Bratt lærekurve

Da Trond Bentestuen tok over som kommunikasjonsdirektør for DnB NOR 1. januar 2008 forventet han et krevende år. Det ble et år med en fullskala finanskrise, anklager om innsidehandel og misnøye rundt renteendringer. Krevende var bare forbokstaven. - Jeg har hatt en relativt bratt lærekurve kan du si, kommenterer han tørt. Tidspunktet han valgte å komme inn i finansnæringen kunne med andre ord vært noe bedre, og det hektiske året ble sparket i gang med finansuro.

Ny virkelighetsforståelse
Fjorårets begivenheter føles fortsatt nært for kommunikasjonsdirektøren, spesielt siden finansuroen på ingen måte har lagt seg enda. Av den grunn velger han ordene sine med omhu når han prøver å oppsummere et av DnBs tøffeste år noen sinne. Etter hvert som tilliten mellom bankene ble svekket, ble også kredittmarkedene påvirket. Tilgangen på en banks viktigste råvare, penger, ble dårligere, og man kunne se at den tiltagende uroen var på vei mot en fullskala finansiell krise. DnB NOR så dette, og i følge Bentestuen ble det bankens viktigste jobb å kommunisere en ny virkelighetsforståelse til de interessentene som ville bli påvirket. - Vi måtte få frem hva som var i ferd med å skje i finansverdenen globalt. At tilgangen på kreditt var trangere enn den noen sinne hadde vært, og at det ville få konsekvenser.

Vendepunktet
Konsekvenser fikk det. Den 15. september kommer meldingen om at investeringsbanken Lehman Brothers har store vanskeligheter. Den samme helgen kommer beskjedene om at forsikringsgiganten AIG, og den velkjente investeringsbanken Goldman Sachs trengte statlig støtte for å klare seg videre. Amerikanske myndigheter redder Goldman Sachs og AIG, Lehman Brothers tryner. Dette var det store vendepunktet. Over natten stengte de globale pengemarkedene og det ble umulig å få tilgang på penger for bankene. Grep måtte tas, og behovet for kommunikasjon ble udiskutabelt. - Vi hadde allerede jobbet døgnet rundt i en måned, vi da. Vi hadde gjort en jobb mot myndigheter, og mot organisasjoner for å kommunisere hva vi mente kom til å skje. Etter fallet til Lehman Brothers var det vår plikt som Norges største bank å si ifra hvor dette bar av sted hvis det ikke skjedde noe. Det gjorde vi, og da var helvete løs, erindrer han. Mangelen på konkrete tiltak fra myndighetene i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet i september var katalysatoren for at DnB NOR valgte å gå ut og kreve tiltak. For selskapet selv var situasjonen alvorlig, men for banknæringen generelt var det katastrofalt. Bentestuen og hans stab lyktes i sin kommunikasjon, og regjeringen lanserte en krisepakke for næringen i oktober 2008, men DnBs problematiske år var ikke over der.

911
Den 23. oktober sender Trond Bentestuen ut en sms til alle sine ansatte. SMSen inneholder tre tall, og betydningen av dem er umulig å misforstå. Økokrim står i lobbyen på hovedkontoret på Aker Brygge, det er razzia, tallene er 911, det er krise! Det var beskyldninger om innsidehandel i forbindelse med den lanserte bankpakken som førte til at Økokrim fattet interesse. Det faktum at DnB solgte obligasjoner for drøyt 2,3 milliarder kroner kun få dager før redningsplanen ble offentlig kjent, var det største ankepunktet. En time etter at razziaen ble kjent var det et sted mellom 20 og 30 journalister på plass utenfor hovedkontoret. Det var ville tilstander og journalister og fotografer prøvde blant annet å ta seg inn forbi sperringer og inn i DnBs lokaler. Bentestuen husker denne dagen som en av de villeste i hans karriere. - Når sånt skjer er det lite kollokviegrupper, lite samråd. Det som telte var knallhard ledelse, knallharde beslutninger. Da var det bare å glemme å ta frem store krisepermer fra hylla og begynne å lese, du må stole på dine egne vurderinger i den aktuelle situasjonen. I tillegg må du ha ressurspersoner rundt deg som du vet kan bidra, forklarer han. Dagen var ekstrem, men den relativt ferske kommunikasjonsdirektøren hadde tunga rett i munnen og satte opp en liste med klare prioriteringer. - I en sånn situasjon er det for meg ekstremt viktig å ha god dialog med sjefen, videre var det også ekstremt viktig å håndtere media riktig. For oss var det ikke et valg å la mediene vente to timer på å få svar.

Ikke få panikk
For å temme medias ekstreme informasjonsbehov holdt Bentestuen en improvisert pressekonferanse på trappen utenfor hovedkontoret. Dette bidro ifølge han selv til å dempe aggressiviteten mot organisasjonen, samtidig ga det dem et nødvendig pusterom. Han mener nøkkelen til god håndtering av en slik situasjon ligger i å ikke få panikk. Gjennom klar og rolig ledelse styrte han troppene gjennom dagen, og oppslagene som oppsto i ukene etter. Uker han har lært mye av. - Rent kommunikasjonsfaglig er nok denne dagen meget interessant, både i forhold til hva vi gjorde og hva som kunne vært gjort, men jeg mener vi håndterte den situasjonen bra, konstaterer 39-åringen. Målinger gjort i ettertid bekrefter at Bentestuens og hans avdeling håndterte saken meget bra. Omdømmemessig ble ikke finanskonsernet nevneverdig påvirket, og de har fått gode tilbakemeldinger på håndteringen av situasjonen både internt og fra mediene.

Dårlig timing
Selv om dette var den mest dramatiske enkelthendelsen for konsernet i 2008, er det problematikken rundt rentesetting og bråket i forbindelse med dette som har påvirket DnBs omdømme mest i negativ forstand. For finanskrise og innsidebeskyldninger ble avløst av bråk rundt renteutvikling. Det var da Norges Bank satte ned den såkalte styringsrenten at bråket begynte. Da styringsrente og pengemarkedsrente er to forskjellige variabler, kunne ikke DnB bankfaglig forsvare en rentenedsettelse. Et samlet politikerkorps var imidlertid av en annen oppfatning, og blant annet finansminister Kristin Halvorsen var ute og kritiserte banken for sin rentepolitikk. Bentestuen ser i ettertid at man kommunikasjonsmessig kunne håndtert den situasjonen annerledes. - I ettertid er det ikke vanskelig å forsvare at vi bankfaglig opererte riktig, men kommunikasjonsmessig gjorde vi en for dårlig jobb. Sannsynligvis burde vi forstått at timingen for de rentejusteringene vi gjorde var uheldig. Med tillit som hovedverktøy Bråket rundt rentesettingen ble også preget mye av pressens oppfatning av saken. Selv om norsk finanspresse har fått mye kritikk av næringslivsledere for manglende kunnskap, holder Bentestuen fast på at hans forhold til journalister er godt. Han trekker frem miljøer i Finansavisen, Dagens Næringsliv og Aftenposten som eksempler på de med god forståelse for mekanismene innenfor finansverden. - Problemene oppstår når medier som normalt ikke omtaler denne næringen begir seg ut på store turer for å forsøke å gjøre det, da kommer det mye unøyaktigheter og feil. Men jeg velger å si det sånn at det er vårt ansvar å bidra til at de forstår dette på best mulig måte, konstaterer han. For Bentestuen har tillit vært et nøkkelord når det kommer til pressekontakt, og for å skape dette har han hatt et fokus på å bygge relasjoner til enkeltjournalister. Dette har han også lyktes med, og han kan fortelle at han ved enkelte anledninger har blitt invitert til redaksjoner for å forklare de komplekse finansmarkedene. - Dette må vi som bransje påta oss ansvaret for å utdanne norske journalister på, jeg mener det er en viktig jobb. At man som journalist ikke er ekspert er helt greit så lenge man er åpen på det, da vet jeg hvor jeg skal begynne, smiler han.

- Slutt å sutre
Tillit er noe Bentestuen har hatt som hovedverktøy gjennom hele karrieren, og med den statusen kommunikasjonsavdelingen har i DnB har det vært lett å implementere dette i organisasjonen. At ikke alle kommunikatører nyter like stor status i alle landets bedrifter, mener kommunikasjonsdirektøren i stor grad må skyldes dem selv. Han ber kommunikatører slutte å sutre. - De må heller forklare hvorfor de skal ha plass ved ledelsesbordet, hvorfor det man driver med er viktig. Man må vise hvordandet er verdiøkende for den virksomheten det opereres innenfor, enten det er offentlig eller privat sektor. Selv har han av Dagens Næringsliv blitt beskrevet som konsernsjef Rune Bjerkes alterego. Bentestuen selv mener at et nært forhold til konsernsjefen er avgjørende for at han skal kunne gjøre en god jobb. Han påpeker at spesielt ekstern kommunikasjon er meget nært knyttet til ledelsen av et selskap. - Jeg ser at det kan være forskjellig i andre virksomheter, men for oss er det jo åpenbart. Ingen vil stille spørsmål ved at jeg er en del av ledelsen i dette selskapet, forklarer 39-åringen.

Forventer ikke rolige dager
Han planlegger også å forbli i ledelsen i årene fremover, selv om han på ingen måte tror at det vil bli rolige år. Eksperter har spådd at ringvirkningene av finanskrisen vil bli meget merkbare for norsk næringsliv. For om finansbedriftene ble rammet av den sviktende tilliten i markedet, vil de realøkonomiske virkningene komme for fullt det kommende året. Dette er også Bentestuen klar over. - 2008 var preget av store enkelthendelser, og de vil det kanskje ikke bli like mange av i 2009. Men at det vil bli et hektisk år for de som jobber med kommunikasjon innenfor finans, det kan jeg garantere!