Fakta og undersøkelserPublisert 30. mai 2012, endret 10. januar 2013

Kom For Ill_3713 (Small)
Medlemmer i Kommunikasjonsforeningen har talt:

Digital kompetanse viktigst

Fremtidens kommunikatører må beherske den tradisjonelle biten av faget som språk og retorikk, men kunnskap om digitale plattformer og digital produksjon blir det viktigste.

Tekst: Siri Løvstad

Det er svaret drøyt 1000 medlemmer av Kommunikasjonsforeningen gir på spørsmålet om hvilken kunnskap og kompetanse som blir viktig for kommunikatører de kommende 3-5 år.

Mens 8 av 10 mener språkferdigheter er svært viktig eller nokså viktig, svarer hele 94 prosent det samme om digital kompetanse.

De yngste leder an

Tro på digital kompetanse og produksjon i framtida til tross; bare 10 prosent av medlemmene i foreningen sier sosiale medier er arbeidsoppgaven de har brukt mest tid på det siste året.

Ansvaret for kommunikasjon i disse kanalene er tillagt ansatte på lavere nivå, som nettredaktører og informasjonskonsulenter. Det er også de yngste medlemmene som peker seg ut som de hyppigste brukere av sosiale medier i jobbsammenheng. Medlemmer under 30 har oftere dette som ansvarsområdet enn øvrige aldersgrupper.

Ansatte i staten legger minst tid på kommunikasjon i sosiale medier. De mest aktive brukerne finner vi blant ansatte i organisasjoner/interessekontorer og stiftelser.

- Det er de unge som leder an og det må topp- og mellomlederne være bevisste på. Utviklingen med digitale kanaler de siste årene gir nye kompetansekrav. Det betyr at de erfarne lederne må lære av de yngre og ikke minst knytte til seg dyktige medarbeidere, sier styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Astrid Bugge Mjærum.

Som digitalt innfødte har de unge i bransjen kanskje allerede et forsprang på sine eldre kolleger. Konsekvensen kan bli at etterutdanning på det teknologiske feltet faget blir mer etterspurt.

Webredaktør for helsebiblioteket.no, Hans Petter Fosseng har i fagbladet Kommunikasjon tidligere i år tatt til orde for at den tradisjonelle kommunikasjonsutdanningen ikke holder mål når stillingen som skal besettes krever digital kompetanse.

I dag er det heller ingen formell utdanning i Norge som kombinerer tradisjonelle kommunikasjonsfag og digitale medier.  Kommunikatører uten webkunnskap er i ferd med å bli akterutseilt og den tekniske og digitale kompetansen utkonkurrerer journalistiske ferdigheter om få år, tror Fosseng. -Har du én fot i medie- og kommunikasjonsfag og én fot i den digitale verdenen, vil du være en vinner på arbeidsmarkedet i årene framover, hevder han.

Stor utvikling i kanalvalg på fem år

Ingen mener sosiale medier er uviktig. En sammenligning med en tilsvarende undersøkelse i 2007, illustrerer hvor viktig sosiale medier har blitt som kommunikasjonskanal. For fem år siden svarte sju prosent at de brukte «nye nettplattformer» som kommunikasjonskanal til eksterne målgrupper. I 2012 vurderer 84 prosent kanalene som en ganske eller svært viktig.

Mest tid legges på rådgiving i egen organisasjon

Intern rådgiving, mediehåndtering, vedlikehold av nettsider og tekstproduksjon er de mest sentrale arbeidsoppgavene blant foreningens medlemmer.

Totalt svarer 36 prosent at de bruker mest tid på rådgiving internt i egen organisasjon. Blant ansatte i offentlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat), har nær halvparten (47 prosent) brukt mest tid på dette det siste året. I øvrig næringsliv er andelen 37 prosent. Informasjonsdirektører og -sjefer legger mest tid på denne oppgaven.

Tradisjonell evaluering av PR og kommunikasjon

Til tross for endret mediehverdag og tro på at digitale plattformer blir stadig viktigere, holder de tradisjonelle evalueringsmåtene stand. 67 prosent følger mediebildet gjennom overvåking og medieanalyser. 3 av 4 som er ansatt i staten oppgir at PR og kommunikasjon måles ved medieovervåking.

Nær 40 prosent måler aktivitet rundt virksomheten på sosiale medier. Ansatte i organisasjoner, interessekontor og foreninger måler dette mest aktivt (52 prosent), mens 34 prosent av de som jobber i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat) oppgir det samme.

Mye ny teknologi, men ledelsen prater fortsatt med medarbeiderne

Troen på tradisjonelle kanaler vises også i hvordan ledelsen kommuniserer med sine ansatte. Møter, muntlige beskjeder, e-post og internett er viktige kanaler for internkommunikasjon. Chatverktøy, internblogger, storskjermer og mobile enheter brukes i svært liten grad. Samtidig viser undersøkelsen at internmagasiner og nyhetsbrev ikke brukes i særlig utstrekning av ledelsen til ansatte.

Om undersøkelsen

  • 1038 medlemmer har svart på undersøkelsen
  • 63 prosent av respondentene var kvinner, 37 prosent menn
  • 72 prosent er i alderen 30-50 år
  • 36 prosent er ansatt i staten, 25 prosent i øvrig næringsliv, 20 prosent i organisasjon- og foreningsliv
  • 27 prosent av respondentene definerer seg som rådgiver. 23 prosent er informasjon-/kommunikasjonssjef. 19 prosent er seniorrådgiver.
  • Last ned hele undersøkelsen her

Andre funn

  • Kommunikasjonsenheten er sentralt plassert i virksomhetene. 39 % oppgir at kommunikasjonsenheten er egen avdeling. 30 % svarer at den er egen enhet/person i stabsforhold til direktør. Å ha en egen avdeling er vanligere i organisasjoner og næringslivet for øvrig enn i offentlig sektor. I offentlig sektor er egen enhet/person i stabsforhold til direktør oftest forekommende.
  • 3 av 5 sitter i ledergruppen. Oftest i staten. 69 % av kommunikasjonslederne i staten sitter i ledergruppen. I fylkeskommunen er andelen 72 %
  • 3 av 4 mener øverste ledelse har høy forståelse av kommunikasjon som strategisk verktøy. De som selv sitter høyt i egen virksomhet oppgir oftest at ledelsen har forståelse for kommunikasjon som strategisk verktøy

 

+ Del
comments powered by Disqus