Hvem skal jeg være?

Verden forandrer seg, og det er viktig at man suger til seg disse forandringene.

- De som er tjue år nå er potensielle medlemmer om ti år, og vi må passe på at vi følger med slik at vi ikke blir gammeldags og utilpasset. Vi må være tilstede og bruke de mulighetene som ligger der. Dette sier Sverre Hov, kommunikasjonsleder i Lederne.

- Det er i begynnelsen vanskelig å vite hvem du skal være og hva man kan dele. Etter hvert har jeg selv blitt modigere i personlige ytringer, men man må likevel se sine grenser og finne den gylne middelveien. Mange driver nå og føler seg frem på feltet. Det er mange som er usikre og ikke helt klarer å finne en god balanse og sin nisje. De registrerer imidlertid økt respons på sine sider når de legger ut ting som omhandler de sosiale mediene. Det er tydelig at det er en stor interesse for dette der ute. Henriette Hedløv, rådgiver i Halogen sier at alt blir mer åpent og synlig når man bruker de sosiale mediene, og at man ikke lenger har like stor frihet til å velge hvilken kritikk og hvilke konfrontasjoner man vil svare på.

- Dette er en ny måte å tenke og jobbe på sammenlignet med de tradisjonelle mediene som har en klassisk enveis-kommunikasjon.

Tenk helhetlig
Alle de sosiale mediene er en form for nettsamfunn. - Du må lære deg omgangsformen, altså hvordan tonen er og kommunikasjonen fungerer. Det sier medieforsker ved Universitetet i Oslo, Anders Fagerjord. Han mener at bruk av de sosiale mediene må være et ledd i en større strategi, og du må ha en helhetlig plan i det du sier og kommuniserer. Hov er enig, og mener at det viktigste er å tenke helhet, hva ønsker man å få ut av det og hvilket budskap man skal få frem. Han understreker også at for å lykkes kreves det en som er villig til å stå frem som frontperson og bruk mye tid på dette, noe som ikke alle bedrifter nødvendigvis har. Han trekker frem Steinar Olsen i Stormberg som et glimrende eksempel.

- Han er flink, men det er ikke alle bedrifter som har en som er villig til å bruke så mye tid og dele så mye som han gjør. Olsen er kjent for sin hyppige aktivitet på de sosiale mediene gjennom Facebook, Twitter og bloggen sin. - Jeg tror det er viktig å huske på at en bedrift består av mennesker, og skal man bli kjent med bedriften, må man bli kjent med menneskene. Det er nettopp dette de sosiale mediene handler om. De sosiale mediene er viktige for oss fordi det er en glimrende læringskanal, som gir mulighet for dialog og innspill utenfra, forteller han. Hedløv mener at norske bedrifter fremdeles har en lang vei igjen å gå.

- Det koster ikke mye penger å bruke de sosiale mediene, men det koster mye tid. Man er avhengig av ildsjeler i bedriften for å få det til.

Alt handler om å treffe sjangeren

Du må treffe sjangeren for å lykkes med det du vil kommunisere. - Twitter er minst påtrengende fordi folk aktivt må oppsøke deg, og du må hele tiden være interessant for at folk skal følge deg. Facebook er mer påtrengende, og blir nok oppfattet som mer privat. LinkedIn er et profesjonelt nettverk som er mer strengt, mens YouTube og Flickr passer best for bedrifter som har mye å kommunisere visuelt, sier Fagerjord. Det er med andre ord mye å huske på før du hiver deg utpå. Jørgen Helland som er redaktør for valgpanelet, en nettside som har vurdert de norske politikernes innsats i den digitale valgkampen, mener Twitter skiller seg mest ut fordi det er et mer ekstremt format.

- Det er veldig begrenset, med raske meldinger hvor publikum reagerer umiddelbart. Dette stiller høyere krav når det kommer til å være presis. Facebook er en mer personlig sfære, fordi den har en form for personlig fritidsdimensjon, samtidig som folk bruker den til underholdning. Så private kan ikke politikerne være, fordi det tar seg dårlig ut hvis statusen til Jens Stoltenberg forteller at han nettopp har inntatt sofaen og jekket seg en øl. Blogg er derimot en ideell arena for politikere, fordi man der har et format som passer godt for utdyping av egne meninger og utspill. Valgpanelet kåret Arbeiderpartiet som vinner av den digitale valgkampen på bakgrunn av at de har gjennomført en omfattende valgkamp på nett som bærer preg av at partiet har hatt en klar strategi og ressurser til å gjennomføre den. - Det er først og fremst helheten i Arbeiderpartiets valgkamp som gjør at de er denne valgkampens digitale vinner, skriver juryen.

- Man kan være personlig uten å være privat, og de som får til dette har skjønt mye, sier Helland. Olsen mener at det viktigste er å tenke på hva slags modus folk er i på de forskjellige kanalene.

- Facebook representerer et avslappet og privat modus, og budskapet må tilpasses det. Det er viktig å unngå å poste på tilhengernes vegg mer enn et par ganger i uken slik at folk ikke går lei. Twitter derimot er en raskere kanal som tåler mellom 10 og 40 oppdateringer på en dag, for her er alt veldig direkte og umiddelbart. Blogg er en glimrende kanal for å gå i dybden, med muligheter for lengre tekster, dialoger og linker.

- LinkedIn er derimot et mer profesjonelt nettverk som er ypperlig for å knytte kontakter, rekruttere og skaffe seg fagkompetanse. Her holder man det private helt utenfor fordi du skal representere deg og ditt fagfelt i en mer profesjonell setting, sier Hedløv. - Mange av kanalene kan brukes på alle plan, både profesjonelt og privat. Men det er likevel en hårfin balanse hvis du samtidig representerer din bedrift. Trikset er å være personlig og profesjonell, men på ingen måte privat.

Lett å trå feil
- Sosiale medier er sterke greier. Om firmaer tenker på å representere seg selv og bedriften der ute er det kanskje greit å velge en person som flertallet kan like. Man kan aldri tilfredsstille alle, men jo flere man treffer jo bedre er det, sier infoansvarlig i Kondomeriet, Kjersti Antonsen. Det er likevel et problem for mange å vite hvordan man skal føle seg frem, og hva som er greit å dele.

En som fikk merke dette på kroppen var stabssjef ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Han måtte ut i mediene og dementere utsagnet «to norske idioter i Kongo» etter at den sleivete kommentaren hans om nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland, som er fengslet i Kongo, skapte rabalder etter at han publiserte dette på sin private twitterkonto.

- Jeg merket fort at det er naivt å tro at man kan skrive hva man vil som privatperson. Twitter og kafé er ikke det samme, jeg fikk i hvert fall en kraftig lærepenge. Han sier selv at det var en idiotisk melding å komme med i det offentlige rom, og sier at han skal slutte å twitre som en idiot. Han sier at han ville twitret helt annerledes hvis han hadde brukt Oslosenteret sin logo, fordi arbeidsgiverens logo legger en del føringer og begrensninger på hva man kan tillate seg å ytre.

- Jeg er på Twitter som privatperson, mens vi har en egen Twitterprofil for Oslosenteret. Vi synes at det er en bra måte å gjøre det på, men det finnes ingen fasit. Det som er riktig for oss behøver ikke å være riktig for andre. Det kommer helt an på hva man vil oppnå. Selv om han twitret som privatperson, trådde han feil i forhold til sin rolle, og det er mange lignende eksempler der ute.

Ansikt mer effektivt enn logo

Det er viktig å tenke over hva man vil og hvor man vil, før man tar beslutningen om hvordan man vil fremstå.

- Det går an å kommunisere på begge måter, men jeg har mest tro på den som inkluderer menneskelige relasjoner, fordi en dialog med mennesker vil alltid være mer virkningsfull. Alt handler om å finne en balanse, lage en kanal videre til menneskene, og være åpen for dialog. En upersonlig tilværelse lykkes ikke, påstår Helland.

- Særlig politikere har vanskelig for å vurdere hvor mye man skal slippe folk inn, fordi vi har en lang tradisjon for private politikere. De har vanskelig for å finne balansen. En politiker må jo snakke politikk og tenke på sin egen profil, men det er samtidig greit og nyttig å vise seg som et menneske også.

- Hvordan man velger å bruke de sosiale mediene og hva som er mest virkningsfullt kommer an på bedrift. Men jeg har tro på at et ansikt skaper mer respons enn en logo alene fordi man skaper et personlig forhold, sier Hov. Og det er mange ulike eksempler på hvor forskjellig det kan gjøres der ute.

Kjersti Antonsen i Kondomeriet blander både jobb og private opplevelser, og bruker sitt ansikt, men navnet til bedriften på sin profil. - Personlig synes jeg det er mer interessant å følge med på personligheter enn bedrifter, det er noe av grunnen til at jeg valgte å bruke firmanavnet vårt istedenfor mitt eget, og et bilde av meg isteden for en logo.

- I sosiale medier er det viktig å komme med noe mer enn reklame for egne produkter. Da blir fort innholdet litt mer spiselig, litt mer folkelig og mye mer interessant. At man «vet hvem man snakker med» er viktig.

- Det er fint om man klarer å representere selskapet på en personlig måte, noe som innebærer at du klarer å uttrykke deg om din personlige mening om noe som er relatert til selskapet du representerer. Det private som går på hva du spiste til middag og hvilken film du så i går kveld er ikke effektiv kommunikasjon, og bør unngås, sier Hedløv.

Anders Fagerjord mener likevel at mange glemmer noe av det viktigste. - Nettsamfunn handler om å dele. Du må derfor gi noe som har kostet litt å lage og som har verdi for de som mottar det