Stor tro på egen påvirkningskraft

Resultatet viser at de informasjonsansvarlige er noe flinkere enn lederne til å se muligheter i kontakten med pressen. 95 prosent av de informasjonsansvarlige opplever i ganske eller meget stor grad mulighet når en journalist tar kontakt, mot 81 prosent av lederne.

Det er da også flere informasjonsansvarlige enn ledere som sier de eller deres virksomhet faktisk klarer å påvirke utfallet av kontakten med journalistene, altså innholdet i mediedekningen. 77 prosent av de informasjonsansvarlige mener de klarer å påvirke resultatet i ganske eller meget stor grad, mot 56 prosent av lederne. Til tross for dette, er det noen flere informasjonsansvarlige enn ledere som sier at de har opplevd at medieoppslag har bidratt negativt til bedriftens økonomiske resultater og svekket bedriftens omdømme.

- Trolig dreier dette seg om at de informasjonsansvarlige er mer fokuserte på omdømme enn lederne er, og at de dermed legger merke til påvirkningen i større grad. Jeg tror ikke alle mindre bedrifter, der det i hovedsak er lederen som har svart, er så bevisste på omdømme, sier Erik Dalen, administrerende direktør i Synovate.

Vurderer journalister ulikt
De spurte i undersøkelsen er stort sett positive til journalistenes fremtoning, forberedelser og profesjonalitet. Men samtidig er mange kritiske til journalistenes kunnskapsnivå, etikk og arbeidsmetoder. Undersøkelsen viser blant annet lav tiltro til journalistenes kunnskap om næringsliv.

- En av fire mener det generelle kompetansenivået om økonomi og næringsliv er for dårlig blant norske journalister, påpeker Per Høiby, tidligere administrerende direktør i JKL. Det er særlig lederne som trekker ned vurderingen av journalistene. 35 prosent av dem mener journalistene ikke er kompetente, mot 23 prosent av de informasjonsansvarlige. Men her finnes flere motstridende funn i undersøkelsen. Samtidig er det nemlig flere ledere enn informasjonsansvarlige som har et godt inntrykk av journalistenes regnskapsforståelse. Og mens informasjonsansvarlige i noe større grad enn lederne opplever mediedekningen som korrekt, sier flere informasjonsansvarlige enn ledere at de har opplevd at uttalelsene deres har blitt tatt ut av sin sammenheng.

- Generelt kan slik inkonsistens tolkes som at respondentene er usikre. Vi er inne på et område hvor det finnes myter og fordommer som ikke nødvendigvis stemmer med realiteten, kommenterer Erik Dalen, men legger til: - Inkonsistensen kan også skyldes ulike erfaringer med ulike journalister. Eller kanskje anser man en journalist som kompetent selv om vedkommende ikke har inngående forståelse av regnskap.