Digital kommunikasjon Publisert 8. april 2014, endret 11. april 2014

PC-leselist1-foto-Thomas-Barstad

Krever nett for alle

Fra 1. juli i år må nye IKT-løsninger lages for alle. Det betyr blant annet at video skal være tekstet, lenker understreket og at farger må kunne leses av fargeblinde.

Tekst: Anna K. Langhammer Foto: Haakon Stensrud, Funka Nu, DIFI

Aage-Auby-bruker-stemmefunksjonen-på-telefonen

Aage Auby er blind. På smarttelefonen bruker han stemmefunksjon for å navigere i menyer og innhold. Han setter pris på universelt utformede nettsider som beskriver hva bildene viser, for foreløpig støter han ofte på bilder med intetsigende alternativ tekst som «bilde.jpg».

Susanna-Laurin,-daglig-leder-Funka-Nu,-bistår-virksomheter-med-universell-utforming-av-nettsider

Hjelper: Susanna Laurin, daglig leder Funka Nu, bistår virksomheter med universell utforming av nettsider.

Frank-Fardal,fungerende-seksjonssjef,tilsyn-for-universell-utforming-av-IKT,-i-Direktoratet-for-forvaltning-og-IKT-(Difi)

Skal kontrollere: Frank Fardal, fungerende seksjonssjef, tilsyn for universell utforming av IKT, i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Universell utforming er først og fremst viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne likeverdig samfunnsdeltakelse, men alle nyter godt av gode løsninger, sier Frank Fardal, fungerende seksjonssjef, Tilsyn for universell utforming av IKT, i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

I juli 2013 trådte «Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)» i kraft, som en del av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det ble definert en overgangsperiode på et år, slik at virksomheter skulle få tid til å tilpasse seg forskriften. Men nå nærmer fristen seg. Løsninger bestilt etter 1. juli 2014 er lovpålagt universell utforming.

– Regelverket gjelder både private og offentlige virksomheter. Det gjelder alle IKT-løsninger som retter seg mot allmenheten i Norge, men er begrenset til nettløsninger og automater som er del av virksomhetenes hovedløsning, sier Fardal.

For eksisterende nettløsninger har du litt bedre tid. De må være universelt utformet senest 1. januar 2021. Gjør du gradvise endringer på løsningene du har i dag, må du være oppmerksom på at det kan føre til at den likevel omfattes av forskriften (se faktaboks).

– I stedet for at virksomheten har en total utskiftning av den tekniske løsningen, er det blitt mer vanlig å gjøre endringer i deler av den. Det kan være større endringer i utseende eller utforming, uten at man bytter publiseringssystem, eller oppgradering til ny versjon av publiseringssystemet. Over tid kan slike endringer tilsi at løsningen regnes som en ny IKT-løsning, som må etterleve kravene i forskriften, sier Fardal.

Demokratiske rettigheter

Det nye kravet skal bidra til at nettsteder blir tilgjengelig for blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, personer med lærevansker, kognitive funksjonsnedsettelser, nedsatt motorikk, talevansker og lysfølsomhet. Kravet skal hindre samfunnsskapte barrierer og diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Tilgang til informasjon på nettet regnes i dag som en selvfølge, men fremdeles holdes mange utenfor.

– Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. I tillegg har du den eldre målgruppen, og de med et annet språk eller som er uvant med teknologi. Det er mange mennesker. Du kan ikke bare gi blaffen i dem, sier Susanna Laurin, daglig leder i Funka Nu, som ble stiftet som en ideell organisasjon av funksjonsnedsatte.

Siden 2000 har Funka Nu drevet konsulentvirksomhet innen universell utforming i IKT. De har løst oppdrag for myndigheter og virksomheter i Norge, Sverige og for EU. I Norge har Funka Nu blant annet bistått Regjeringen, Utlendingsdirektoratet, NRK og Skandiabanken.

– Universell utforming er et bredt begrep som er helt nødvendig for en liten gruppe, men bra for veldig mange. Det handler om kvalitet, demokratiske rettigheter og hvordan vi forholder oss til ulike evner, sier Laurin.

– Med universelle nettsider oppnår du generelt høy kvalitet, og det virker dessuten positivt inn på søkoptimalisering og treff i Google, forteller Laurin.

– Du kan også spare penger, ved at du alltid følger samme tekniske standard. Kanskje får du færre henvendelser på sentralbord eller kundeservice når alle kan finne informasjonen selv. Både for kommersielle aktører og det offentlige er det også et stort poeng at uten universell utforming når du rett og slett ikke ut til alle.

Informer organsiasjonen

For å oppnå universell utforming av et nettsted, må blant annet alle lenker være understreket. Lenkede bilder skal ha tekst i kodingen som beskriver hvor lenken peker hen, uavhengig av bildets motiv. Det holder altså ikke å skrive «Facebook», hvis lenken peker til virksomhetens egen Facebook-side. Grafer skal være i farger og kontraster som fargeblinde kan tyde, og all forhåndsinnspilt video skal ha et tekstalternativ. De ulike teksttypene bør være lette å skille fra hverandre. Det må også være minst to muligheter for å navigere på nettstedet, enten ved menynavigering, søk, alfabetisk liste eller nettstedskart.

For at en nettside skal bli tilgjengelig for alle, må de som utvikler koden, de som designer siden, samt redaktører og innholdsprodusenter vite hva som kreves.

– Få inn kravene i organisasjonen som en arbeidsmetode, akkurat som satsing på HMS og miljø, oppfordrer Laurin. Universell utforming omfatter ikke bare det tekniske, som standarder, koder og validering, slik at det blir mulig å benytte tekniske hjelpemidler for å lese nettstedet. Det innebærer også arbeid med det pedagogiske, så alle enkelt skjønner hvordan de bruker søk, navigasjon og funksjonalitet. Du må også jobbe med kvaliteten på innholdet.

– Ofte er det mye tekstbasert innhold, særlig på offentlige nettsider, enda vi vet at mange har vanskelig for det. Bruk mer bilder, lyd og video, foreslår Laurin.

Undersøkte partienes nettsider

Difi gjennomfører årlig undersøkelser av rundt 700 offentlige nettsteder, i «Kvalitet på nett». I forbindelse med fjorårets stortingsvalg så de også på tilgjengeligheten til de politiske nettstedene. Gjennomsnittlig score på tilgjengeligheten var da på bare 48 prosent. Arbeiderpartiet kom best ut med 75 prosent, mens Kystpartiet og De Kristne lå på bunn med 19 prosent. Til sammenligning lå gjennomsnittet på offentlige nettsteder på 61 prosent to år tidligere.

– Selv om du ikke er fullstendig utestengt fra løsningene, kan det være enkelte deler du ikke får tilgang til. Det kan også være at du må bruke veldig lang tid til å få utført handlinger på grunn av utformingen av løsningen, sier Frank Fardal i Difi.

Ingen har søkt dispensasjon

Difi vil begynne med kontroller av nettsteder høsten 2014. Pålegg om retting og bøter kan bli straffen for de som ikke oppfyller kravene. Kontrollene vil først og fremst rettes mot områder med lav etterlevelse av regelverket, som berører store brukergrupper samt er vesentlig for likeverdig samfunnsdeltakelse, ifølge Fardal, som opplyser at virksomhetene vil bli varslet om tilsyn på forhånd.

Foreløpig har ingen søkt dispensasjon fra kravene.

– Det er nok en fare for at ikke alle er kjent med regelverket, men det er nok samtidig slik at kravene skal kunne oppfylles for de fleste IKTløsningene og at det dermed er lite behov for dispensasjon, sier Fardal.

For å få dispensasjon må du ha «særlig tungtveiende grunner». Det kan for eksempel være hensynet til personvern og sikkerhet, eller at utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfristene eller medfører urimelige kostnader.

UNIVERSELL UTFORMING

Universell utforming betyr å utforme omgivelsene slik at så mange som mulig i befolkningen kan delta. Begrepet brukes ofte synonymt med inkluderende utforming eller design/utforming for alle. Det baserer seg på syv hovedprinsipper:

  1. Enkel og intuitiv i bruk: Lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
  2. Forståelig informasjon: Gi informasjon til brukeren på en effektiv måte.
  3. Toleranse for feil: Redusere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser eller utilsiktede handlinger.
  4. Like muligheter for alle: Det skal være brukbart og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
  5. Fleksibel i bruk: Uavhengig av individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se, og så videre.
  6. Lav fysisk anstrengelse: Effektiv og bekvem bruk med minimum besvær.
  7. Størrelse og plass for tilgang og bruk: Det skal være mulighet for tilgang, betjening og bruk uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.

Kilde: Norsk Designråd/ The Center for Universal Design.

Unngå bøter:

For å unngå bøter når tilsynene starter til høsten, kan du ta utgangspunkt i «uu-skolen» på Difis nettside og retningslinjene for tilgjengelig nettinnhold: http://uu.difi.no/verktoy/nettsider

DETTE REGNES SOM NYE IKT-LØSNINGER

  • Total utskifting av en teknisk løsning
  • Oppgradering av versjoner
  • Utskifting eller større endring av kildekode
  • En større endring av utseende eller utforming
  • Gradvise endringer over tid som tilsammen medfører disse endringene

Unntakene:

Noen områder er unntatt den nye forskriften: Virksomheter på Svalbard og Jan Mayen, installasjoner eller fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel samt norske skip og luftfartøy. Utforming av IKT i skoler og utdanningsinstitusjoner samt fjernsynsmedier, inklusive film og nett-TV, er regulert i annet lovverk (sektorprinsippet) og derfor unntatt. Det utredes om utdanningssektoren skal omfattes av forskriften, dette skal avklares innen utgangen av 2014. Heller ikke følgende omfattes av forskriften: Sosiale medier som blogger, Facebook og Twitter brukt i privat sammenheng. Tilpasning eller tilrettelegging av IKT-løsninger for enkeltpersoner.

Kilde: Difi.

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 2/2014.

+ Del

Hjalp denne siden deg?

Ja
Nei

Takk for at du hjelper oss å bli bedre

Hva savnet du?/ Hjelp oss å bli bedre

comments powered by Disqus