess. – Du kan vente til mange nok har produktet, men risikerer å havne bakerst i køen når det tar av. Uansett om man jobber med reklame, media eller kommunikasjon, er det smart å forske på dette nå. Da kan du finne på noe genialt ingen andre har tenkt på. Fagpressen oppfordrer medlemmene til å være tidlig ute, for å opparbeide både selvtillit og kunnskap om lesernes og annonsørenes interesse for e-blader.

Synet er delt når det gjelder om kompetanse til å bringe bedriften eller organisasjonen på nettbrett er noe kommunikasjonsavdelingen selv bør besitte. Bjørnar Sølvik-Jensen mener det er like greit å la
eksterne byråer ta seg av disse tjenestene, mens Øyvind Solstad mener dette snart vil skje internt.

– Foreløpig er det litt dyrt og kronglete, men snart kan man få til dette selv, så lenge man har noen med litt peiling på nett, InDesign og koding. Se på internett: I starten arbeidet bare eksperter med dette, nå kan mora di sette opp en blogg. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det samme vil skje med nettbrett. 

Fakta

Mellom to og tre prosent av den norske befolkningen har tilgang til iPad. Sju prosent har planer om å skaffe seg iPad innen 12 måneder. TNS antar derfor at rundt ti prosent i Norge vil ha iPad i løpet av 2011. (Kilde: TNS Gallups Interbuss, 3Q 2010)   Salget av nettbrett i det globale markedet økte med 26 prosent i tredje kvartal sammenlignet med kvartalet før. 95 prosent av alle solgte nettbrett er en iPad. (Kilde: Strategy Analytics, i The Wall Street Journal.)   9 prosent av iPad-eierne har ikke lastet ned ekstraprogrammer. Av de som har kjøpt apps, har 62 prosent bare kjøpt spill og 54 prosent kun betalt for e-bøker (Kilde: Nielsen, i Computerworld)

Noen norske apps på iPad

DnB NOR Markets: Analyser og oversikt over aksjemarkedet, «min megler», web-tv-sendinger fra meglerrommet etc.   TINE Matglede: Kokebok, handleliste, dagens tips, dele favoritter på Facebook.   Avis Reisetips: Reisetips, oversikt over Avis servicekontorer, kart etc.   Forsvaret: Innhold fra nettsiden www.forsvaret.no. Nyheter, arkiv og stillinger.