Digital kommunikasjon Publisert 29. november 2016, endret 8. desember 2016

VR

Klar for virtuell virkelighet?

Virtuell virkelighet - VR - er blitt tilgjengelig for alle. Burde kommunikasjonsfolk bry seg om det?

Tekst: Margrethe Zacho Haarde / Foto: Benjamin A. Ward

Det er fire år til nye Deichmanske bibliotek skal stå klart i Bjørvika. Fem etasjer forbundet med rulletrapper. Hyggelige, futuristiske sittegrupper, arbeidsbord. Meter på meter med bokhyller. Og enorme glassvegger som lar morgensolen flomme inn fra Oslofjorden på skyfrie dager. Hvordan jeg vet det? Jeg har vært der inne.

Flytter virtuelle vegger

Deichmanske bibliotek fikk nemlig tre avgangsstudenter ved Westerdals Oslo ACT til å lage en virtuell virkelighetsversjon av det kommende bygget, basert på arkitektenes 3D-tegninger, informasjon fra interiørarkitektene og bilder av den faktiske tomten.

– Vi ønsker selvsagt å skape engasjement hos publikum og imøtekomme den store interessen for hvordan det nye biblioteket kommer til å bli. Nå kan de få en helt klar idé av hva som venter, sier kommunikasjonsleder ved Deichmanske, Jørn Johansen, som før sommeren gjorde VRutstyret tilgjengelig for publikum i en utstilling på Kunstnernes hus. I dag kan besøkende på Deichmanske inne i sentrum prøve det der.

– Vi bruker det selvfølgelig også internt i planleggingsfasen. Vi kan for eksempel flytte på vegger før de er satt opp, fordi vi kan gå inn i bygget og «merke» om det blir for trangt. Før vi skal kjøpe inn møbler, kan vi flytte rundt på stoler og arbeidsstasjoner og se hva vi trenger hvor. I tillegg kan de ansatte forberede seg til de plutselig skal jobbe i et bibliotek som forventes å ta i mot to millioner besøkende i året, mot 350 000 som vi har i dag.

VR_Screenshot_2

VR-utgaven av Oslos nye hovedbibliotek er brukt både i intern og ekstern kommunikasjon.

Deichmanske har investert i relativt dyre VRbriller fra HTC til ca. 10 000 kroner per stykk. Ettersom VR-programvare krever en kraftig datamaskin, kan man ikke nødvendigvis plugge brillene inn i den man har stående fra før av. Man kan heller ikke plugge flere briller inn i samme maskin samtidig.

– Det koster ca. 20 000 kroner for én brille og én maskin som bare én person kan bruke av gangen. Vi har vært heldige som har hatt studenter til å lage innholdet som sin masteroppgave på skolen, sier Johansen.

Det store VR-året?

11 prosent av nordmenn over femten år har prøvd virtuell virkelighet. 47 prosent har hørt om det. Og to prosent eier eget VR-utstyr. Det viser tall fra TNS Gallup sin jevnlige Interbuss-undersøkelse der de måler nordmenns nettvaner. Det er første gang de har spurt publikum om VR, derfor finnes foreløpig ikke sammenliknbare tall.

– Den kritiske massen skal nok en del opp før mange kommunikatorer og markedsførere tør å satse på det, tror analytiker hos TNS Gallup, Alexander Eidsæther.

En skoldag Skjermbilde 2016-08-19 kl

Seerne får føle hvordan det er å være mobbeoffer i VR-filmen som Sveriges utbildningsradio laget for SVT.

– Å produsere og bruke VR i kommunikasjon koster mye sammenliknet med det å for eksempel legge informasjon eller en vanlig videosnutt ut på en nettside. Hvor lang tid det tar og hva som skal til før VR blir for hvermansen, vil han nødig spå.

– Bildedeling eksploderte etter at smarttelefonene kom. At det skulle skje og at det skulle gå så fort, hadde ingen forutsett, sier Eidsæther.

Den amerikanske professoren og VR-forskeren Jeremy Bailenson driver Stanford University’s Virtual Human Interaction Lab. Han er en av verdens fremste eksperter på VR.

– Tiden for VR er nå! slo han fast da han tidligere i år besøkte Gulltaggen som foredragsholder.

Han har jobbet med emnet siden 90-tallet og mener at tilgjengeligheten er blitt så god at veien er kort til allemannseie. Selv er han opptatt av at VR skal brukes for å nå de ekstreme og sterke opplevelsene du ikke har tilgang på i virkeligheten, og at det derfor er ideelt for holdningskampanjer der man kan gå inn i VR og oppleve hvordan det er å bevege seg i samfunnet som funksjonshemmet eller som en av det andre kjønn, for eksempel.

Prøv å bli mobbet!

– Det var så virkningsfullt og sterkt at jeg nesten gråter bare ved å fortelle om det.

Det sier Lars Djupsjö, markedssjef i UR, som blant annet produserer programmer for svenske SVT.

I fjor lanserte de en VR-film der man kan gå inn i rollen som mobbeoffer. Plassert bakerst i et klasserom, i en undervisningstime, opplever man hvordan medelever sender blikk, slenger stygge kommentarer og opptrer truende når læreren ikke følger med.

– Vi lot folk få prøve det og fikk til dels sterke reaksjoner. Vel så viktig var kampanjer i sosiale medier der vi la ut filmen, som også kan ses uten VR-briller, samt «vanlige» bakomfilmer med reaksjoner fra dem som prøver – både svenske kjendiser og vanlige folk. Filmen ble sett via Facebook 1,3 millioner ganger og delt 16000 ganger.

– Vet dere noe om adferdsendring som følge av filmen?

– Nei, men vi ser jo at den skapte engasjement og diskusjoner, og det kan man håpe fører til ny bevissthet. Den ble også rettet mot mennesker som jobber med barn og unge.

– Var det vanskelig å bruke VR sammenliknet med tradisjonell kommunikasjon?

– Jeg hadde selv liten kunnskap om VR på forhånd, men da reklamebyrået vårt foreslo det, syntes vi det var spennende å prøve. Vi leide inn et produksjonsselskap og hadde en innspillingsperiode på en reell svensk skole med skuespillerstudenter som elevene i filmen. Den ferdige filmen og briller tok vi med rundt på messer hvor publikum selv kunne få prøve. Det ga helt spesielle og sterke opplevelser både for dem som prøvde og for oss som jobber med det. Det er uten tvil et sterkt kommunikasjonsverktøy.

«VR-sammen» på julaften

Journalist i Teknisk Ukeblad, Kristoffer Møllevik, har fulgt VR-utviklingen i flere år. Mange av hans kolleger har omtalt 2016 som det store VR-året. Selv synes han det er litt tidlig å si at VR er blitt allemannseie, men han tviler ikke på at det kommer.

– Ballen ruller, det er det ingen tvil om. Av erfaring vet vi at når tunge investorer som Google, Microsoft, Sony og Facebook går inn med så mye kapital som de nå har gjort, så vil det mest sannsynlig skje noe.

Sistnevnte kjøpte den ledende VR-produsenten Oculus Rift for to år siden. Nylig kom deres siste versjon på markedet. – Fortsatt har man mye å gå på når det gjelder teknologi, men det avgjørende for å få fart på mainstream-bruk er det sosiale aspektet, tror Møllevik.

– Hvis det blir så bra og rimelig i pris at bestemor og bestefar kan sitte på andre siden av jorda og være «sammen med» barnebarna sine for eksempel, så vil mange anskaffe seg slike briller. Tenk deg at du ikke kan reise hjem til jul, men kan være med i stua via VR-briller.

– Hva med kommunikasjons- og informasjonsbransjen, behøver de å forholde seg til dette?

– Alle som driver med kommunikasjon, bør følge med på dette. Og noen bransjer, som arkitekter og reiselivsbransjen, har vært på ballen en stund. Det er en mer krevende form for kommunikasjon fordi du ikke kan sitte hvor som helst med en sånn brille på deg, men vi ser at de store aktørene fokuserer mye mer på nytteverdien av VR enn spill- og underholdningsverdien. Det er det selvsagt en baktanke med.

Nordmenn og virtuell virkelighet:
  • 47 % har hørt om VR
  • 11 % har prøvd VR
  • 2 % har eget VR-utstyr
Kilde: TNS Gallup 2016. (Nordmenn over 15 år).

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 4/2016.

+ Del