NyheterPublisert 11. mars 2013, endret 14. mars 2013

hvem eier min blogg

Hvem eier min blogg?

Stadig flere blogger som en del av jobben. Men hvem eier opphavsretten til teksten og bildene på bloggen din – er det du selv eller arbeidsgiveren?

Tekst: Mona Vaagan Foto: Shutterstock

Gisle Hannemyr

Samme regler for opphavsrett gjelder for digitale medier som for andre medier. Det understreker universitetslektor Gisle Hannemyr (foto: Privat)

Anette Garpestad

Bloggredaktør Anette Garpestad i Cappelen Damm er bevisst på at opphavsretten tilhører bloggeren. (foto: Fredrik Alff)

Tommelfingerregelen er grei. I Åndsverksloven, paragraf 1, heter det: «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.» Et åndsverk kan være et musikkstykke, et fotografi, en skulptur, eller en tekst med en viss grad av egenart – som et blogginnlegg. – Forlaget Cappelen Damm har konsekvent lagt seg på denne linjen, forteller Anette Garpestad, markedssjef nye medier og redaktør for forlagets blogg forlagsliv. no.
– For et forlag er eierskap til egen tekst noe absolutt. Den som skriver teksten eier sin tekst, enten det er medarbeiderne internt her på huset eller forfatterne våre, sier hun.

Skal vi tro Astri Lund, opphavsrettsjurist og partner i advokatfirmaet Grette, er det ikke fullt så enkelt. I alle fall ikke for den som er i et ordinært ansettelsesforhold. Her spiller det en viktig rolle hvor sentral bloggingen er for den virksomheten du jobber i, hevder Lund.

Arbeidsgiver har bruksrett

Hun forklarer at når det gjelder journalister, har det blitt etablert en rettspraksis her i landet som enkelt sagt går ut på at hvis det er jobben din å skrive eller å ta bilder, så har arbeidsgiver opphavsretten. Denne rettspraksisen eller sedvanen har denne ordlyden: «Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den grad det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål». Eller sagt med andre ord: Det er ikke hensiktsmessig at en avis ikke har retten til å trykke de artiklene en journalist skriver i arbeidstiden.
Nøyaktig det samme vil gjelde for bloggere, forklarer Lund.
– Hvis du blogger som en del av jobben så er det virksomheten som vil sitte på rettighetene. Hvis du derimot driver bloggen på fritiden, er det naturligvis ingen andre enn du selv som kan kreve opphavsrett til tekst og bilder du publiserer på bloggen, sier hun.

Gisle Hannemyr er universitetslektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, internettekspert og underviser i blant annet fagområdet digital kultur. Han understreker at det som kalles opphavsrett i denne sammenhengen, egentlig er bruksrett. Det vil si at arbeidsgiveren vanligvis har rett til én gangs publisering. Det gjelder uansett om du er journalist, eller blogger i jobben din.
– Hvis du som blogger senere skulle få lyst til gi ut en bok med tittelen «Mine beste blogginnlegg», så er du i din fulle rett til å gjøre det, sier Hannemyr og legger til:
– Det er bloggeren som har selve opphavsretten, det er det ingen tvil om.

Skribenten står sterkt

Hva om du er frilanser eller ekstern bidragsyter? Din status som opphavsperson er i prinsippet den samme, ifølge Hannemyr. At frilanserens rettigheter står relativt sterkt, går fram av en rettssak som en frilanskritiker i Dagens Næringsliv reiste mot avisen for noen år siden, forteller han. Dagens Næringsliv la ut kritikerens artikler, som var skrevet for avisens papirutgave, i sin nettutgave uten å spørre ham først. Kritikeren hevdet han bare hadde inngått avtale om å publisere sine artikler i papirutgaven, ikke digitalt. Ifølge Hannemyr fikk han medhold av retten.
– Dersom det er gjort en avtale og det er uklart hvor langt denne avtalen strekker seg, tolkes den i journalistens favør. Det er opp til arbeidsgiver å bevise at avtalen strekker seg lenger enn til én gangs publisering, sier han.

Men har arbeidsgiveren rett til å overdra publiseringsretten til en tredje part? For eksempel et samarbeidende nettsted?
– Loven sier at man må ha samtykke fra den som er opphavsmann til verket for å overdra verket til andre, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt, sier Astri Lund.

Men samtidig handler det som nevnt om hva du jobber med, legger hun til. Hvis det ligger i virksomheten til den organisasjonen eller bedriften du arbeider for, å dele stoffet med andre parter, så kan det være slik at arbeidsgiver kan gjøre dette uten samtykke fra opphavsmann.
– Men dette er et vanskelig område, slår opphavsrettsjuristen fast.
– Min klare anbefaling er å inngå avtaler hvor det uttrykkelig framgår hva arbeidsgiver har rett til.

Kopiering ikke tillatt

Noe som imidlertid er helt klart, ifølge Lund, er at andre ikke kan kopiere tekster og bilder fra din blogg og legge ut på nettet og i sosiale medier uten ditt samtykke. At dette ikke overholdes, har Anette Garpestad erfart. Cappelen Damm oppdager stadig tekster fra sin blogg på helt andre blogger og nettsteder, uten at kilde er oppgitt eller at forlaget er blitt spurt på forhånd. Garpestad har derfor lagt inn en opplysning om copyright på bloggen og anbefaler andre å gjøre det samme.
– Det er viktig med en tydeliggjøring om opphavsrett, uansett hvor publisering skjer. Jeg får mange henvendelser om å få tillatelse til å publisere informasjon fra våre blogger, og det er som regel helt greit, men det er også viktig å synliggjøre eierskapet til de publiserte tekstene, sier hun.

Bildetyveri, og også annet stofftyveri, kan føre til erstatningsansvar. Gisle Hannemyr nevner på sin hjemmeside et tilfelle hvor en elektronikkjede i en av sine kataloger brukte et bilde de hadde funnet på en fotografs blogg. Fotografen ble tilkjent 20 000 kroner i erstatning. Så hva slags regler finnes for bruk av andres materiale? Hannemyr har beskrevet dette utførlig i sin artikkel «Lommejuss omkring digitale medier». Når det gjelder tekst, er sitatretten en viktig ledetråd. Sitatretten gir deg rett å sitere fra andres verk, det vil si å bruke et mindre utdrag av teksten uten å innhente samtykke fra rettighetshaver.

Loven setter ifølge Hannemyr to krav til et sitat. For det første skal siteringen være «i samsvar med god skikk». Det betyr at du skal være lojal mot den opprinnelige betydningen og ikke trekke den ut av sin sammenheng. «God skikk» innebærer også at man skal navngi opphavsperson og oppgi kilde. Det andre kravet er at man bare skal bruke sitatet «i den utstrekning formålet betinger». Det betyr at du ikke skal bruke sitatet som en lettvint utvei, for å slippe å skrive om emnet selv.

Bruk egne bilder

Hva med fotografier, kan de også brukes som sitat? Opphavsretts-jurist Olav Torvund, som selv er aktiv blogger, har diskutert akkurat dette på sin blogg torvund.net. I prinsippet kan man ifølge Torvund, med utgangspunkt i Åndsverksloven, sitere bilder på samme måte som tekst, så lenge det er i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Det må også oppfylle et annet krav som Åndsverksloven setter for illustrasjoner. I visse tilfelle har du nemlig rett til å gjenbruke illustrasjoner uten å spørre rettighetshaveren (vanligvis fotografen) hvis det dreier seg om en «kritisk og vitenskapelig fremstilling ». For eksempel en vitenskapelig artikkel. Hvis derimot sammenhengen du har tenkt å bruke bildet i har såkalt «allmennopplysende karakter», det vil si at du henvender deg til en bredere allmennhet, skal det betales vederlag til den som har rettighetene.

En blogg vil ifølge Astri Lund vanskelig kunne regnes som ramme for en «kritisk og vitenskapelig fremstilling». Men bildesitat er et problematisk felt, medgir hun.
– Også fordi et sitat i utgangspunktet handler om utdrag av teksten. Mens du ikke kan sitere et «utdrag» av et bilde, bare hele bildet, sier hun.
– Så det man bør gjøre hvis man vil gjøre det enklest mulig for seg selv, er å begrense seg til å bruke bilder man selv har tatt?
– Ja, det er det tryggeste! Cappelen Damm har endt opp med å gjøre nettopp dette, forteller Anette Garpestad. På forlagets blogg har de nå gått over til å bruke bare bilder medarbeiderne selv har tatt eller bilder fra egen database som forlaget har rettighetene til. Bilder er en kjempeutfordring, erkjenner hun.
– Vi har tråkket ut i det noen ganger når vi ikke har passet på. Bilderettigheter er det veldig strenge regler for. Det er fotografen som eier sine bilder selv om noen andre skulle ha kopiert dem på nettet. Det kan fort bli en erstatningssak av det. Dette har vi begynt å passe veldig godt på. Det er ikke fordi vi ikke har lyst til å bruke bilder på bloggen, men vi ser at vi må gjøre det ryddig.

Frigis etter 70 år

Det store spørsmålet for bloggere og webredaktører gjenstår imidlertid: Hvordan skaffer man bilder som er til fri benyttelse, uten å måtte betale vederlag? Det er to hovedmåter å gjøre dette på. Den første baserer seg på at Åndsverkslovens vern av et verk, både tekster, fotografier, kunstverk og musikk, opphører når opphavspersonen har vært død i 70 år. Da faller verket i det fri, som det heter. Du kan altså fritt og uten omkostninger publisere et bilde av kunstneren Vincent van Gogh på bloggen din, siden han døde i 1890.

Den andre måten er å benytte databaser med bilder som kan brukes vederlagsfritt. En rekke slike databaser har blitt etablert som følge av en spesiell lisensavtale, Creative Commons. Dette er en avtale der rettighetshavere frivillig sier fra seg vederlag (men vel å merke ikke opphavsretten) for bruken av sine verk, forteller Gisle Hannemyr. Han er selv redaktør for Creative Commons Norge. Slike databaser inneholder ifølge Hannemyr store mengder fotografier og illustrasjoner som er til fri bruk så lenge man oppgir rettighetshaver.
– Jeg ga selv ut en bok for to år siden som bare var illustrert med bilder med Creative Commons-lisens, for å vise hvilke muligheter dette gir. Det er millioner av bilder i disse databasene. Blant annet har den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA lagt ut sine bilder under Creative Commons-lisens. Det er fordi bildene er finansiert av skattebetalernes penger. På denne måten får skattebetalerne noe tilbake, avslutter Gisle Hannemyr.

Fakta: Opphavsrett

Rettigheter i forbindelse med digitale medier reguleres hovedsakelig av Åndsverksloven. Opphavsrettigheter er en type rettigheter som følger et åndsverk i en viss tid (vernetiden). Opphavsrettighetene til et åndsverk tilhører i utgangspunktet den som har skapt verket. For at noe skal regnes som åndsverk, må det ha såkalt verkshøyde. Det vil si at det må være resultat av selvstendig skapende innsats, og uttrykke individuell egenart. Opphavsretten omfatter to typer rettigheter, økonomiske og ideelle. Økonomiske rettigheter inkluderer enerett til eksemplarfremstilling (copyright) og enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Ideelle rettigheter består av retten til navngivelse og vern mot krenkende gjengivelse.

Kilde: Gisle Hannemyr (2012): «Lommejuss omkring digitale medier».

Artikkelen ble publisert i Kommunikasjon nr. 1/2013.

+ Del
comments powered by Disqus