Etikkråd ser dagens lys

Det nye rådet ledes av Kommunikasjonsforeningens leder Elin Kleven. Med seg har hun Hans Wilhelm Gullestad, informasjonsrådgiver i Nor PR i Bergen, Siv Anniken Røv, kommunikasjonsdirektør i Trondheim kommune, Øyvind Ihlen, post.doc.-stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Wibecke Brusdal, kommunikasjonsdirektør i AF Gruppen.

- Vi skal bistå egne medlemmer i vanskelige etiske spørsmål. De kan allerede nå kontakte oss på telefon, via mail eller ringe Kommunikasjonsforeningen. Vi gjør en gratis dugnadsinnsats fordi diskusjoner om etiske dilemmaer er både viktige og interessante, sier Kleven. På Kommunikasjonsforeningens nye nettsider vil det snart komme et etisk forum, samt kontaktinformasjon til Etikkrådet.

- Responstiden vår avhenger av hva slags sak det dreier seg om. Noen ganger kan vi gi umiddelbar respons, andre ganger kan det tenkes at vi må bruke tid for å diskutere oss i mellom. Medlemmene i Etikkrådet har lang fartstid i kommunikasjonsbransjen, og bør være kvalifiserte diskusjonspartnere, mener Kleven. Selv har hun jobbet som kommunikasjonssjef i flere virksomheter, og har nettopp tiltrådt en nyopprettet stilling som leder for samfunns- og myndighetskontakt i If.

Kommunikasjonsforeningens etiske prinsipper ble vedtatt på forrige landsmøte. Samtidig vedtok landsmøtet å opprette et etisk råd. Foreløpig har Etikkrådet kun hatt ett møte. Det har fått mandat og skal utarbeide en strategi.  Elin Kleven mener at riktige etiske avgjørelser først og fremst er en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ansvaret for å ta de riktige etiske valgene ligger i virksomheten. Medlemmene i Etikkrådet kan være gode diskusjonspartnere innenfor etiske problemstillinger, men gir ikke råd i juridiske spørsmål og kan ikke holdes juridisk ansvarlige. For mange kan det være vanskelig å diskutere sensitive opplysninger med utenforstående. Kleven legger vekt på at Etikkrådet har taushetsplikt.

Aktive i samfunnsdebatten
- Vi ønsker også å være aktive i samfunnsdebatten, og vil selv bidra til å sette agenda. Det er viktig at kommunikatørene er synlige i etiske spørsmål som angår dem selv, mener Kleven.
- Er Kommunikasjonsforeningen sent ute når det etableres Etikkråd først i 2008?
- Kommunikasjonsforeningen har alltid vært opptatt av å diskutere etikk, og har tatt opp temaet på flere seminarer. Nå forsterkes arbeidet, sier Kleven. Hun vektlegger at etikk er en naturlig del av omdømmeproblematikken. Som kommunikatør kan man oppleve å måtte forsvare virksomheten sin i mediestormer. Etikkrådet kan være diskusjonspartner for kommunikatører som vil jobbe profesjonelt med etikk og omdømme. Selv om ledelsen har det overordnede etiske ansvaret, kan kommunikatørene ha en pådriverrolle.

Bør Kommunikasjonsforeningen ha sterkere virkemidler enn et Etikkråd? Pressen har jo ”Vær varsom plakaten” og Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Vi er på god vei til å lage mer konkrete retningslinjer, men enhver virksomhet må ha egne etiske regler. Vi kan ikke pålegge medlemmene våre retningslinjer, men være pådrivere og skape arena for diskusjon. Det viktigste er å utvikle medlemmene faglig ved å sette fokus på etikk, sier Kleven. Hun mener Etikkrådet også kan bidra til å styrke etikk som fag innenfor kommunikasjonsutdanningene.

God etisk standard
- Hvordan er den etiske standarden blant kommunikatører?
- Jeg er stolt av bransjen vår. Den etiske standarden er god. Selv har jeg et stort nettverk blant kommunikatørene. Jeg kjenner dem som reflekterte, dyktige mennesker som gjør en stor innsats for å opprettholde en god etisk standard. De vet at åpenhet, ærlighet og oppriktighet er bærebjelker, og at sannheten kommer for en dag. Jeg kjenner ikke noen som vil råde ledelsen i sin virksomhet til å lyve. Selvfølgelig finnes det råtne egg i enhver kurv. Det viser enkelte medieoppslag. Men jeg tror ikke det er de råtne eggene som preger vår bransje.

Hvilke etiske spørsmål tror du kommunikatørene opplever som de vanskeligste?
Det er nok grad av åpenhet. Mange ønsker ikke alltid å vise et balansert bilde av virkeligheten. Vi vil jo komme med de positive budskapene, ikke eksponere de negative, tror Kleven. Hun vektlegger betydningen av å være ærlig, etterrettelig, og bidra til at de ansatte følger lover og forskrifter. Det kan også være vanskelig å være ydmyk nok i forhold til kunder og omverden. Sjelden lønner det seg å stå stille når man tråkker i salaten. Vi må ikke være redde for å vise vilje og evne til å rydde opp og endre adferd.

Kleven tror noen kan fristes til å gå for langt i ønsket om å oppnå økonomiske eller politiske mål. Kommunikatører har gjerne mye kunnskaper og stor påvirkningskraft. Det er et tungt samfunnsansvar å påvirke andres adferd og holdninger. Når store verdier står på spill, og kommunikatørene sitter nær ledelsen, kan noen være villige til å bruke uheldige virkemidler. Det kan jo tenkes at det er umulig å nå målene hvis man ikke er uetterrettelig.

Elin Kleven har ennå ikke opplevd at kommunikatører har fortalt henne om mulige lovbrudd, men hun ser ofte at kollegaer i bransjen fortviler fordi ledelsen i deres virksomheter ikke er åpne og legger seg flat når det er nødvendig. Kleven har heller ikke opplevd at mange kollegaer kan betegnes som varslere, men berømmer dem som tør å være det.