Nye nettmuligheter for kommunikatører

«Web 2.0» er blitt et begrep som beskriver internetts utvikling de siste årene, noe som både har en teknologisk og en sosial side. Det teknologiske handler enkelt sagt om måten de nye internettjenestene er programmert på, mens det sosiale aspektet handler om at vi som nettbrukere selv bidrar med innhold i mye større grad enn for kun et par år siden. Web 2.0 kan dermed defineres som den nye generasjonen nettjenester, hvor innholdet hovedsakelig styres av brukerne. Åpen kommunikasjon mellom brukerne, deling og gjenbruk av innhold er grunnleggende elementer. Som en følge av Web 2.0s popularitet blant nettvante kommunikatører, er det uformelle begrepet «PR 2.0» lansert. Begrepet – som vi kan kalle «Kommunikasjon 2.0» på norsk – handler om å utnytte mulighetene og møte utfordringen fra den nye nettvirkeligheten.

Gjenbruk og deling
Akademiske institusjoner er ifølge Jon Hoem ved Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen eksempel på virksomheter som kan dra nytte av mulighetene Web 2.0 gir. – Kommunikasjonsarbeid handler mye om en positiv form for kontroll. Det betyr å formidle et entydig, gjenkjennelig budskap fra én avsender, med mål om å skape tillit og å øke mottakernes bevissthet. Utfordringen er å tilpasse denne målsettingen til dagens nettvirkelighet som i liten grad er kontrollerbar, sier Hoem. Kommunikasjonsarbeid handler i økende grad også om å legge til rette for ulike former for gjenbruk og spredning. – Det betyr ikke at kommunikatører skal bruke mindre ressurser på tradisjonell innholdsproduksjon og formidling, fordi det danner fundamentet for en konstruktiv brukermedvirkning. Løsningen er bruk av åpne formater, funksjoner for videreformidling av innhold og lisenser som gjør deling og gjenbruk uproblematisk, sier Hoem.

Blogging aktuelt
Blogger er kanskje det som er mest etablert og best kjent av Web 2.0-fenomenene i Norge. I tillegg til at det for enkelte kan være viktig å følge med i bloggsfæren, kan en firmablogg være en aktuell kommunikasjonskanal. En blogg er en toveis kommunikasjonskanal, hvor nettbrukerne kan delta i diskusjoner relatert til virksomheten. En god firmablogg kan bygge opp under et inntrykk av en virksomhet som praktiserer en åpen kultur, som deler kunnskap og lytter til omgivelsene. Jon Hoem trekker fram Jill W. Rettberg ved Universitetet i Bergen som et eksempel på hvordan blogger kan brukes av faginstitusjoner som universiteter og høgskoler. Rettberg har i en årrekke brukt bloggen jill/txt (jilltxt.net) som en faglig og sosial arena, men bloggen er i privat regi. – Hadde bloggen vært publisert på universitetets nettsider, ville den definitivt bidratt ytterligere til en positiv profilering og merkevarebygging av institusjonen, mener Hoem, som selv er en aktiv blogger. Han mener utdanningsinstitusjoner kan vurdere å tilby en bloggløsning ansatte står fritt til å bruke, selv om det sikkert ikke vil være mange som tar det i bruk. Hoem tror de som gjør det trolig vil oppleve mye positiv respons.

– Godt undervisningsverktøy
Torill Elvira Mortensen ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda mener en firmablogg krever ildsjeler eller en redaksjon med etablerte oppgaver. – Bloggingens natur er uformell og personlig, og vil derfor være vanskelig å gjøre som en plikt. En firmablogg er på mange måter bare en nyhetstjeneste lik det mange virksomheter allerede har. På den annen side er blogg et verktøy som er enkelt å bruke, og kan derfor gjøre det enklere for virksomheter å publisere oppdatert informasjon og nyheter, sier hun. Mortensen har brukt blogging som en del av undervisningen av informasjonsstudenter i flere år og mener det er et verktøy som gir studentene god trening i for eksempel å finne relevante lenker og informasjon. Det er også nyttig skrive- og publiseringstrening. – Det er jo ikke alle under 30 som er like nettvante, så blogging er en god øvelse i den aktive formen for nettbruk som bloggformen krever. I tillegg trekker jeg inn andre relevante Web 2.0-tjenester som del.icio.us og Flickr i undervisningen. Det er først og fremst viktig å få studentene til å prøve, slik at de bedre forstår det som foregår og hvilke muligheter de har, sier hun. Mortensen kjenner til at noen av hennes tidligere studenter blogger i jobbsammenheng, men det er kun et fåtall fra hvert kull. – Det er viktig å huske at blogging ikke er et mål i seg selv. Det passer for dem som liker måten å skrive og bruke nettet på. Hvis du selv ikke ser nytten ved å blogge, er det heller ingen vits å holde på, mener Mortensen, som selv blogger på torillsin.blogspot.com.

Hva med nettsamfunn?
Spørsmålet om virksomheter bør være aktivt til stede i nettsamfunn – eller sosiale nettverkstjenester som de også kalles – har også vært et tema blant kommunikatører i år. Hovedårsaken er Facebooks popularitet, som i juli passerte 300 000 medlemmer bare i Norge. MySpace har også mange brukere, i tillegg til norske nettsamfunn som VGs Nettby, Dagbladets Blink og mer lokale tjenester som Hamarungdom.no. En annen variant er onlinespillet Second Life, omtalt i Kommunikasjon nr. 3/2007. Jon Hoem mener nettsamfunn som Facebook kan være aktuelt, for eksempel i kommunikasjonen med tidligere studenter i forbindelse med en alumni. – Det er ikke lett å si hvordan kommunikatører skal forholde seg til nettsamfunn, men at det er en arena for kommunikasjon med framtidige, nåværende og tidligere studenter, synes å være hevet over enhver tvil. Men disse nettverkenes lukkede natur gjør at det ikke er et opplagt satsingsområde for en virksomhet, sier Hoem. Den nye nettvirkeligheten har også en bakside, som også kommunikatører må forholde seg til. – En utdanningsinstitusjon kan for eksempel oppleve at navngitte forelesere henges ut i nettsamfunn, blogger eller andre fora. Slike ytringer er ofte vanskelige å gjøre noe med, men informasjonsmedarbeideren bør i hvert fall sørge for at relevant informasjon om ansatte er lett tilgjengelig og søkbart på nett, sier Hoem.

Fakta: Web 2.0

Begrep for den nye generasjonen nettjenester, f.eks. blogger, nettbaserte programmer, nettsamfunn, RSS-nyhetsstrømmer og wikier. Hovedelementer er brukerstyrt innhold, åpen kommunikasjon, deling og gjenbruk.