Bundet av fagetatene

I Bergen er informasjonssjefen avhengig av økonomisk støtte fra fagetatene for å utgi kommunens informasjonsavis. Da byen ble rammet av Giardia i november måtte bergenserne nøye seg med informasjon via media og på internett. Magesjauen i Bergen aktualiserer et viktig prinsipielt spørsmål om ansvaret for offentlig informasjon. Først et lite tilbakeblikk. Bergen 29. oktober 2004: Haukeland sykehus aner uråd. Prøvene til 27 magesyke bergensere viser tegn til parasitten Giardia lambila. Bergen kommune varsles om en mulig epidemi. Smittekilde: Ukjent. I løpet av de nærmeste to ukene blir ytterligere 600 bergensere smittet. Kommuneingeniører saumfarer vannledningsnett, tester drikkevann og går på befaring i gamle kloakkanlegg på jakt etter giardiakilden.

Kok drikkevannet!
Å konkurrere med en løpsk parasitt er en krevende affære, også for en erfaren informasjonsstab. - Det var et vannvittig trøkk, forteller informasjonssjef i Bergen kommune Robert Rastad og sikter til de første dagene etter at utbruddet var et faktum. Mandag 2. november oppretter Bergen kommune en krisegruppe. To informasjonsrådgivere fra kommunens informasjonsavdeling er med, i tillegg til representanter fra helsevern-, vann- og avløpsetaten, byrådsavdeling for helse og omsorg og det statlige Mattilsynet. Sammen skal de sette i verk nødvendige tiltak for å hindre spredningen av den ivrige parasitten. Strategien var enkel; mest mulig åpenhet. Dette var det full enighet om både i kommunens ledelse og i krisegruppen. - Vi skulle være offensive og gå ut med informasjon til media så raskt vi hadde noe nytt, forteller Rastad. - Problemet i begynnelsen var at vi ikke visste hva som var smittekilden. Parasitten hadde allerede fått et solid forsprang. Det gikk tre dager før Svartediket, landets eldste vannanlegg, ble utpekt som smittekilde og omdøpt til Giardiasjøen. Da var allerede 200 bergensere registrert smittet. Fredag 6. november kom meldingen om at 25 000 sentrumsbeboere, i tillegg til turister, studenter og arbeidstakere i sentrum måtte koke drikkevannet.

Prioriterte internett og media
Mediene og kommunens nettside pekte seg ut som hovedkanaler for informasjon. Innsatsen var omfattende. Knappe timen etter at Svartediket var pekt ut som smittekilde, ble en egen Giardiaside lagt ut på kommunens nettsider. Det ble arrangert daglige pressekonferanser og sendt ut en rekke pressemeldinger. - I tillegg var vi aktivt i kontakt med både radio, tv, aviser og nettredaksjoner flere ganger daglig i den mest hektiske perioden, forteller Rastad. - Fordi aktiv og fortløpende informasjon ble valgt som strategi, ble budskapet oppstykket og fragmentert. Vi ønsket derfor å samle all informasjon fra kommunen på ett sted og sørge for helhetlig informasjon, sier Rastad. Informasjonsavdelingen besluttet å lage en ekstrautgave av Bergenseren, med Alt om vannet ditt som tema. Siden avdelingen ikke har egne budsjettmidler til produksjon, ble de aktuelle kommunale etatene og avdelingene med på et spleiselag. De sørget for 3/4 deler av utgiftene og fikk dermed også siste ord på innholdet. - Det var uenighet om en del vinklinger i avisen. Vi klarte ikke å bli enige om felles informasjon som de ulike etatene kunne slutte opp om, sier informasjonssjefen som til slutt satte foten ned for avisa. Da var det gått så lang tid den ikke ville nå bergenserne før jul. I ettertid mener han det var en feil beslutning. - Jeg skulle nok vært tydeligere og presset denne informasjonen igjennom. - Hva dreide uenighetene seg om? - Alle var enige om at åpenhet var viktig, men vi hadde ulike syn på hvordan kommunen skal informere. Fagetatene har tradisjon for å være saksorientert, mens vi er mer opptatt av gjøre teksten forståelig og av å være frie i forhold til hvilke formuleringer som brukes.

Savnet skriftlig informasjon
Samtidig ble stadig flere bergensere sengeliggende. Mange gav blaffen i kokepåbudet. 14. november viste en meningsmåling at fire av ti sentrumsbeboere er misfornøyde med informasjonen de har fått fra kommunen. De får støtte fra Forbrukerrådet som mener at abonnentene som har fått forurenset vann burde blitt informert ved oppslag i gatene eller gjennom løpesedler. Kommunen vurderte å sende ut skriftlig informasjon til de berørte sentrumsbeboerne, men lot være fordi sitasjonen endret seg fra dag til dag. - Vi risikerte at informasjonen var utdatert før den kom i postkassa. Dessuten fikk vi formidlet svært mye informasjon gjennom media. I tillegg viste en fersk undersøkelse at 85 prosent av de som tok kontakt med kommunen har tilgang til Bergen kommunes nettsider. Derfor følte vi oss trygge på at vi nådde ut til en stor del av byens befolkning. Tiden jobber med kommunen. 19. november meldes det om at smitten er på retur. Kommunen har startet rehabilitering av en rekke offentlige kloakkrør og 50 husstander har fått påbud om å utbedre sine avløpsanlegg. 21 desember friskmeldes vannet fra Svartediket. Totalt ble over 1300 mennesker rammet av giardiaepidemien, som er den største i nyere tid i Europa. Prislappen kom på nesten 45 millioner kroner. Av disse kan hundre tusen kroner spores tilbake til seksjon for informasjon.

Kilder:
Bergens Tidende
Bergenseren (januar 2005)
www.bergen.kommune.no
Bergen kommunes evalueringsrapport av giardiaepidemien (februar 2005)</i>

Fakta: Giardiabakterien

Giardiainfeksjon er forårsaket av en parasitt som lever i tynntarmen hos dyr og mennesker. Parasitten finnes både i jord, mat og vann. Typiske symptomer er diaré, gass- og luftsmerter, magekramper og kvalme. Oftest varer smertene i to til seks uker, i noen tilfeller også lenger. Parasitten behandles med antibiotika.

Informasjonsinnsats fra kommunen:

• Etablerte egen nettside om giardia: 45 000 brukere daglig
• Opprettet kontakttelefon: 700 henvendelser daglig
• Laget brosjyrer på 12 språk myntet på fremmedspråklige miljøer
• Kommunen tok direkte kontakt med arbeidsplasser, hoteller og restauranter
• Arrangerte daglige pressekonferanser og sendte ut en rekke pressemeldinger •
• Omfattende mediekontakt
• Kommunale kunngjøringer i lokalpressen